40 ganger så farlig i Tanzania

Siden 1994 har Statens vegvesen gjennom et NORAD-samarbeid bistått myndighetene i Tanzania i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten på tanzanianske veger. Da Kronprins Håkon i forrige uke besøkte landet, ble deler av programmet endret på grunn av en ulykke hvor en buss kjørte utfor en bru og mange mennesker mistet livet. - Dette var en uvanlig stor og alvorlig bussulykke, men generelt skjer bussulykker langt oftere i Tanzania enn her hjemme. Bussene er også ganske fulle i Tanzania, sier Bjørn Kåre Steinset. Han er en av flere Vegvesentilsatte som siden midten på nittitallet har samarbeidet med Ministry og Works i Tanzania om etablering av en egen trafikksikkerhetsenhet innen vegmyndighetene og utvikling av et program for bedre sikkerhet på vegene. - Som i andre utviklingsland er problemene i Tanzania knyttet til dårlig kjøretøystandard, problemer med overlast, høyt fartsnivå, dårlig trafikksikkerhetsstandard på vegnettet, lite bruk av bilbelte, promillekjøring og manglende skille mellom biltrafikken og de som ferdes på sykkel eller til fots. I et land hvor privatbil ikke er allemannseie er mange av de som ferdes til fots langs vegene ofte kvinner på veg med vann eller brensel. På mange bruer er det dårlig eller manglende rekkverk, sier Steinset. I 2001 ble over 1 800 personer drept i trafikken i Tanzania. Kjøretøyparken består av om lag 300 000 kjøretøyer. I Norge har vi ca. 2 millioner kjøretøyer, mens gjennomsnittlig antall drepte i trafikken er om lag 300. Passasjerer og fotgjengere er mest utsatt. De utgjør om lag 75 prosent av alle drepte i trafikken. Mens halvparten av alle trafikkdrepte i Norge er bilførere, er tilsvarende tall i Tanzania bare seks prosent. Og feil på kjøretøy årsak til over 15 prosent av ulykkene. Slikt er sjelden her til lands. - Aksellastproblematikk, kjøretøykontroll, ulykkesregistrering og -analyser og bruk av trafikksikkerhetsrevisjoner er derfor noen av hovedtemaene i samarbeidet mellom Tanzania og Norge, sier Steinset, og fortsetter: - Samarbeidsavtalen er av såkalt institusjonell art, det vil si at vi bistår som rådgivere, mens tiltakene gjennomføres av vegmyndighetene selv. Jeg har opplevd et stort engasjement i arbeidet for å bedre sikkerheten. I dag er det etablert en egen trafikksikkerhetsenhet, men naturligvis er omfanget av satsingen et ressursspørsmål, sier Steinset.