Arnstad-rapport i anmarsj

Mandag 23. august offentliggjøres Arnstad-rapporten om energieffektivisering i bygg. Energisparingsaktør er redd for at rapporten får et sterkt fokus på nybygg.

Før jul 2009 satte Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete ned en gruppe som skal legge fram forslag til mål og utarbeide en tidsplan for å øke energieffektiviteten i nye og eksisterende bygg.

Mandag 23. august legges rapporten til utvalget som har blitt ledet av Eli Arnstad fram. Gruppas arbeid skal gi innspill til en handlingsplan for energieffektivisering i bolig- og byggsektoren.

Administrerende direktør Runar Hansesætre i Schneider Electric har store forventinger til rapporten, men er bekymret for at rapporten får et hovedfokus på nye bygg.

90 prosent

- Det vi er redd for er at ikke 90 prosent av rapporten dreier seg om eksisterende bygg. Siden 90 prosent av energiforbruket det neste tiåret vil forbrukes i eksisterende bygningsmasse, bør det nå rettes omfattende tiltak mot eksisterende bygningsmasse, sier han.

Han håper rapporten vil vektlegge behovsstyrt energi. – Vi har praktiske eksempler på at det er mulig å redusere energiforbruket med opp til 40 prosent og at slike energiinvesteringer vil være nedbetalt i løpet av 3-5 år, sier han.

Schneider har følgende forventninger til rapporten:

• Offentlig sektor bør gå foran og gjennomføre tiltak innen fem år på all bygningsmasse. Dette skal redusere energiforbruket med 30 prosent - det vesentligste er å innføre automatisk behovsstyrt energistyring når det gjelder ventilasjon, varme og lys.

• Myndighetene skal sette som krav at alle bygg over 500 kvadratmeter har innført behovsstyrt energistyring innen 2020. Dette skal kunne støttes med hvite sertifikater

• For nye bygg forventes at alle har krav til behovsstyrt energi, så vel bolig som næringsbygg

• For privatmarkedet skal det være skattefradrag for installasjoner for behovsstyrt energi i eksisterende boliger, og større avgifter på energi som går til luksusbruk

• Ved salg av bygninger, samt utleie skal det oppgis estimert energikostnad for bruk av bygget

Norge ligger etter på holdninger

Hansesætre mener Norge ligger vesentlig etter andre store EU-land når det gjelder krav og tiltak for å få ned energiforbruket i bygg. – Ikke minst ligger vi etter Europa i forhold til holdninger. Det er kanskje ikke så rart, siden energien er veldig rimelig i Norge. Vi går rundt og tror at energien i Norge er ren i og med at en så stor andel av energien kommer fra vannkraft, men vi importerer også kraft. Det blir litt snevert å si at vi har alt vårt på det tørre, sier han til bygg.no.

Schneiders administrerende direktør mener myndighetene må på banen med krav og bruke avgiftspolitikken aktivt for at vi skal legge om vanene våre.

- Politikerne må være villige til å støtte tiltak for å få ned energiforbruket. Det kan gjøres gjennom skattefordeler eller hvite sertifikater, som flere land har prøvd ut med gode resultater, sier han.