Den nye skolen på Rommen er mer enn en erstatning for den gamle skolen som ble stengt i 2004. Den tilfører også bydelen et viktig aktivitetssenter med ulike kulturtilbud.

Rommen skole hadde en trist sorti. Selv om den ikke var mange tiårene gammel, måtte den nærmest evakueres på grunn av svært mangelfull, ofte stedvis fraværende armering i betongsøyler og -dekker. Det er ikke mange gjenkjennende elementer fra tidligere, selv om Rommen skole og aktivitetssenter i bokstavlig forstand er tuftet på den gamle skolen. Betongmassene fra denne skolen er nemlig i stor grad brukt som bærelag under de nye fundamentene.

Ravinelandskapet mellom Stovner og Romsås bølger seg fra nord og ned mot T-banestasjonen på Rommen. Før utbyggingen av Rommen skjøt fart for alvor utgjorde området et viktig ubebygd grønt belte. Undervisningsbygg KF ønsket å beholde det grønne draget av flere årsaker, og ønsket etter innspill fra landskapsarkitektene Østengen og Bergo og arkitektfirmaet L2 Arkitekter å legge sedum på taket. Også fordi skolen og taket er synlig hver dag for flere tusen innbyggere fra blokkene omkringt.

Mangfoldig innhold
Prosessen har tatt tid, og vokst underveis. Fra kun å bygge en ny skole, så legge til en flerbrukshall, et bibliotek, for til slutt å legge til en kultursal i samarbeid med bydel Stovner som har kontorer på skolen. Avtroppende rektor Jon Langmoen er anleggets far, og han hadde vyer om å skape et moderne skoleanlegg der alle disse funksjonene skulle samles under ett tak.

− Bygningsformen ble forandret fra skisseprosjektet der det var en skolegård med bygninger rundt. En rapport om en nærliggende høyspentgate sa at nærmeste hushjørne ikke måtte ligge nærmere ledningen enn 72 meter. Derfor måtte formen i skisseprosjektet forkastes. Bygget er nå som en stor E, sier prosjektleder i Undervisningsbygg, Per Morten Kals.

Forum som felles gate
Rommen har 770 elever fra 1. til 10. trinn, i tillegg til SFO. Tanken var å dele opp barne-, mellom- og ungdomstrinnene, med tre fingre – fløyer – som stikker ut fra bygget. Disse knyttes opp med et felles areal, Forum, en stor gate i midten av bygget. Den motsatte siden av fingrene utgjøres av fellesfunksjoner; flerbrukshall, kultursal, spesialrom og biblioteket helt i sør.

Ut i fra gitte parametre varierer Undervisningsbygg entrepriseformene avhengig både av markedssituasjon og det enkelte prosjekt. – Da vi kontraherte var det et presset marked, men vi ville ha en kvalitet utover en vanlig skole, der vi blant annet ville bestemme materialvalgene. Her var det naturlig med en generalentreprise, og den har fungert svært bra, sier Kals.

Skutle AS fikk generalentreprisen til en verdi av 254 millioner eks. mva. for å bygge den 11.000 kvm store skolen med aktivitetssenter. I egen regi har Skutle utført all plasstøpt betong og tømrerarbeid, bortsett fra en del innvendige gips- og stålarbeider. COWI har hatt et helt spekter av rådgiverroller, Rambøll Norge har vært RIE og hatt IKT, mens ÅF-Consult har vært RIV.

Eksentriske akser
− Rommen skole er komplisert fordi aksesystemet ikke er rettlinjet. Aksene er skjeve og står eksentrisk på hverandre, i tillegg til at det er skjevstilte paralellakser innenfor. De eksentriske aksene ut i fløyene bød på utfordringer når det gjelder riktig plassering. Sett fra de utførendes side er det krevende og tar mye tid, påpeker Skutles prosjektleder Tollef Hovig om skolen som nesten ikke har ytre hjørner på 90 grader. Mellomrommene mellom de sprikende fløyene er et hensiktsmessig grep som gir store effekter for skolens lys- og skyggeforhold.

Taket
Om fotavtrykket på et bygg er innfløkt blir takformen ikke mindre komplisert. Undervisningsbygg ville unngå flate tak. Bortsett fra på deler av flerbrukshallen der takvinkelen er nede i sju grader, finnes det ikke takvinkler under 15 grader på resten av taket.

− Nøkkelen i dette prosjektet var å få til den kompliserte takkonstruksjonen, og da i et tilstrekkelig tempo slik at de innvendige arbeidene kunne settes i gang snarest mulig. Vi brukte Ringsaker Takelementer, som hadde den fabrikasjons- og datateknikken vi ikke var i besittelse av, i dette arbeidet. I det hele tatt har vi hatt med oss et godt lag med u-er. Og en håndverkerstamme som holder et produksjonsnivå som var godt. I dag er ikke det alltid gitt, sier Hovig.

Sedum og energi
Sedumløsningen på taket fungerer som en fordrøyning for store vannmengder, det binder støv, og krever ikke stell. Og, som vi var inne på, det er estetisk pent å se på. Men det finnes også et energiperspektiv med sedum.

− Skolen har et stort luftet loft. Da vi la på takpapp, ble det målt 45 grader inne på loftet der det ennå ikke var lagt på sedum. Med sedum på plass gikk temperaturen ned til 20 grader samme dagen. Vi har altså redusert behovet for kjøling på bygget dramatisk. Taket koster en del, men blir en teknisk god løsning med et fordelaktig utseende, forklarer Kals. Rommen skole har i tillegg utvendig takavrenning med takrennene liggende skjult bak panelet.

27 brønnhull henter jordvarme, og varmepumpen med returvarme gir kjøleeffekt i deler av arealene, og varme til radiatorer og vannbåren gulvvarme i de kaldere årstider. I den tradisjonelle bindingsverksveggen er det brukt 30 cm isolasjon. Så blir da også det beregnede energiforbruket svært lite til denne typen bygg å være; det er beregnet til 100 kWh/time pr. kvm i året. SD-anlegget, som kan styres via web, sørger for en optimaliseringen av driften.

Kultursal og flerbrukshall
Kultursalen har takket være et teleskopamfi en fleksibilitet som tilfredsstiller mange bruksområder. Et vaiertak, det eneste hittil i landet, bidrar til at teknikere på oversiden kan bevege seg risikofritt for montering av lys og lydrigger. Det spesielle lydsystemet, med elektronisk klanganlegg, er finansiert gjennom tilleggsbevilling fra kommunen, samt fra spillemidler.

Flerbrukshallen i nordvest har direkte inngang fra Forum. Aktivitetsflaten er på 23x44 meter, men kan deles opp i to eller fire med senkbare skillevegger. I hallens «andre etasje» finnes et danse-/trimrom og et styrkerom.

− Entreprenørene og Skutle har gjort en fin jobb og vi har hatt et fint samarbeid. Noen diskusjoner må man jo regne med. Men det er som krusninger på en fin sommerkveld å regne, i motsetning til prosjekter som kjører seg fast i stormen. Vi har sammen brukt energien på å bygge med best mulig kvalitet, i stedet for å gå rundt og passe på hverandre og drive taktikkeri, avslutter Undervisningsbyggs prosjektleder Per Morten Kals.

Tekst og foto: Trond Joelson