Les Byggeindustrien digitalt
Svalbard er allerede Norges internasjonale forsknings-Mekka. Ingen andre steder er norsk forskning så internasjonal som på øygruppen i Polhavet. Mer enn 20 land har et mer eller mindre permanent nærvær i Ny-Ålesund, Longyearbyen, Barentsburg og Hornsund.
Størst i polarområdene
Nå går 27 institusjoner fra 14 land sammen for å utnytte eksisterende og bygge ny infrastruktur for forskning på Svalbard. De har innsett at det er vanskelig å få innsikt i hvordan kompliserte systemer virker bare ved å studere enkeltprosesser hver for seg. For å forstå betydningen av et redusert havis-dekke på det globale klimaet, er man også nødt til å forstå helheten.
– Hvis vi får dette til, blir dette den mest omfattende og største forskningsinfrastrukturen som finnes i polarområdene. Her kan man se på koblingene mellom atmosfære, hav, is og økosystemene, sier spesialrådgiver i Norges forskningsråd, Georg Hansen, til NTB.
Ser helheten
Det er under overbygningen SIOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) man ønsker å løfte blikket fra enkeltelementer til helheten og koblinger mellom de ulike systemene.
– Måleresultatene skal støtte opp under jordsystem-modellene som utvikles for tiden og kan hjelpe forskerne til å finstemme sine beregninger, sier Hansen.
SIOS skal ikke ta over de nasjonale forskningsstasjonene eller blande seg inn i de ulike landenes nasjonale forskningspolitikk. Men samarbeidet kan bidra til bedre koordinasjon og samarbeid i forskningen som foregår på Svalbard og havområdene rundt.
Nye data
I regi av SIOS er allerede alle forskningsstasjonene på Svalbard besøkt, og utstyret kartlagt ned til minste detalj.
– Vi kartlegger hva vi har og hvor instrumentene befinner seg. Så gjelder det å finne hvor det er mangler, hvor det skal investeres. Et slikt samarbeid bidrar til perspektivrikdom, og gir tilgang på mange flere nye sett av data som vi i utgangspunktet ikke visste var viktige, sier forskningsdirektør Christin Kristoffersen ved Universitetsstudiene på Svalbard til NTB.
Kunnskapssenter
Det er i Longyearbyen det mest synlige resultatet av SIOS skal komme. Her skal det opprettes et felles kunnskapssenter der data skal lagres og integreres fra alle forskningsstasjonene.
– Her skal dataene fra alle forskningsinstitusjonene gjøres tilgjengelige for forskningen og for allmennheten. Med SIOS gjøres en felles anstrengelse for å forstå miljøtilstanden på Svalbard, sier Christiane Hübner som er koordinator for det eksisterende forskningssamarbeidet Svalbard Science Forum.
Norge klar
Forprosjektet for SIOS strekker seg fram til 2013, og har presentert anslag som sier at det bør investeres 350-450 millioner kroner i ny forskningsinfrastruktur. I tillegg bør det bevilges 50- 80 millioner kroner årlig i driftskostnader og tilskudd til kunnskapssenteret.
– Vertsnasjonen Norge har forpliktet seg til å dekke 30 prosent av investeringene. For at EU skal kunne godkjenne prosjektet, må minst tre EU-land eller assosierte land bidra til prosjektet. Alt dette gir bare mening hvis man får støtte fra de andre. Polen har kommet ganske langt. Tyskland har gitt veldig positive signaler, en vi har ikke dette skriftlig. Det er dette vi må vi få til i løpet av treårsperioden, sier Georg Hansen.