- Vegloven må endres

- Alta-ulykken viser at dårlig veistandard kan ha fatale konsekvenser. Dagens veglov stiller absolutte krav til bil og fører, men ikke til veiene. Vegloven må nå endres.

Det mener Opplysningsrådet for Veitrafikken.

- Vegloven er overmoden for revisjon. Det er uakseptabelt å legge alt ansvar på føreren, ikke minst i lys av det økende forfallet på norske veier. Det må fastsettes ufravikelige kriterier for når det ikke er forsvarlig å kjøre på en vei, slik at vi unngår ulykker der veistandarden i seg selv er den utløsende årsaken, sier Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Hun mener at det må defineres ufravikelige og bindende minstestandarder for veikvalitet.

- Standardene må reflektere et akseptabelt sikkerhets- og fremkommelighetsnivå på offentlige veier. Det må være et offentlig ansvar å påse at kravene blir overholdt, gjennom opprettelsen av et uavhengig tilsynsorgan med et klart mandat og myndighet. Dette fordrer at det defineres konkrete tiltak ved avvik fra minstestandardene, herunder frist for utbedring, begrensninger i bruk, som for eksempel kolonnekjøring, og i verste fall stengning av veien. OFV støtter ikke en utforming av standardene som vil utløse privatrettslige erstatningssøksmål fra bilister eller andre trafikanter, sier hun.

Rapporten om Alta-ulykken fra Statens havarikommisjon for transport viser at spor i asfalten som er nesten 5 centimeter dype er uforsvarlige. Statens vegvesen klassifiserer veier med spor på 2,5 centimeter som svært dårlige.

- Kravet bør være at spordybden ikke overstiger 2,5 centimeter. Dette støttes av en rapport fra Transportøkonomisk insitututt, der det går frem at begynnende spor og dype spor på mer enn 2,5 centimeter gir økt ulykkesrisiko, sier Femoen.

- Krav til spordybde er et eksempel på en nødvendig minstestandard for veivedlikehold. Midtrekkverk på sterkt trafikkerte veier er et annet eksempel på aktuelle krav. Ved bygging av nye veier bør det også settes absolutte krav til stigning og kurvatur, sier hun.