Dårlige kår for nytenkning?

Mange har tatt kontakt med oss i Byggeindustrien etter at vi har lansert ulike nye løsninger både i olje og fisk. Vi ønsker at man skal vurdere undersjøiske tunnelløsninger i forbindelse med oljeutvinning i nord, og vi vil at man skal satse på en ny generasjons oppdrettsanlegg for fisk. Tilbakemeldingene fra mange som har forsøkt å trenge gjennom de etablerte miljøene med nye tanker og ideer, er at man stanger hodet i veggen.

 

I dag er det vanskelig å bli tatt alvorlig, hevder en gründer som har forsøkt å tenke nytt i oppdrett. Selv avisene er forutinntatt. Der blir det stadig færre journalister som har greie på fag. Alt skal være så enkelt og populært. Mange forskere og folk i det offentlige virkemiddelapparatet er også forutinntatt. Næringens utøvere er konservative, og all innovasjon er knyttet til dagens system og metoder. Politikerne som burde være mer visjonære, faller for samme grepet, sier han.

Det brukes formidable penger på forskning, men det aller meste er lite målrettet – og det meste går til å finne opp kruttet på nytt. Mitt inntrykk er at mange forskere forsker for å forske, men de er mer opptatt av sine prosjekter enn målet med prosjektene. Ellers bruker mange enormt mye tid til å skrive søknader. Det er blitt en egen profesjon. Bruker man ikke rette ord og uttrykk går søknaden rett i det store arkivet. I noen næringer er det også en indre kamp mellom ulike forskningsmiljø og distrikter blir satt opp mot hverandre. Men det finnes heldigvis en rekke gode eksempler på at forskning og næringsliv jobber tett og godt sammen. Det har vi ikke sett ikke minst innen betongfaget. Vi ser også en rekke gode eksempler i Sintef-miljøet, ikke minst i Sintef Byggforsk.

Vi tror at det er viktig at vi får en debatt om disse problemstillingene. Vi tror at vi kunne ha kommet mye lengre i utviklingen på en rekke områder, dersom det ble stilt krav til konkrete resultater. På dette området har oljeindustrien vært langt flinkere. Her har bedriftene sammen med leverandørene satt premissene for forskerne. Det har gitt resultater. I dag får man opp uendelig mer olje og gass enn hva man gjorde med den teknologien man hadde bare for noen år siden.

Man skulle tro at den alternative løsningen med en tunnel ut til oljefeltene i Lofoten og Vesterålen ble satt høyt på dagsorden blant politikerne etter det som har skjedd i Mexicogulfen. Men politikerne har så langt lukket alle ører. På dette området er også oljenæringen tilbakeholden. Man skulle tro at også naturvernene som er opptatt av miljøet, ville applaudere en slik løsning. Men også der er det stilt som i graven.

Uansett vil vi fortsette å skrive om dette prosjektet.

Når det gjelder 2. generasjons oppdrettsanlegg synes situasjonen å være en annen. Der har sentrale aktører også innen havbruksnæringen tatt hansken – og det er satt i gang et arbeid sammen med bl a byggenæringen som forhåpentligvis vil føre til resultater. På dette området begynner også andre medier å skrive om saken. Alle synes å være enige om at noe må skje for å skape en videre og sikrere vekst i oppdrettsnæringen, men da må næringen også få anlegg hvor man har full kontroll med produksjonen til en hver tid. Det å satse på nye løsninger kan være svært lønnsomt og det vil opplagt løse oppdrettsnæringen problemer – også i forhold til opinionen.

For vår del ønsker vi at vi gjennom våre kanaler aktivt skal bidra til at nye tanker slipper frem. Vi er allergisk mot alle dem som kommer med påstander som ”dette har vi prøvd før”,” dette er bare tøv”, ”dette er umulig”. Den som har et slikt utgangspunkt, bygger i alle fall ikke verden.

Tenk positivt – vær løsningsorientert og kreativ.