Les Byggeindustrien digitalt
En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om at arbeidstakeren i et vist tidsrom etter oppsigelsen ikke kan ta ny ansettelse i en konkurrerende bedrift. Nå rydder Regjeringen opp i et regelverk som var overmodent for modernisering.
– Selv om det tok uforholdsmessig lang tid å komme frem til en konklusjon er vi svært fornøyd. Regjeringen kommer sent, men de kommer til gjengjeld svært godt, sier hun
Advokat i NITO, Kirsten Rydne har arbeidet med problemstillingen på vegne av medlemmer i flere år. – Utstrakt bruk av vidt formulerte og uklare konkurranseklausuler er helt klart et hinder for et dynamisk og fritt arbeidsliv.
Rydne er opptatt av at konkurranseklausuler benyttes i lang større grad en virksomhetenes behov for beskyttelse mot konkurranse tilsier. – Mange bedrifter har en konkurranseklausul som standard i alle arbeidsavtaler, fra vaskehjelp til direktør. Det sier seg selv at dette er meningsløst og det skaper forvirring og unødig usikkerhet ved skifte av stilling.
Den nye lovgivningen vil sikre at arbeidsgiver kun benytter slike klausuler der behovet er reelt.
Regjeringen har også valgt å gjøre noe med de såkalte ikke-rekrutteringsavtalene (non-solicitation). Avtaler av denne type inngås mellom virksomheter som forplikter seg gjensidig til ikke å ansette hverandres arbeidstakere. Avtalene kan ha et stort omfang. WM data i Danmark hadde eksempelvis slike avtaler med 200 ulike virksomheter. Avtalene er som regel hemmelige, det vil si at arbeidstakerne ikke er klar over at flere virksomheter har forpliktet seg til ikke å ansette dem.
Avtalene inneholder også ofte en ”sladrebestemmelse” hvor virksomhetene forplikter seg til å informere hvis de mottar søknad fra en av avtalepartenes virksomheter. I dag har vi ikke noen klar hjemmel som forbyr slike avtaler. En utredning gjort for departementet av advokatfirmaet Hjort, konkluderte tvert i mot med at slike avtaler er tillatt.
– NITO er svært fornøyd med at vi nå ser ut til å få fullt gjennomslag for vårt syn. Dette har vært en svært viktig sak som vi tok opp med departementet allerede i 2007. Vi har vært skuffet over at departementet ikke har prioritert dette, men er desto lykkeligere i dag, sier advokat i NITO Kirsten Rydne
- Vi tror de aller fleste både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden vil være enig i at det er riktig å begrense bruken av slike restriksjoner til et absolutt minimum, i tråd med det foreliggende lovforslaget.