Les Byggeindustrien digitalt
Avkastningen av fondet, som ofte kalles oljefondet fordi det er der Norge investerer formuen fra oljeproduksjonen, endte på minus 5,4 prosent for månedene april, mai og juni. Og det er børsuroen i de europeiske, amerikanske og asiatiske markedene som får skylden:
– Det har vært et svært urolig kvartal med store utfordringer i markedene, særlig i Sør-Europa, sier Yngve Slyngstad, leder for Norges Bank Investment Management (NBIM), på en presentasjon av tallene for 2. kvartal fredag.
Særlig europeiske markeder, der fondet har halvparten av sine aksjeinvesteringer, har hatt stor nedgang som følge av blant annet høy statsgjeld i noen europeiske land, finansieringsproblemer for bankene og frykt for et nytt økonomisk tilbakeslag.
Slyngstad kunne fortelle om en betydelig innhenting mot slutten av perioden, men kvartalet ender likevel som det 4. svakeste med hensyn til avkastning siden fondets oppstart.
– Innenfor normalen
Statens pensjonsfond har vært gjennom store svingninger de siste årene. I fjor fikk de en rekordavkastning på 613 milliarder etter å ha gjenvunnet store tap de gikk på under finanskrisen. Forrige kvartal tjente fondet 103 milliarder kroner.
Oljefondet opererer med en forventet svingning på 9 prosent per år. Ifølge Slyngstad må fallet på 155 milliarder dermed kunne regnes som innenfor normalen når fondet nå er på enorme 2.800 milliarder kroner.
– Den type svingninger må vi venne oss til å leve med. Vi må være forberedt på det om vi vil få betalt gjennom avkastning på lengre sikt, sier Slyngstad til NTB, og beskriver en 30-års investeringshorisont.
I løpet av 2. kvartal har Statens pensjonsfond verken gjort det bedre eller dårligere enn referanseindeksene de sammenligner seg med – de faller helt i takt med markedene for øvrig.
Fall i BP
Den enkeltinvesteringen som har hatt det største verdifallet i perioden er oljeselskapet BP. Fondet har en stor eierandel i BP, om lag 2 prosent, og verdien av aksjene har i perioden blitt halvert fra 18,9 til 10,6 milliarder kroner etter eksplosjonen på boreriggen Deep Water Horizon i april.
– Det er et enormt stort tap, sier Slyngstad.
BP har i lang tid vært på fondets topp 10-liste og ifølge Slyngstad har Statens pensjonsfond også etter eksplosjonen kjøpt aksjer i selskapet – i begrenset grad.
– Når vi kjøper, er det fordi vi mener det er en god investering, sier han.
Olje- og gassindustrien var for øvrig den sektoren i fondets investeringer som falt mest i løpet av kvartalet.
Tap på aksjer
Selv om investeringene i aksjer og rentepapirer har gitt en negativ avkastning på 155 milliarder, har fondets markedsverdi økt med 29 milliarder i perioden. Den er nå på 2.792 milliarder kroner.
Årsaken til økningen er 35 milliarder i tilførte midler fra Finansdepartementet og et fall i kronekursen som medfører en verdiøkning på 149 milliarder kroner.
Fondet består nå av 59,6 prosent aksjer og 40,4 prosent rentepapirer. Og det er aksjene som trekker ned. I 2. kvartal har aksjer og rentepapirer gitt en avkastning på henholdsvis -9,2 prosent og 1 prosent.