Kraftledning er verdensarv i Nærøy

Riksantikvar Jørn Holme mener monstermastene gjør Hardanger uaktuell UNESCOs verdensarvliste. Men Nærøyfjorden har både kraftledninger og verdensarvstatus.

Jørn Holme understreker at Riksantikvaren ikke har noen mening om regjeringens vedtak, men sier at han bare gjør oppmerksom på konsekvensene av vedtaket om å bygge kraftledninger i luftspenn gjennom Hardanger.

– En klar konsekvens er at dette området ikke kan få verdensarvstatus. Nærøyfjorden har fått verdensarvstatus. Det ville ikke ha skjedd med en tilsvarende høyspentlinje som den som nå kommer gjennom Hardanger, sier Holme til Bergens Tidende.

– Litt kraftigere
Nærøyfjorden i Aurland i Sogn og Fjordane fikk verdensarvstatus samtidig med Geirangerfjorden i 2005. Da hadde det ifølge Statnett stått kraftledninger i luftspenn over fjorden siden 1961.

Spenningene i disse ledningene er riktignok bare 22 kV, nesten 400 kV mindre enn kraftledningene som skal opp i Hardanger.

– Linjene blir nok litt kraftigere i Hardanger enn i Nærøy, sier kommunikasjonsrådgiver Martha Hagerup Nilson i Statnett til NTB.

Kraftlinjen gjennom Hardanger vil komme på Riksantikvarens bord, siden traseen kommer i konflikt med minst fem fredede kulturminner. Holme utelukker ikke at behandlingen om dispensasjon fra fredningsreguleringen kan ta flere måneder.

Ingen søknad
Ifølge Vigdis Lian, leder for UNESCO-kommisjonen i Norge, er det ikke søkt om verdensarvstatus for Hardanger. Men Lian bekrefter at hun har fått mange telefoner fra folk i Hardanger som ønsker å sette i gang en slik søkeprosess.

Hun er også enig med riksantikvaren i at det kan bli vanskelig å få Hardanger inn på UNESCO-listen med strømmaster på plass.

– Det vil være svært lite trolig. Hardangerfjorden vil få en svekket posisjon, sier Lian til Bergens Tidende.

Ifølge avisen vil kraftlinjen mellom Sima og Samnanger få 265 master. Det betyr i gjennomsnitt én mast per 340. meter.

Kunne dratt turister
Statnett er opptatt av at de fire kraftledningene som allerede finnes rundt Hardangerfjorden, ikke ser ut til å ha hatt katastrofale følger for turistnæringen.

– En kraftlinje til trenger ikke nødvendigvis å få negative konsekvenser for reiselivsnæringen i området, sier Nilson i Statnett.

Men dette er som kjent ikke særlig populært hos reiselivsnæringen.

– Vi er motstander av kraftkabelen, og har vært det hele tiden, først og fremst for å verne de naturskjønne omgivelsene i Hardanger, sier administrerende direktør Knut Almquist i NHO Reiseliv til NTB.

Han har håp om at UNESCO ikke vil være for streng, men antar at det er stor risiko for at verdensarvstatusen er skrinlagt.

– Vi vet at det er en del turister som oppsøker nettopp reisemål som er på verdensarvlisten, fordi de er spesielle og unike, sier Almquist.

Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge er enig, men tror ikke at en plass på UNESCOS liste har alt å si.

– Det er også viktig at de er aktive og markedsfører seg selv, sier til Tuftin NTB.