Anne Marit Bjørnflaten
Stortingsrepresentant for Arbeiderrpartiet.
Første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen.
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg
Petter Eiken, Skanska
Ole Wiig, NSW
Morten Christensen, Teknobygg
Kyrre Olaf Johansen – Entra
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Sven Christian Ulvatne, BackeBygg
Steinar Gullvåg, Ap
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Trygve Magnus Slagsvold Vedum, SP
Øyvind Halleraker, Høyre
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Martin Mæland, OBOS
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
I store regioner landet over er det et økende kraftbehov og for dårlig forsyningssikkerhet. I Bergensområdet hadde vi i vinter en periode på 58 dager der en enkelt feil på linjenettet ville ført til at byen ville fått brutt kraftforsyninga. I Trøndelag steg kraftprisen til vanvittige priser fordi det var for dårlig kraftproduksjon. Og i nord kan ikke store vindkraftprosjekter igangsettes, fordi det ikke er nok kapasitet i linjenettet. Sentralnettet fra Balsfjord og nordover er på 132 kV, mens resten av landets sentralnett er, med få unntak, på 420 kV.
Strømforbruket her til lands vil øke i årene framover. En av årsakene er det økende kraftforbruket innen petroleumsindustrien som gir behov for overføring av mer kraft. Goliat skal for eksempel delvis elektrifiseres innen 2017. I dag står petroleumssektoren for noen av de største klimagassutslippene innenlands, og vi må redusere CO2-utslippene for å innfri våre internasjonale forpliktelser. CO2-utslippet fra Goliat vil bli på om lag 100 000 tonn årlig, 115.000 tonn mindre enn det ville vært uten elektrifisering.
Det er heller ikke kapasitet i det nåværende linjenettet til å igangsette store vindkraftprosjekter, til tross for at et fylke som Finnmark har det største vindkraftpotensialet her i landet. Miljøorganisasjonen Zero har i en rapport om vindkraft i nord kommet fram til at det teoretisk utbyggbare potensialet for vindkraft i de tre nordligste fylkene er på 193,1TWh, hvorav 163,2TWh er i Finnmark. Dette betyr at vindkraftpotensialet i Nord-Norge samla tilsvarer over 1,5 ganger den totale norske vannkraftproduksjonen i et normalår.
Det er også stort behov for å bedre forsyningssikkerheta i mange deler av landet. Under stormen Narve i 2007 var det, i en periode med sterk kulde og vind, store problemer med forsyninga av elektrisk kraft til Finnmark. Viktige forbindelser sørover falt ut, og store deler av befolkninga var uten strøm i lange perioder. ”Narve” er trolig kun en forsmak på hva vi har i vente av ekstremvær i framtida. De store avstandene, det tøffe klimaet og den spredte bebyggelse langs kysten vår, krever en mer robust kraftforsyning.
Andre konsekvenser av manglende overføringskapasitet er tidvis ekstremt høy strømpris og begrensninger knytta til etablering av næringsvirksomhet og kraftkrevende industri. Fornybar energi kan for eksempel være en stor eksportvare fra Nord-Norge, men ikke med dagens gamle linjenett.
Beslutninger om bygging av nye kraftlinjer er ofte omstridte. Men samtidig må vi sikre en bedre strømforsyning enn vi gjorde i vinter. Da fikk regjeringa massiv kritikk for ikke å ha prioritert utbygginga av linjenettet, både på Vestlandet og i Midt-Norge. Bondevikkameratene – Høyre, Krf og Venstre - har kritisert Stoltenbergregjeringa høylytt for beslutninga om Hardanger – men tok selv ikke noe ansvar for å sikre landet en tilfredstillende energiforsyning. Det er det Stoltenbergregjeringa som nå gjør.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer