Vil kjøpe mer veigrunn for å øke sikkerheten

Et forslag til retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng er nylig sendt på høring til en lang rekke myndighetsorganer og organisasjoner, og med uttalelsesfrist 15. september i år.

De nye retningslinjene angir hvor langt ut fra veikanten det skal erverves grunn i forbindelse med bygging og utbedring av vei. Forslaget gjelder bare for riksveiene. Det er opp til fylkeskommunene om de vil at retningslinjene også skal gjelde for fylkesveiene.

I tillegg til å øke sikkerheten for veifarende, vil forslaget føre til økte utbyggingskostnader – og tilsvarende økte inntekter for grunneiere som må avgi veigrunn. Høringsbrevet inneholder ingen økonomiske beregninger.

Fjerne trær og steiner
Hittil har det vært en generell regel om erverv av veigrunn 1 meter utenfor toppen av en veiskjæring eller foten av en fylling, eller minimum 3 meter fra veikant. Statens vegvesen skriver at ut fra sidearealenes funksjon, har det vist seg at dette er for lite, særlig ved anlegg av større veier.

Det er allerede blitt vanlig å fravike disse reglene, fordi det nå bygges etter veinormaler som krever større grunnerverv.

Forslaget begrunnes ellers med at veiens sidearealer nå tillegges økt betydning i arbeidet for å bedre trafikksikkerheten. Ved å erverve mer areal kan veibyggerne fjerne flere trær, steiner og andre fysiske hindre som kan medføre fare ved utforkjøringer. I tillegg kan mer vegetasjon ryddes unna for å bedre sikten både til sidene og framover.

Bedre sikt til sidene vil redusere faren for viltpåkjørsler, og dessuten føre til at utsikten fra veien blir bedre, skriver Statens vegvesen.

Dyrket mark
Forslaget til retningslinjer inneholder også en rekke unntak fra hovedregelen om erverv av 2 meter ekstra veigrunn på hver side av veien. Ett av unntakene gjelder veier over dyrket mark. Der mener Statens veivesen at det normalt vil være tilstrekkelig å erverve 3 meter fra veikant.

I byer og tettsteder, og mot bebygde tomter, må det gjøres særskilte vurderinger av hva som skal reguleres til veiformål og erverves. Det skal også gjøres egne vurderinger der verdifull natur og kulturlandskap blir berørt. Trær med spesielle historiske eller estetiske kvaliteter kan stå i sikkerhetssonen dersom dette anses forsvarlig etter vurdering av og avbøtende tiltak, heter det.

Avskoging
Viltgjerder skal stå utenfor sikkerhetssonen. For å sikre sikt gjennom kurver kan det være nødvendig å erverve ytterligere areal for avskoging, påpeker Statens vegvesen i høringsbrevet.