Stor interesse rundt Lofoten-tunneler

Store deler av olje- og gassforekomstene skal nå være tatt ut på norsk sokkel. En del nye ressurser er lokalisert, men foreløpig ikke tatt ut. En god del letevirksomhet må også til for å lokalisere flere forekomster man forventer skal ligge der.

Spørsmålet er om politikerne ønsker å ta valget for en satsing i de mest sårbare områdene, som i Lofoten/Vesterålen.

Byggenæringen mener de har løsningen på utfordringene. Fjellsprengningsmiljøet mener en tunnel under havoverflaten vil sikre et trygt uttak av forekomstene i Lofoten/Vesterålen.

Det har i den senere tiden vokst frem stor interesse rundt tunnelplanene, og engasjementet rundt konseptet er stort både blant fagfolk og politikere.

Positive
– Dette er veldig spennende. At dette er morgendagens løsning er det liten tvil om, sier Ivar Kristiansen (H) som sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for Nordland. Han mener Lofoten/Vesterålen er skreddersydd for en tunnelløsning.

– Deltakerne på seminaret ga et troverdig bilde av konseptet. Aktørene som deltok er på sine områder definitivt blant de beste i hele verden. Når konseptet attpåtil er konkurransedyktig økonomisk, samtidig som løsingen gir en risiko tilnærmet 0, må vi se nærmere på dette, utdyper Kristiansen. Han mener konseptet fortjener større politisk oppmerksomhet.

– Jeg vil jobbe for å bringe dette videre både til Olje- og energikomiteen og Nordlandsbenken på Stortinget, sier Kristiansen.

Han er klar på at Norge burde få til et slikt konsept, og er glad for at kompetansen til å klare dette finnes i Norge.

– Dette kan også bli en stor eksportvare å ta med til utlandet, mener Kristiansen.

Også stortingsrepresentant Anne-Marit Bjørnflaten (Ap) mener dette er et spennende prosjekt. Hun vil nå ta med seg tunnelalternativet som et innspill i et Lofoten/Vesterålen-kompromiss.

– Det er et veldig spennende prosjekt som kan være med på å danne kompromier i forhold til utvinning i Lofoten/Vesterålen, sier Bjørnflaten til Byggeindustrien.

Hun peker på at Norge hele tiden har ligget foran innen petroteknologi.

– Det må vi ha ambisjoner om fortsatt å være, sier hun. Bjørnflaten vil ta med seg forslaget videre til partiledelsen.

– Ekspertene må selvsagt se på de tekniske utfordringene. Så må vi se de økonomiske investeringene oppimot en lavere risiko for utslipp, sier Bjørnflaten. Hun peker også på at en tunnelløsning heller ikke vil påvirke fiskerinteressen i området.

– Dessuten er det positivt at det Nordnorske miljøet har tatt tak i dette, legger Bjørnflaten til.

Ikke ny tanke
Tanken om å bruke tunneler til å hente ut olje- og gassforekomster er ikke ny. På 1980-tallet ble det utredet om det var mulig å drive tunneler ut på kontinentalsokkelen og drive olje- og gassproduksjon fra fjellhaller (Troll i fjell). Konklusjonen den gangen var at dette var teknisk mulig, men at dette var for langt fra land.

De fleste husker også det imponerende prosjektet som AF og Mika gjennomførte med ilandføringen på Kollsnes og som på mange måter bygger på denne teknologien. Dette prosjektet ble også gjennomgått på temamøtet tirsdag.

Det siste året har LNS sammen med oljeselskapet North Energy og det fremste fagmiljøet i landet sett på hvordan man kan drive tunneler fra land i Lofoten/Vesterålen og ut på kontinentalsokkelen.

– Det er ikke noen tekniske uoverkommelige vanskeligheter med å få til en slik løsning. Det kan benyttes kjent teknologi rundt alle forhold av utbyggingen, sier Frode Nilsen, leder for internasjonal komité i NFF og direktør i LNS til Byggeindustrien.

– Det er bare flere ulike grener av kjent teknologi som settes sammen til et unikt prosjekt, legger han til. Han sier at konseptet med en undersjøisk tunnel er noen fjellsprengingsmiljøet vil jobbe hardt med å fronte i tiden fremover.

30 km
På samlingen tirsdag var flere fagpersoner på podiet og fortalte om spennende løsninger og prosjekter som er valgt på andre teknisk vanskelige oppgaver. Dette viser at det finnes kunnskap i Norge til å gjennomføre et slikt prosjekt.

Professor Eivind Grøv ved NTNU/SINTEF, som også er formann i NFF, gikk nærmere inn på løsningen rundt konseptet.

Blåtind-forekomsten utenfor Lofoten ligger 30 km ut og ligger på 150 meters dyp. De ser for seg tre tunnelløp ut til forekomsten; en for rør, en for frakt av ustyr og en for frakt av personell. Disse tre er planlagt drevet samtidig, med tre TBM-er. De optimale maskinene til å ta unna jobben som ønskelig finnes ikke i dag, så dagens modeller må moderniseres noe for å klare det.

Selve tunnelene som skal drives med TBM er 22 kilometer hver. I fjellhallene i tilknytning til tunellene vil det benyttes tradisjonell drill and blast-teknologi. Her skal selve oljeboringen og produksjonen foregå.

Beregninger viser at det vil ta 211 uker å fullføre løsningen.

Grøv forteller at en løsning med tunneler ut til forekomsten i utgangspunktet er litt dyrere enn om man benytter andre og mer vanlige løsninger.

Andre gevinster er imidlertid så klare at fjellsprengningsmiljøet mener at denne løsningen er den beste.

– Det er et fullt ut gjennomførbart prosjekt, legger Grøv til.

Frode Nilsen trekker frem flere fordeler med uttak av forekomsten i Lofoten via tunnel:

1. Ingen arealkonflikt på havet. Fiskeriene vil kunne fortsette uhindret videre.

2. Ved en eventuell ukontrollert utblåsning vil produksjonshallene kunne lukkes. Produksjonshallene vil da brukes som ”nye” oljebrønner. Scenarioer som det vi ser i Mexico-gulfen er utelukket. 3. Helt uavhengig av værforholdene.

4. Betydelige besparelser ved å drive et oljefelt fra land istedenfor til havs. Landbasert utstyr langt rimeligere enn oljerigger til havs, langt lavere kostnader med transport av utstyr, materialer og personell.

5. Langt lavere kostnader med stand-by beredskap.

6. Eventuell CO2-lagring i reservoar kan utføres på en billigere og enklere måte.

7. Dette kan bli en betydelig norsk eksportartikkel for fremtiden.