Ytterlige fall for Norges konkurranseevne

Norge har falt fra 14. til 17. plass når man sammenlikner konkurranseevnen til 60 ulike land og regioner. Det viser IMDs konkurranseevnerapport for 2004.

IMD World Competitiveness Yearbook 2004 blir offentliggjort fredag 7. mai. I 1997 plasserte vi oss i verdenstoppen med en femteplass. Siden den gang har konkurranseevnen blitt svekket. IMD sammenlikner opptil 300 ulike indikatorer og rangerer landene ved hjelp av disse. Flere årsaker Grunnen til at vår konkurranseevne er svekket skyldes mange forhold. Når det gjelder myndighetenes evne til å gjennomføre politiske vedtak som fremmer konkurranseevnen, kommer Norge på en 17. plass totalt. - Den lave plasseringen skyldes blant annet et høyt skatte- og avgiftsnivå, høye subsidier, dårlige investeringsinsentiver for utenlandske investorer og en ledighetspolitikk som ikke oppmuntrer til å lete etter arbeid, sier NHOs sjeføkonom Tor Steig. Dårlig på lønnsomhet og innovasjon Når IMD sammenlikner bedriftenes og næringslivets evne til å drive lønnsomt og innovativt, kommer vi så lavt ned som en 27. plass. - Dette skyldes at vi nesten har verdens høyeste lønnsnivå, lave arbeidstimer, for lite entreprenørskap, for liten internasjonal kompetanse hos lederne og for liten åpenhet for andre kulturer og nye ideer, sier Tor Steig. Bedre på IKT og utdanning Norge har lenge ligget lavt når det gjelder håndtering av teknisk vitenskapelige utfordringer og utfordringer knyttet til vår infrastruktur. I år skårer vi imidlertid bedre her enn tidligere år. Norges plassering på en 11. plass totalt skyldes stor og god utbredelse av IKT, høyt utdanningsnivå og god grunnskoleutdanning. - Det som trekker oss ned skyldes for lite satsing på og interesse av tekniske fag i skolene, for få unge i forhold til eldre befolkning, for lite satsing på veier og høye internettkostnader, sier Steig. Ifølge NHOs sjeføkonom må følgende tiltak til for å bedre vår konkurranseevne i 2004: * Fjerne formuesskatten for å styrke det private eierskapet i norsk næringsliv * Fondere deler av pensjonen for å styrke det private kapitalmarkedet * Ha en lønnsutvikling som gjør bedrifter i Norge mer konkurransedyktige * Ha et nivå på FoU som minst ligger på linje med OECDs gjennomsnitt * Fjerne flaskehalser i transportkorridorene der hvor investeringene er lønnsomme