Kreative tanker

Har du benyttet sommeren godt og blitt mer kreativ? Kommer du tilbake på jobb med utviklingsideer som kan bringe din bedrift fremover i konkurransen og tilby kundene noe bedre? Det er en kjensgjerning at med avslapping og fritid så arbeider hjernen bedre også med de profesjonelle tanker, kanskje i underbevisstheten. Med andre ord er fritid bra for arbeidet!

Johan Arnt Vatnan

Tiltrår 1. oktober som konserndirektør i Skanska. Har tidligere blant annet vært adm. dirl. i Helsebygg Midt-Norge.

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Anne Marit Bjørnflaten, AP

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Petter Eiken, Skanska

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Sven Christian Ulvatne, BackeBygg

Steinar Gullvåg, Ap

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, SP

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Tidligere i min karriere arbeidet jeg i en bedrift (ikke byggenæringen) hvor hver mandag var en liten utfordring for da kom direktøren, sjefsgründeren, på jobb og skulle endre på flere av våre produkter og arbeidsmetoder. Etter hver ferie var det vesentlig verre for da skulle det meste endres. Dette kunne være en liten pest og plage, men hvor viktig var det ikke fordi alle produkter, tjenester og arbeidsmetoder ble utfordret for å utvikle oss videre og øke volum og/eller lønnsomhet. Hvordan er det med oss i byggenæringen, blir vi utsatt for det samme utviklingspresset fra våre ledere, eller er det slik at alt må gjøres slik det alltid har vært gjort?

Deler vi bedrifter inn etter hvor utviklingsorienterte og nyskapende de er, får vi:

a) de innovative

b) de adaptive (de som kopierer de fremste)

c) de som utvikles pga kundens krav

d) de som utvikles pga offentlige lover og pålegg

Som en relativt gjennomregulert næring med lover, forskrifter, standarder osv er byggenæringa ikke den som endrer seg raskest. Tenk igjennom hvor din bedrift er, eller din sektor i næringa. Er det byggherrene, rådgiverne, leverandørene eller entreprenørene som er mest utviklingsorienterte og nyskapende?

Skal vi ha tak i de beste kandidatene fra fagskolene, høyskolene og universitetene er det ikke vanskelig å tenke seg hvor disse kandidatene ønsker å ta jobb. Næringa og bedriftene har svært mye å tilby, men vi må bli enda bedre på innovasjon og utvikling enn det vi har fremstått som de siste årene skal vi kapre kandidatene til vår næring.

Behovet for gjennomgående endringer, nytenking og tiltak er i alle fall entydig. Uløste oppgaver innenfor bygg og anlegg er enorme, kostnadsnivået er høyt, konkurransen stor og konjukturpila har pekt nedover de siste årene. Mange tvinges derfor til å tenke nytt og komme opp med andre løsninger på kjente utfordringer. La oss håpe det skjer i større grad enn på lenge.

Størst ansvar for en utvikling har byggherren. Byggherrene sitter på pengesekkene og de største beslutningene om valg av prosjekter og løsninger. Men byggherrene må initiere og premiere de entreprenører, rådgivere og leverandører som er villig til å gå først og den risiko det bærer med seg. Da må innkjøpsstrategiene og tilbudskonkurransene legges om for å premiere de som tør å gå foran, ref gjestekommentaren fra Jon Sandnes i juni. Vi må ha flere konkurranser hvor løsningene ikke er låst, men tvert om konkurranser om løsninger.

Hvis anleggsnæringa og industrien har fått konkurrere om løsninger på sommerens store politiske drama, sikre strømtilførselen til Bergen på best mulig miljømessige måte, hva har da svaret blitt forutsatt at alternativer har vært likeverdig utredet? Kombinasjonsløsninger mellom kabel i tunnel, høyspentmaster og sjøkabel kanskje. I vårt demokrati bruker vi ofte lengre tid på selve beslutningsprosessen enn på utredning og prosjektering av løsninger. Konsekvensen er tidsforbruk, omkamper og høyere kostnader. Hva med å starte annerledes i neste prosjekt, å invitere til samhandling mellom ulike aktører langt tidligere, og premiere innovative tanker og forslag. Det skader ikke om både politikken og beslutningene blir klarer og enklere.

Nå når sommerferien er over for denne gang, ta vare på dine tanker om endringer og nye løsninger og gjør noe med dem – sett dem ut i livet før hverdagen innhenter deg og alt er som før – ferien.