Terje Venold Veidekke

Hvem tør å bygge C-bygg, når naboen har A?

Veidekke fikk mye oppmerksomhet da vi bygde Miljøbygget for KLP i Trondheim med et forventet energibehov på 83 kWh/m2/år. Det var ny rekord for et næringsbygg i Norge. Nå er det Bellonahuset som vi bygger for Aspelin Ramm-gruppen som står i fokus.

Terje R. Venold

Konsernsjef i Veidekke i ASA.

I tillegg til sin posisjon som konsernsjef har han en rekke tillitsverv. Blant dem kan det nevnes at han leder bedriftsforsamlingen i Storebrand, er medlem av bedriftsforsamlingen i Hydro, leder referansegruppen for Byggenæringens senter på BI og er medlem av NHOs hovedstyre.

Andre gjestekommentatorer

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Frode Nilsen, LNS

Ketil Lyng, BNL

Steinar Gullvåg, Ap

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Petter Eiken, Skanska

Jon Sandnes, EBA

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Øyvind Halleraker, Høyre

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Denne gangen skal energibehovet helt ned i 69 kWh/m2/år. Nok en rekord – og et bygg som får energiklasse A. Til sammenligning setter Teknisk forskrift krav som gir energiklasse C. Den erfaringen Veidekke nå har fått med å levere lavenergibygg er verdt å dele.

Det har vært store diskusjoner rundt miljøspørsmål og energibruken i bygg de siste årene. Siden bygging og drift av bygg legger beslag på hele 40 % av all energibruk i Norge, er det ikke til å komme forbi at skal vi løse de fremtidige energi- og miljøutfordringene, så er det på byggsiden mange av løsningene er nødt til å ligge. Det kan reflekteres mye over hvorfor vi i Norge har endt opp med en miljødebatt knyttet til forksrifter, der diskusjon om tykkelsen på veggene overskygger jakten på de helhetlige løsningene, og der vi fortsatt ikke har tatt innover oss at strømmen vi bruker like gjerne er importert kjernekraft fra Russland eller kullkraft fra Danmark som vannkraft fra Gudbrandsdalen. Miljødebatter i byggenæringen kan derfor være vanskelig å henge med på. For oss som jobber med å finne de praktiske løsningene på miljøspørsmålet hver dag, synes jeg det imidlertid er grunn til å spre litt optimisme. Etter hvert som vi i Veidekke leverer svært miljøvennlige bygg, ser vi veien til gode resultater ikke behøver å være lang, men tvert i mot er høyst oppnåelig.

• Vi ser nå at det er mulig å bygge hus og næringsbygg med betydelig lavere energiforbruk enn vi trodde var mulig. Dette får vi til uten å måtte ta nye kvantesprang innefor innovasjon eller fancy tekniske løsninger, men det krever at næringen blir bedre på å utnytte kjent teknologi.

• Ja, det er dyrere å bygge ett A-bygg enn å bygge etter Teknisk forskrift, men merkostnaden har vært betydelig mindre enn det vi trodde. De, til dels betydelig lavere utgiftene i driftsfasen, vil raskt kompensere for dette.

• Skal vi oppnå gode resultater, så krever dette at vi benytter kontraktsformer som lar oss få bruke vår kompetanse, som åpner for at vi som bygger kan få komme med våre løsninger og som inviterer til dialog og involverende planlegging. For Veidekke ser vi at bruken av involverende planlegging der vi har kunnet trekke inn erfaringen til alle involverte i prosjektet på et tidlig stadium har vært en svært viktig nøkkel til både å kunne oppnå gode miljøresultater og en forsvarlig prosjektøkonomi.

• Det er også på tide at vi tar inn over oss at vi er en del av et større kraftmarked og all den tid vi i lengre perioder importerer energi til Norge, kan vi ikke late som vi utelukkende henter vår energi fra vannkraft. Det er fortsatt vanskelig å forstå hvorfor fjernvarme basert på et biobrenselanlegg i et A-bygg ikke blir vurdert positivt i forhold til tradisjonell strømforsyning når energibruken i et bygg skal vurderes.

• Skal vi nå våre miljømål må det også snart skje noe i forhold til rehabilitering av eksisterende boliger og næringsbygg. Med den nybyggingstakten vi har i Norge i dag, vil det ta 100 år før vi har fornyet bygningsmassen. Her er det fortsatt et politisk vakuum som må fylles med handling.

Jeg ser frem til at vi kan vise frem Bellonahuset i tiden fremover. Etter hvert som det bygges flere lavenergihus i Norge tror jeg det går sport i å prøve å sette nye rekorder. Og når energiprisene øker og det blir et større fokus på livstidskostnadene til bygget: hvem tar da sjansen på å sitte med ett C-bygg til leie, når naboen kan tilby A?