God dag for Averøytunnelen

Tunneldelegasjonen fra Nordmøre og Romsdal reiste hjem med en god følelse i magen etter møtet i Samferdselsdepartementet. Et møte hvor også Vegdirektoratet stilte opp med sitt beste mannskap. - Jeg tar det for gitt at direktoratets folk fikk såpass klare signaler på møtet fra statssekretær og komitéleder, at de vil la synspunktene tilflyte deres mann i arbeidsgruppa tunnelselskapet har satt ned for å se på alternative muligheter for fullfinansiering av prosjektet, sa en tilfreds leder John Harry Kvalshaug i Atlanterhavstunnelen AS etter møtet. Lengre bompengeperiode Både statssekretær Arnfinn Ellingsen (V) og lederen i samferdselskomiteen, Petter Løvik (H), fikk klare meldinger om at Stortinget må i særskilte tilfelle aksepterer inntil 20 års innkrevingstid for bompengeprosjekt som Atlanterhavstunnelen og Langfjordtunnelen. - De to lovte å se på utvidelse av innkrevingsperioder utover de 15 årene som til nå har vært ganske fastlåst. Under møtet kom det frem at regelverket ikke var så absolutt. Sannheten er at slike saker effektivt blir stoppet i Vegdirektoratet når de dukker opp. Det må politiske signaler til for å få myket opp denne praksisen, sa Kvalshaug. - Det vil både Løvik og Ellingsen nå drøfte videre, la han til. Beregning av subsidier Hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved beregning av fergesubsidier, var et annet viktig spørsmål å få avklart på møtet i departementet. I dag synes det å være lagt opp som et såkalt null-sum-spill. - De fergesubsidiene vi eventuelt får vil være differansen mellom statens fergekostnader og statens tunnelkostnader. I dag beløper disse seg til cirka 4 millioner kroner. - I tunnelkostnadene ligger det per i dag både løpende driftskostnader og reinvesteringskostnader i hele 15-årsperioden, mens det ikke ligger inne investeringer til fornying av fergeflåten. Dette vil departementet nå se på, og betyr i så fall flere titall millioner i merinntekter for tunnelen, sa Kvalshaug. Han følte at delegasjonen fikk veldig god respons på denne biten. - På møtet kom det frem at samferdselsmyndighetene kanskje ikke hadde fått med seg alle nyansene i prøveprosjektet de nå jobber med, sa Kvalshaug. Usikkert om passasjerbetaling Det arbeides i dag for at riksveiferger og bomstasjoner skal få et felles betalingssystem, kanskje allerede fra 2005. Målet er å gjøre bompengebrikken Autopass til standard betalingsmiddel både for bomstasjoner og ferger i hele landet. Brikken er basert på at det betales for kjøretøyet og ikke passasjerer. Fergesambandet Kristiansund-Bremsnes er et typisk bynært samband, med svært mye lokaltrafikk rett inn i bykjernen, der cirka 1/3 av trafikkinntektene kommer fra passasjerbetaling. I bompengesøknaden for Atlanterhavstunnelen er det lagt til grunn passasjerbetaling og fergesubsidier basert på et manuelt betalingssystem. - Atlanterhavstunnelen står i denne situasjonen i et svært alvorlig dilemma. Selskapet ba i går om aksept for passasjerbetaling for Atlanterhavstunnelen, da det er helt avgjørende for å kunne realisere prosjektet, sa Kvalshaug. Departementet vil vurdere dette, men også se på andre muligheter som kan kompensere for bortfall av passasjerbetaling. La føringer Arbeidsgruppa, som allerede i juni skal legge frem en rapport til Vegdirektoratet om det er mulig å fullfinansiere Atlanterhavstunnelen, får helt klart en lettere jobb etter den avklarende runde i Samferdselsdepartementet. - For gruppa er det en lettere situasjon nå enn den hadde før møtet. Den politiske ledelsen i fagdepartementet utviste en veldig åpen og positiv holdning til problemstillingen vi tok opp. Samferdselsdepartementet kjenner da også tunnelprosjektet også svært godt etter hvert, sa Kvalshaug. At fast forbindelse er godt butikk fikk han nok et bevis på samme dag som møtet ble holdt. Før han satte seg på flyet hjem, fikk han en rykende fersk rapport fra Sintef i hånda. Den slo fast at det er en enorm samfunnsøkonomisk gevinst i å bygge ut veinettet og faste samband.