En regjering i motvind

Statsminister Stoltenbergs mannskap kjemper nå en håpløs kamp i motvinden de selv har skapt. Det står ikke til troende når statsråder står opp og forsvarer vedtak alle vet at de er i mot. Det brukes argumenter som alle forstår er konstruerte for anledningen. I sak etter sak er det byråkratene som bestemmer. Det rødgrønne eventyret er i ferd med å ebbe ut, men regjeringen vil i tilfelle falle for eget grep. Det er ikke tvil om at det å lede en flertallsregjering med et Storting som nærmest er satt under administrasjon, i lengden blir en håpløs oppgave. Det skapes en distanse både til folk og velgere, men hovmod står for fall.

Statsminister Stoltenberg og mange av hans statsråder har i all for lang tid kjørt sitt eget løp. De har vært opptatt av sine hjertesaker som har lite med den norske hverdagen å gjøre. Takket være våre oljepenger har de stort sett konsentrert seg om å løse verdens problemer, og det er selvsagt vel og bra, men et lite land som Norge kan ikke løse alle problemene på den internasjonale arena. Noen mistenker dette sterke engasjementet med at enkelte gjerne vil skape seg sin egen internasjonale karriere. Folk flest reagerer selvsagt når skattepenger deles ut i øst og vest, mens det nærmest er umulig å få penger til de mest nødvendige hjemlige mangler.

Den debatten som nå raser om kraftlinjer er typisk for regjeringens problemer. Mange i regjeringen er sterkt i mot disse kraftlinjene, men nå står de opp i 13. time for å forsvare høyspentmastene. Det at man har folk i regjeringen som ikke forstår seg på politikk, gjør ikke situasjonen bedre. Noen statsråder har nå en tabbekvote som er uendelig lang.

Forutsigbarhet er viktig om en regjering skal overleve. Stoltenbergs regjering viser nå i sak etter sak at man ikke lenger kan stole på de lovnader som er gitt. Det at en regjering er i ferd med å miste tilliten, er selvsagt svært så alvorlig. Så lenge regjeringen kan klamre seg til masten takket være et stortingsflertall går det greit, men det kommer en dag da velgerne skal felle en ny dom. For den sittende regjering kan det neste valget bli en brutal vekker. For mange av de politiske broilerne som nå svømmer i andedammen, og som er regjeringens viktigste rådgivere, kan hverdagen som kommer også bli tøff.

Problemet for regjeringen ellers er at den nå får skylda for alle tøvete utspill som hele tiden kommer fra byråkratene rundt om. Det siste tøvet utspillet kommer fra Sarpsborg hvor administrasjonen vil at man skal ilegge eiendomsskatt på flytebrygger. Det er alt kommet en dom som sier ja til dette. Men slike utspill er ikke jus, men politikk. Slike vedtak er det politikerne som skal ta – ikke administrasjonen. Det at saken ikke er stoppet for lengst er en skandale.

Nå er det på tide at politikerne manner seg opp og tar makten tilbake. Men for Stoltenbergs mannskap tror vi at det er for sent - tiden er løpt ut.