Nye byggeforskrifter et regelverk som sikrer kvalitet?

Lie gjentok den tesen som er lagt til grunn for innstrammingen av kontrollregime. Den er som kjent at byggenæringen ikke kan kontrollere seg selv og at det var for mye slurv og mange byggfeil som følge av dette. Derfor har de tre kommunalministere Haga, Kleppa og Navarsete lagt til grunn at kontrollregimet måtte innskjerpes når de har arbeidet med ny lov og påfølgende forskrifter. Dessverre er loven basert på feilaktige og for høye skadetall, mangelfull analyse av hvor feilene er og hvem står bak dem. På tross av at skadetallene ble korrigert før lovforslaget til ny lov ble oversendt Stortinget, valgte den politiske ledelse å stå på sitt.

I sitt foredrag pekte Morten Lie på at en offensiv bygningspolitikk bl.a må omfatte lover/forskrifter og kvalifiserte aktører. Spørsmålet er da om lovgiver har truffet blink med det nye regelverket. Det er et faktum at egenkontrollen i stor grad ikke har virket som forutsatt og at det er nødvendig med skjerpet kontroll ovenfor foretakene. Jeg er av den oppfatning at nødvendig tiltak her ville vært pålagt offentlig tilsyn.

Forrige lov åpnet for at kommunene selv kunne bestemme graden av tilsyn. Like sikkert som at mange foretak ikke har gjennomført egenkontroll, har kommunene unnlatt å gjennomføre nødvendig tilsyn. Vi har sett mange nedsettende uttalelser om næringen, men ikke registrert at noen politiker har vært kritisk til kommunenes forsømmelser. Hvis bygningsmyndighetenes tilsynsplikt hadde blitt innskjerpet og målrettet på dette punkt ville man ikke ha behov for den tredjepartskontroll som nå kommer. Et effektivt offentlig tilsyn ville ha bidratt til nødvendig innskjerping av bedriftenes egenkontroll, slik at kvaliteten på søknadspliktige tiltak ble bedret. Det ville også ha vært mer ressurs- og kostnadseffektivt, enn det regimet som nå innføres.

Nå er det ikke slik at det er innefor området søknadspliktige tiltak den store andelen av byggefeil ligger. Med unntak av noen døgnfluer som ønsket å skumme fløten i et opphetet boligmarked er hoveddelen av medieoppslagenes de senere år relatert til oppussingsmarkedet. Selv om det er boligbygging og store næringsbygg som er den mest synlige delen av det som utføres gjennom året, er hele 80 og 90 milliarder kroner av det som bygges ombygging og vedlikehold. Omlag 50 milliarder av dette er inn under kategorien ikke søknadspliktige tiltak. Dette tilgjengeliggjør store deler av volumet for aktører som ikke bare mangler egenkontrollsystemer, de trenger heller ikke dokumentere sin kompetanse for de arbeidene som skal utføres. Så lenge myndighetene bevisst overser dette er det liten grunn til optimisme.

De useriøse og ukvalifiserte har gjennom det nye regelverket beholdt sin mulighet til å fortsette som før. Vi vil derfor også i årene fremover bli servert nye skandalehistorier om byggfeil og forbrukerkunder som har blitt lurt. De beholder sine rammevilkår og gis en konkurransefordel ovenfor bedrifter med kompetanse som forsøker å overleve i vedlikeholdsmarkedet. På dette feltet har ikke næringen eller dens organisasjoner virkemidler eller mulighet for å ta ansvar eller påvirke situasjonen. Ballen ligger utelukkende hos myndighetene og det var derfor sterkt beklagelig at det kun var opposisjonen på Stortinget som under behandling av ny lov var villig til å utrede om det finnes muligheter for å stille kompetansekrav til alle foretak i næringen.

Statsråd Navarsete har nå varslet en egen melding om byggenæringen. Det er blitt meget godt mottatt, men samtidig er det også skepsis grunnet de erfaringer man har etter prosess med ny Plan- og bygningslov. Mange sitter igjen med inntrykk av at myndighetene sier de ønsker dialog og åpne prosesser, selv om de allerede har bestemt seg, også når faktum var feil.