Energimerking kan øke ambisjonsnivået

Det var rådgiver Katharina Bramslev fra Grønn Byggallianse som sa dette og ønsket energimerking velkommen da Olje- og energidepartementet holdt pressekonferanse for å markere at tiden for frivillighet er over, og at energimerkeordningen gjelder nå fra 1. juli.

Det betyr at alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut skal ha energiattest, og at alle yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal ha synlig energimerke.

– Energimerkingen vil også gjøre det langt lettere for byggeiere og synliggjøre energistandarden på bygget han vil selge eller leie ut, fremholdt Bramslev fra Grønn Byggallianse som samler de store og toneangivende private og offentlige eiendomsaktørene.

– Byggeierne hos oss tror også at markedet er villig til å betale mer for miljøriktige lokaler i fremtiden. Derfor gror vi at energimerket kan stimulere til energieffektivisering, sa hun.

Bramslev var så vidt også innom kritikken som er reist fra blant annet byggenæringen hvor man har påpekt behov for at kriterier i TEK og Enova-støtte harmonieres slik at virkemidlene blir lettere for byggenæringen å forholde seg til.

– Systemgrensene kan slå uheldig ut og vil ”straffe” bygg som liger i konsesjonsområder for fjernvarme og dermed må bruke denne. Rettferdighet er viktig for samme ytelse, sa hun.

Det kan virke som den brede kritikken fra byggenæringen om uheldige utslag i klassifiseringen har nådd frem til myndighetene selv om den ikke fikk noen innvirkning på utformingen av energimerkeordningen.

I informasjonsmateriellet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har utformet ordningen, står det at energiklasse A og B er forbeholdt lavenergibygninger men også passivhus. Det betyr at det innrømmes at folk som bruker mye penger på å velge de strengeste kravene til energieffektivitet i form av passivhus, kan risikere å få nest best karakter B på grunn av ”feil” fornybar energibærer. Spørsmålet er hvor heldig en slik praksis er og hvilke politiske signaler dette sender ut i markedet.