I den bratte skråningen ned til Kværnerdalen er Kværners kontorbygg i bydel Gamle Oslo totalt rehabilitert og bygget om til basebarnehage for 620 barn. Et byggeprosjekt med mange utfordringer for NAV arkitekter, STUDIO hp AS landskapsarkitekter og totalentreprenør HENT AS.

For å utnytte tomten best mulig, er det bygget et «lokk» på ca 1600 kvm som vil fungere som ute/lekeområde. Under lokket er det etablert en p-kjeller for 35 biler. På taket av ett av de tre tidligere kontorbyggene er det etablert lekeområde for de minste barna. Totalt er det et utomhusområde på ca 8 dekar, som STUDIO hp har vært landskapsarkitekt for. 

Sement- og plastbasert
I utgangspunktet er det sementbaserte plater på de tre kvadratiske hovedvolumene og plastbaserte plater på mellombyggene med fargepreget duk bak platene for å artikulere det enkelte mellombyggs identitet, og for at barna lettere skal kunne orientere seg. Fargen som går igjen på yttersiden av et mellombygg går igjen innvendig i tilstøtende mellombygg.

– Etter hvert som vi sammen med HENT avdekket fasaden, fant vi en blanding av estetiske og rasjonelle måter å reetablere fasaden på. Systemet for solavskjerming kom vi på underveis. Vi bestemte oss for å skape mer liv i den store fasaden med ulike fargeinnslag i den store flaten. Solavskjerming er utført i form av automatiske skyvbare skodder i aubergine og hvitt som løper parallelt med fasadene. Opprinnelig hadde bygningskroppen kontinuerlig vindusbånd rundt hele bygget med unntak av bærepunkter oppskivet i vindusbånd. Vi har egentlig gjenbrukt de gamle hullene, men tettet hvert sjette vindu slik at vi oppnår denne effekten. Det var tradisjonelle «husmorvinduer» i båndet, slik at det ble en skarp underdeling. Den har vi valgt å fjerne slik at det blir en større homogen lysflate inn i bygningen med samme glassflate, dog med et annet uttrykk. «Det sjette vinduet» blir brukt som dokkingplass for solavskjermingen. Påforingen av ytterveggene har gitt oss mulighet til å skjule solavskjermingen, slik at den ligger innenfor vegglivet. Den blir beskyttet over tid og er således en god bieffekt av den tykke ytterveggen, poengterer arkitekt Per Arne Bjørnstad og tilføyer at når det gjelder de 27 basene var de litt usikre på hvor mye dekkene tålte, og det ble derfor laget en dummy for gjen-nom 1:1-studier å avdekke de faktiske belastninger.

Veggene ble bygget av tynnprofiler i stål som gjør at basene mht egenvekt ligger godt innenfor sikkerhetsmarginene. Convesta’s Snekkerfabrik i Sverige laget basene i en prefabrikkert løsning.

– Vi hadde litt justeringer i starten og underveis, men lærte mye av det første byggetrinn Da vi startet med neste byggetrinn luket vi ut ting som fungerte mindre bra og gjorde flere forbedringer i byggetrinn to, påpeker han.

Takhagen
Ifølge Sedeniussen var taket som bærer takhagen i ett av byggene den største utfordringen i hele byggefasen.

– Tenk på alle funksjonene taket skal ha og vektbegrensningene i det eksisterende bygget, sier han.

– Denne problematikken har vi holdt på med siden dag en. Det var ikke før helt på slutten at vi hadde løsningen klar. Den ble et isolert tak som er tekket først og så støpt med en spesiell type cellebetong oppå med freste spor til snøsmelteanlegget. Oppå cellebetongen er det spesiallaget en avrettingsmasse som kan legges med fall. Den er slipt og lagt på 3-4 mm Polyurea, Denne er helt tett og utrolig slite-sterk. Gummiasfalten som egentlig var anbefalt ble for tung, forklarer han, og Bjørnstad skyter inn:

– Vi hadde et dilemma her, fordi vi skulle ta i bruk arealet og øke isolasjonstykkelsen i forhold til rommene under. I tillegg var vi avhengige av et snøsmelteanlegg for ikke å få for stor belastning på bærekonstruksjonene.

Høyt fokus på HMS
– Det har vært et utfordrende prosjekt, ikke minst på grunn av at fase en i prosjektet ble overlevert byggherre i desember 2009. Når 110 barn oppholder seg vegg i vegg med en byggeplass, har dette ført til et høyt fokus på HMS fra alle aktørene. Dette har blitt løst med ukentlige møter mellom entreprenøren, byggherre og brukerne, foreller anleggsleder Kjell Sedeniussen i HENT AS.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen