Nedgang i industrisysselsettingen

Foruten industrien, var det noe nedgang også i forretningsmessig tjenesteyting. Derimot hadde undervisning og varehandel en vekst i sysselsettingen. Antallet deltidssysselsatte menn økte med 10 000, mens antallet menn på heltid gikk ned med 14 000 fra 1. kvartal i fjor. For kvinner var det ingen endring i antallet heltids- og deltidssysselsatte. 9,2 prosent midlertidig ansatte 191 000 personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2004, omtrent på samme nivå som i tilsvarende kvartal året før. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon, industrien, samt bygge- og anleggsvirksomhet. Lavere yrkesaktivitet Yrkesaktiviteten gikk ned fra 72,6 til 71,9 prosent fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004. Tilbakegangen var like stor for menn og kvinner, og det var spesielt i aldersgruppene 16-19 år og 55-59 år at nedgangen kom. Ikke siden 1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 1. kvartal. Små endringer i ledigheten Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 107 000 arbeidsledige i 1. kvartal 2004, tilnærmet uendret fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,5 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,4 prosent ett år tidligere. Ledigheten var 5,1 prosent for menn, og 3,8 prosent for kvinner. Menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år) hadde en viss oppgang fra samme kvartal året før, mens det motsatte gjaldt for unge kvinner (16-24 år). Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 17 til 21 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 17,3 til 18,0 uker fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004. Økt arbeidsledighet i Sverige Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,3 prosent i februar 2004, mot 4,6 prosent i november i fjor. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,0 til 6,9 prosent. I USA var ledigheten 5,6 prosent i februar, en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra november. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 6,0 til 6,4 prosent, mens den i Finland var uendret på 8,9 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat. Flere undersysselsatte Antallet undersysselsatte økte fra 82 000 i 1. kvartal 2003 til 97 000 i 1. kvartal 2004. Økningen var spesielt stor for menn. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 15,6 prosent, mot 13,4 prosent i 1. kvartal i fjor. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Over halvparten av disse ønsket å jobbe på heltid. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 1. kvartal 2004 tilbød disse to gruppene 124 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 8 000 fra i fjor.