- Hvor er ambisjonene i norsk vegpolitikk?

Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) landsmøte mener nyinvesteringer i veg er grunnleggende viktig for at Norge om 10-20 år skal framstå som et moderne velferdssamfunn med velfungerende infrastruktur og gode rammevilkår for næringslivet.

De sier videre at god standard på vegene gjør det også trygt å ferdes på dem, menneskeliv spares og det spares penger på helse- og sosialbudsjettet. Kampen om midler over statsbudsjettet skaper inntrykk av at bevilgninger til veginvesteringer er en utgift, mens det motsatte er tilfelle. Gode veger er nødvendig for økonomisk vekst. MEFs landsmøte mener at planrammene i Nasjonal transportplan 2006-2015 er for små. Rammen til riksveginvesteringer er redusert med 700 mill. kr sammenliknet med inneværende planperiode. MEF mener dette passer dårlig med økende trafikk, for mange alvorlige ulykker og et næringsliv som får svekket sin konkurranseevne når framkommeligheten blir redusert og tidsavstand til markedet blir økt. Landsmøtet mener derfor at planrammene for riksveginvesteringer må økes med minst 1 milliard kroner i året. For å opprettholde et optimalt vegnett har Statens vegvesen beregnet behovet for midler til drift- og vedlikehold til ca 4,6 mrd. kr per år. Siden 1996 har det faktiske nivået til drift- og vedlikehold ligget på om lag 3,7 mrd. kr årlig. Ser man bort fra rammene til trafikktilsyn vil den årlige rammen til drift- og vegvedlikehold i neste 10-årsperiode ligge i overkant av 4 mrd kr årlig. MEF mener dette fortsatt er for lite, men et skritt i riktig retning hvis det blir fulgt opp i budsjettsammenheng. Gjennom konkurranseutsettingen av drift og vegvedlikehold, har vi fått en effektivisering og mer veg for pengene. MEFs landsmøte vil understreke betydningen av at rammene til drift og vedlikehold minst opprettholdes slik at innsparingen (mellom 0,7-1 mrd kr) beholdes til vegvedlikehold og ikke overføres til andre samfunnsformål. Kunnskap om trafikkvekst er helt avgjørende for å kunne dimensjonere vegnettet på en tilfredsstillende måte. Prognosene som har ligget til grunn for de siste vegplanene har vært for lave, og kan over tid føre til at vegnettet underdimensjoneres ved at færre vegprosjekter gjennomføres, samtidig som det avsettes for lite midler til drift og vedlikehold. MEFs landsmøte er også skeptisk til prognosene som legges til grunn for 10-årsperioden 2006-2015 av to grunner: Det er ikke innført trafikkpolitiske tiltak som tilsier at trafikkveksten blir lavere enn i foregående år, og forventet trafikkvekst i land vi sammenlikner oss med er langt høyere enn de norske prognosene. MEFs landsmøte kan ikke se at det er noe som tilsier at utviklingen i Norge skiller seg nevneverdig fra våre naboland. Den såkalte kalkulasjonsrenten inngår i samfunnsøkonomiske analyser som rangerer offentlige investeringsprosjekter, f.eks riksveginvesteringer. Prosjekter med høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet prioriteres først i utbyggingskøen. Jo høyere kalkulasjonsrente, desto mer skal til for at prosjektet blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Da Regjeringen økte kalkulasjonsrenten for veginvesteringer fra 5 til 8 prosent i forbindelse med NTP 2006-2015, langt ut over tilsvarende i andre land, førte det til at færre norske vegprosjekter ble lønnsomme og at færre vil bli realisert. En for høy kalkulasjonsrente innen vegsektoren vil bremse den nødvendige fornyingen av vegsektoren. MEFs landsmøte mener dette er en svært uheldig og farlig utvikling og ber Stortinget snarest påse at det blir gjennomført en full revisjon av metoden for slike analyser.