Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om energimerking
* Fra 1. juli i år skal alle boliger som selges eller leies ut være energimerket.
* Boligeiere kan selv foreta merkingen ved å gå inn på internett via portalene MinID eller Altinn. Det er ikke åpnet mulighet for registrering på annen måte.
* Etter innlogging skal boligeier fylle ut en «selvangivelse» med opplysninger om boligen.
* Det er to alternativer. Det enkleste krever bare noen minutter. Der registreres boligens byggeår, størrelse osv. Energiattesten fastsettes ut fra disse opplysningene.
* Hvis det er gjort forbedringer i bygget som gjør det mer energieffektivt, må boligeieren velge alternativ to. Forbedringer kan være etterisolasjon, nye vinduer eller installasjon av varmepumpe.
* Når boligeieren har fylt ut opplysningene, får han en energiattest som inneholder et energimerke og et oppvarmingsmerke. Energimerket gis på en skala fra A til G der A er best.
* De fleste hus i Norge vil trolig havne mellom E og G hvis det ikke er gjort betydelige forbedringer. Bare de nyeste og mest energieffektive husene kan oppnå A.
* Mens nåværende boliger kan energimerkes av eieren, skal nye bygg energimerkes av fagfolk. (Kilde: NVE, NTB)
1. juli ble obligatorisk energimerking av boliger innført, og på leiemarkedet omfattes alle boliger over 50 kvadratmeter av den nye reglene. På FINN Eiendom ligger nær 2.900 annonser på utleieboliger over 50 kvadratmeter, men bare 25 av dem markedsføres med energimerket.
– Det viser at dette er helt nytt og fremmed for folk, og at det sikkert mange som ikke har hørt om det, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund til NTB.
Lov å spørre
I høysesongen for studenters boligjakt oppfordrer Huseiernes Landsforbund og Leieboerforeningen alle leietakere om å spørre etter energimerket før de leier en bolig. Batta skjønner imidlertid at det kan være vanskelig for desperate studenter å spørre etter dette.
– I et marked med så stor etterspørsel tør kanskje ikke leietakere å stille så store krav. Men det er jo lov å spørre uten at det fremstilles som noe krav, sier Batta.
Et søk hos andre større portaler for utleieboliger, Zett.no og Hybel.no, gir ingen treff på energimerking.
– Jeg tror de fleste tenker at dette kun gjelder kjøp og salg, og ikke utleie av boliger. Men leietakere skal spørre etter energimerket, og hvis det ikke finnes, skal man finne ut hva grunnen til det er, sier daglig leder Lars Aasen i Leieboerforeningen til NTB.
Hardt marked
I løpet av det siste året har antall utleieboliger sunket med rundt 10 prosent, mens nesten 20 prosent flere er på boligjakt. Resultatet er hard konkurranse og høye priser. I et slikt marked er det vanskelig å se for seg at manglende energimerking får noen store konsekvenser for utleiere.
– Men ting snur, og om noen måneder kan det hende at det er langt flere ledige leieboliger enn det er leietakere. Da kan det plutselig bli sånn at leietakerne kan stille krav igjen, sier Batta i Huseiernes Landsforbund.
Kurser amatører
Forbundet planlegger å holde gratis kurs i energimerking for utleiere i landet største byer i løpet av høsten. Selv om energimerking kan gjøres enkelt ved å fylle ut en selvangivelse for boligen på www.energimerking.no, tror Batta at det er et stort behov for kursing i et utleiemarked han karakteriserer som amatørmessig.
– I Norge er det cirka 450.000 utleieboliger. 70 prosent av dem er i private hus, og en stor del av utleierne er eldre mennesker som ikke behersker internett, sier Batta.
- Nøkkelord
- Bygg
- Forbruker
- Boligbygging