Anledning gjør tyv

Jeg mener det riktig å hevde at: Der det finnes en mulighet, der sannsynligheten for å bli tatt er lav og konsekvensen liten i forhold til gevinsten ved å lykkes, vil også ulovligheter skje. Mer naiv er jeg ikke. Dette er uavhengig av bakgrunn, sosial tilhørighet, kjønn, etnisk bakgrunn eller utdannelsesnivå. Det skjer rett og slett hyppigere i bransjer hvor vilkårene er til stede.

Jon-Erik Lunøe

Administrerende direktør i Selvaagbygg

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Anne Marit Bjørnflaten, AP

Johan Arnt Vatnan

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Petter Eiken, Skanska

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Sven Christian Ulvatne, BackeBygg

Steinar Gullvåg, Ap

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, SP

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

I forrige uke fikk jeg en telefon fra en "som driver et malerfirma". Han hadde nå ledig kapasitet og ønsket å selge inn sine tjenester. Jeg videresender alltid slike henvendelser til vår innkjøpsavdeling, men var litt nysgjerrig og fortsatte samtalen. Han fortalte at han hadde 6 ansatte malere ledig, men kunne skaffe så mange vi trengte. Jeg bekreftet at vi benyttet lovlige foretak og hadde som krav at de var medlemmer i StartBANK. Han skulle sende meg kontaktinfo. Dette kom aldri.

En bransjekollega fra et lokalt Byggopp kontor (Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk) fortalte forleden at interessen fra ungdom som ville bli lærlinger i byggfag er lav, og at det nå er overvekt av søkere på Spesielle Vilkår. Det er fint at bransjen og samfunnet klarer å finne plass til ungdom med spesielle behov, men samtidig et varsko til bransjen om at vi ikke er interessante for motiverte ungdom. Byggopp-kollegaen og jeg var skjønt enige om bransjens avhengighet av at lærlingeordningen fungerer godt og er attraktiv for motiverte og oppegående søkere som kan bli framtidens enere. Han mente at den overveiende grunnen til lav interesse ikke var lønnsnivå eller manglende interessante oppgaver, men dårlig rennomé grunnet problemer med seriøsitet i bransjen. Et par høyst uvitenskapelige Google-søk ga meg 8,6mill treff på svart+arbeid+byggebransjen mens søk med ordene ærlig, optimisme, seriøs og interessant kombinert med byggebransjen ga langt under halvparten til sammen. Byggopp-kollegaen har nok et poeng...

Jeg hadde også en samtale med en entreprenørleder som fortalte om den harde konkurransen fra "jordbærtariffen" i hans lokalområde. Bedrifter og agenter tar inn arbeidskraft på jordbrukstariffen (minstelønn 100,- pr time de tre første månedene for sesongarbeidere i jordbruket), mens den samme arbeidskraften havner i byggebransjen gjennom utleieselskaper og bemanningsbyrå. På slike vilkår blir det vanskelig å operere mente han. Samtidig konstaterte han at noen anbud, både offentlige og private, lå så lavt at det ikke skulle mye fantasi til for å skjønne hvordan dette foregikk. Han etterlyste, mer som et hjertesukk, at byggherrer fokuserte på annet enn pris. Han har nok et poeng...

21. august i år hadde Dagens Næringsliv et stort oppslag på førstesiden: "Bygg, renhold og verft er verstinger". Arbeidstilsynets undersøkelser av byggforetak i forhold til sosial dumping avdekket at 78% av foretakene med tilsyn endte i reaksjon. I 20% av tilfellene ble det ilagt tvangsmulkt eller at de fikk virksomhetene stanset. Arbeidstilsynet siteres: "Vi kan ikke kontrollere oss bort fra dette problemet for kjeltringer finner alltid en måte å omgå problemet på." Bedriften opphører raskt, men arbeidet og arbeiderne fortsetter under nytt firma. En titt innom BE's liste over nylig godkjente foretak viste i alle fall én konkursrytter jeg gjenkjente med en gang i foretaksnavnet, noe som ble bekreftet raskt ved å se på styresammensetningen til foretaket. Arbeidstilsynet nok har et poeng...

Så vidt jeg vet er det blant EBAs medlemsbedrifter få eller ingen foretak som betaler lønn til sine ansatte ned mot lovbestemt minstelønn, men har snittlønn godt over dette. Ergo er problemet sannsynligvis mere hos ikke EBA-bedrifter, utleiebedrifter, bemanningsforetak, mv. Bedrifter og entreprenører med mange faste ansatte håndverkere har en klar ulempe i konkurransen med bedrifter med få faste ansatte men som kjøper større andel av tjenester (i et eller annet ledd nedover i kjeden) fra innleie- og bemanningsbyrå. Uansett har enhver entreprenør et problem med å påse at alle ledd i en uoversiktlig kjede opererer slik de skal.

Jeg er ganske sikker på at entreprenører, underentreprenører, kunder og byggherrer, i sitt jag etter laveste pris, men kanskje uten å være klar over dette, på sine byggeplasser, har foretak nederst i utførelseskjeden hvor det omgås regler og lovverk mht lovbestemt minstelønn og sosial dumping. Sannsynligheten for "denne kreative aktøren" blir tatt ser ut til å være liten, og konsekvensene ser ut til å være heller små hvis og når man kan fortsette i ny drakt over natten.

Bransjen og arbeidstakerorganisasjonene gjør mye mht seriøsitet, men mine små opplevelser og tanker sier meg at vi absolutt ikke er i mål. Her må vi ikke gi oss, ellers råtner vi langsomt innenifra av vår egen kortsiktighet. Jeg er ikke helt overbevist om at påseplikten og solidaransvaret er godt nok til å komme dette helt til livs i dagens marked.