Avviser at Kårstø er skrinlagt

Løftet om CO2-rensing på Kårstø står ved lag, fastslår Olje- og energidepartementet. Miljøstiftelsen Zero håper og tror at en investeringsbeslutning kan være like om hjørnet.

Fakta om Kårstø

* Kårstø-anleggene i Tysvær i Rogaland består av et gasskraftverk, som drives av Naturkraft, og Gasscos gassterminal som eksporterer norsk gass til Europa. Begge er blant landets største punktutslipp av CO2, og til sammen står de for nesten 5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene.

* Sentrumsregjeringen under ledelse av Kjell Magne Bondevik (KrF) gikk av på gasskraftsaken i 2000, og den rødgrønne regjeringen lovet rensing av gasskraftverket på Kårstø innen utgangen av 2009.

* Regjeringen vurderer nå en såkalt integrasjonsløsning på Kårstø, som innebærer en samordning av de to anleggene. Hensikten er å få ned utslippene og redusere kostnadene per fjernet tonn CO2. Det er anslått at en slik løsning er teknologisk mulig, men at den vil koste et sted mellom 15 og 27 milliarder kroner.

– Ambisjonene om å rense Kårstø ligger der, i tråd med det som tidligere har vært uttalt. Regjeringen har ikke endret sin politikk på dette området, sier politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet til NTB.

– Vi jobber veldig grundig med Kårstø, og vil på et senere tidspunkt komme tilbake med vårt syn på det videre løpet, sier Vigdenes.

Han vil ikke si når regjeringen akter å konkludere i saken, ei heller gi noen garanti for at et fullskala renseanlegg vil være på plass innen 2020, da Norge skal ha kuttet hjemlige klimagassutslipp med 15-17 millioner tonn.

– Nytt Mongstad
KrFs energi- og miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal forventer at regjeringen setter av penger til en anbudsrunde allerede i statsbudsjettet for neste år.

– Vi forventer at det blir rensing på Kårstø og at regjeringen til høsten legger fram en framdriftsplan, sier hun.

Olje- og energidepartementet jobber i disse dager med å vurdere den såkalte integrasjonsstudien for CO2-fangst på Kårstø. Studien ble lagt fram i mars, og skisserer flere ulike løsninger for felles rensing av gasskraftverket og Gasscos prosesseringsanlegg.

– Folkelig sagt viser studien at en integrasjonsløsning er teknisk gjennomførbar, men dyr, sier Vigdenes.

Optimist
Rådgiver Audun Rødningsby i miljøstiftelsen Zero, en organisasjon som selv har investert mye prestisje i å få til rensing på Kårstø, er optimist på prosjektets vegne. Han sier alt ligger til rette for at regjeringen allerede til høsten vil kunne vedta en investeringsbeslutning for rensing av gasskraftverket.

– Kårstø egner seg vel så godt som Mongstad for en månelanding. Det er et godt prosjekt for klimaet, men det er også veldig bra industrielt, sier Rødningsby.

Han mener regjeringen bør tenke kreativt i arbeidet med statsbudsjettet for neste år, for å unngå at gassrensing settes opp mot barnehager og sykehjem.

– Det kan for eksempel gjøres ved å øke nettleien, avgiftene på fyringsolje og CO2 eller ved å auksjonere bort alle statens klimakvoter, sier Zero-rådgiveren.

Tause SV-ere
SV og Sp noterte en stor seier da de ved regjeringsdannelsen i 2005 fikk på plass løftet om rensing av Kårstø. Fem år senere er anlegget i full drift – uten rensing. Kraftverket og terminalen slipper til sammen ut rundt 2,5 millioner tonn CO2 i året, og Kårstø er blitt landets største enkeltkilde til CO2-utslipp.

– Det vil være tilnærmet umulig å oppnå de nasjonale utslippsmålene hvis ikke vi renser de store punktkildene i Norge, sier Audun Rødningsby i Zero.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) vil selv ikke kommentere utsiktene til rensing på Kårstø overfor NTB, men viser i stedet til Olje- og energidepartementet. Partileder Kristin Halvorsen gjorde det samme i et intervju med Dagens Næringsliv tidligere denne uka.

– Jeg avventer hva olje- og energiministeren legger fram som løsning. Da vi satt på Soria Moria i 2005, var Senterpartiet veldig opptatt av Kårstø. Derfor forventer jeg en offensiv løsning, sa Halvorsen.