Det blir kraftlinje over Hardangerfjorden

Olje- og energidepartementet har bestemt at den omstridte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger i Hardanger skal bygges. Dette er et nytt miljønederlag for Sosialistisk Venstreparti.

Truer med sivil ulydighet

Organisasjonen Bevar Hardanger gir ikke opp kampen mot kraftlinjen, selv om regjeringen nå har vedtatt utbygging.

– Vi får ta en rådslaging. Blir det sivil ulydighet, får vi ta det når den tid kommer, sier styreleder Klaus Rasmussen til bt.no. Han understreker at han ikke har noen konkrete aksjonsplaner foreløpig

Rasmussen han er svært skuffet over regjeringens beslutning.

– Vi er lei oss. Det er trasig at de ofrer Hardanger-landskapet på bekostning av oljeindustriens ønsker om kortsiktig profitt. Industrien kunne ha vært med og betalt for nedgravde kraftlinjer, men regjeringen vil ikke engang diskutere det, sier Rasmussen.

Fakta om kraftlinjen i Hardanger

* Statnett fikk i 2008 konsesjon for å bygge en 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje gjennom Hardanger fra Sima i Eidfjord til Samnanger.

* Kraftlinjen vil ha master på mellom 25 og 45 meter og bli svært synlig i terrenget. Rundt kraftlinjen blir det en kraftgate på 40 meter.

* Folk i Hardanger og miljøorganisasjoner har protestert og vil ha kraftoverføringen lagt i kabel. De har fått omfattende politisk støtte.

* Olje- og energidepartementet har etter klagebehandling opprettholdt NVEs vedtak.

* Ledningen vil tidligst kunne ferdigstilles innen utgangen av 2012. Kostnaden forventes bli i størrelsesorden 900 millioner kroner.

* Det settes av 100 millioner kroner til avbøtende tiltak. Pengene skal forvaltes av Hordaland fylkeskommune. Midlene skal nyttes for å motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) sier beredskapen og en sikker strømforsyning for Bergen-området var den viktigste årsaken til at det nå kommer et vedtak om utbygging.

– I vinter hadde vi 1.400 timer hvor det bare skulle én feil til før halve Bergen hadde blitt mørklagt. Det tilsvarer 58 døgn, og det er en svært alvorlig situasjon, forklarte Riis-Johansen på en pressekonferanse fredag.

Riis-Johansen innrømmer at bygging av ledningsnettet vil ha miljømessige konsekvenser. Han sier han skjønner den lokale motstanden, men konkluderer med at storsamfunnets interesser måtte gå foran lokale interesser.

SV-tap
Vedtaket er formelt fattet av Olje- og energidepartementet (OED), men det er ulikt syn i regjeringen på vedtaket. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) forsvarer vedtaket med samme begrunnelse som Riis-Johansen. Han peker på at bedret krafttilgang er i en samlet regjerings interesse, selv om Sosialistisk Venstreparti har gått inn for en tredjeparts uavhengige vurdering. SV tapte kampen innad i regjeringen og mener at man burde brukt mer tid for å finne bedre løsninger. Nestleder Audun Lysbakken legger ansvaret for konsesjonsbehandlingen på OED og sier at SV har markert sin uenighet under behandlingen av saken.

Han sier at SV ser behovet for kraftforsyning til bergensregionen, men mener at en ny vurdering ville vært forsvarlig.

– Sjøkabel ikke god nok
I dag får Bergen strøm fra to kraftlinjer, men ingen av disse har kapasitet til å dekke hele regionen dersom den andre linjen skulle falle ut mens forbruket er på topp. Det er derfor utarbeidet planer om styrt utkobling av Fjell, Sund, Os og deler av Bergen ved behov.

I en kort gjennomgang av alternativene til de omstridte luftlinjene, pekte Sp-statsråden på at en sjøkabel, som mange i lokalområdet har ønsket seg, ikke vil gi god nok beredskap.

– Den ville gått over en strekning på 70 kilometer og gått helt ned på 850 meters dyp. Ved et uhell må kabelen opp, og dette er noe vi har erfaring med fra Oslofjordforbindelsen. Den har vært ute av drift i 18 måneder, påpekte Riis-Johansen.

I tillegg til at beredskapen ville bli for dårlig ivaretatt med en sjøkabel, pekte Riis-Johansen på at det også er miljøinngrep knyttet til landanleggene og at en slik løsning er dyrere.

100 millioner til reiseliv
OED vil ha flere tiltak for å redusere ulempene ved utbygging. Hordaland fylkeskommune skal forvalte 100 millioner kroner som skal brukes til om motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.

Lokalt har motstanden mot strømmastene og naturinngrepet vært stor. Høyspentlinjen skal gå gjennom fem kommuner, og de høyeste mastene blir 45 meter høye. De har derfor fått betegnelsen monstermaster på folkemunne.

Traseen som er utredet, går nord for Hardangerfjorden. På vei fra Sima innerst i Hardanger krysser linjen blant annet Osafjorden og Granvinfjorden.