Samhandling gir bærekraft

Vi har svært liten sans for de krefter som nå gjør alt de kan for å ødelegge for havbruksnæringen i Norge. Vi tror at vi gjennom aktiv dialog med næringen kan løse mange av de utfordringene fiskeoppdrett har i Norge. Oppdrett er kommet for å bli - og det er allerede en meget viktig næring. Med nye løsninger som byggenæringen kan bidra med gjennom 2. generasjons anlegg, tror vi at bærekraften også vil bli langt bedre – og vi tror at dette vil gi næringen, kysten og landet et nytt løft.

 

Selvsagt kan mange oppdrettere kritiseres for at de ikke har tatt signalene om rømninger, medisinbruk, lakselus og forurensning med større alvor tidligere. Men nå er vårt inntrykk av at næringen er villig til omstillinger – og derfor tror vi at vårt initiativ om ”2. generasjons anlegg i f eks betong kommer til rett tid. Vårt inntrykk er at dette er noe havbruksnæringen vil samarbeide om.

De krefter som nå sprer edder og galle om norsk fiskeoppdrett og som nå forer utenlandske TV-stasjoner med ”avsløringer”, må kanskje skrike høyt for å få medieoppmerksomhet og sponsorinntekter. Men det må ikke være slik at miljøorganisasjoner opptrer med mafia-metoder. ”Får jeg ikke støtte, skal jeg snakke dritt om deg”.

Nå er det viktig at vi sikrer samarbeidsløsninger – og at vi sikrer finansiering til de oppgaver som venter med å utvikle 2.generasjons anlegg. Her må både havbruksnæringen, byggenæringen, forskningsinstitusjonene, myndighetene og miljøorganisasjonene finne frem til en felles plattform. Et slikt samspill må jo også få all støtte for dem som kjemper for elvene og villaksen. Vi ser dette som en stor nasjonal dugnad.

Vi har allerede forskningsanlegg som kan brukes til utprøving av nye typer anlegg. Det gjelder ikke minst Nofimas anlegg på Ekkilsøy på Nordmøre. Byggeindustrien skal besøke dette anlegget i neste uke.

Spiller vi kortene rett nå, vil vi oppnå store gevinster på en rekke områder.

• Vi kan garantere en enda friskere og bedre oppdrettsfisk (skjønt det aller meste av fisken i dag er av ”superior ”kvalitet, men i et 2, generasjons system kan det også garanteres 100 %.)

• Vi vil få en kraftig reduksjon i forspill, medisinbruk, giftbruk for å hindre groing på merder.

• Ved å ta vare på alt avfall vil vi få bedre miljø i fjordsystemene og i de nære kystfarvann.

• Det som i dag slippes ut av merdene kan bli en ressurs enten som gjødsel eller som ”gass” til energibruk.

• Luseproblemet vil ”forsvinne”.

• Villaksen kan berges

• Oppdrettsnæringens omdømme vil bli kraftig forbedret. Det samme blir naboforholdene.

• Vedlikeholdskostnadene blir kraftig redusert

• Logistikken blir vesentlig forbedret

• Sikkerheten på oppdrettsanleggene blir bedre.

• Oppdrettsnæringen kan utnytte flere lokaliteter som betyr økt produksjon

• Dette kan medføre at det blir langt flere arbeidsplasser knyttet opp mot oppdrett

• Norge vil ha en stor og lønnsom kystnæring også den dagen det blir færre arbeidsplasser i olje og gass.

• Fisk er mat og mat må verden ha i all fremtid.

• 2. generasjons oppdrettsanlegg løser de fleste problemer havbruksnæringen og mange kystsamfunnene i dag sliter med. Det kan sikkert også nevnes andre fordeler.

• Startinvesteringene blir selvsagt bli større enn ved å fortsette å drive som nå, men det å ikke gjøre noe kan også være begynnelsen for slutten for den viktige havbruksnæringen.

• Norsk fiskeoppdrett skal være en bærekraftig næring for all fremtid.