Norsk høyhastighet på sporet?

I de fleste europeiske land er det nå på gang en formidabel satsing på høyhastighetstog. Dette gjelder først og fremst tradisjonelle høyhastighetstog-land som Frankrike og Tyskland, men også Storbritannia, Kina, Russland og USA kommer etter.

Øyvind Halleraker

Stortingsrepresentant for Høyre.

Sitter i Transport og kommmunikasjonskomitéen.

Andre gjestekommentatorer

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Frode Nilsen, LNS

Ketil Lyng, BNL

Steinar Gullvåg, Ap

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekkei

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Hvorfor er det en så sterk satsing på denne formen for transport? Fordi erfaringene til de landene som allerede har satt i gang er så utvetydig positive.

Høyhastighetstog gir økt komfort, mer valgfrihet, bedre tidsbruk til brukerne og er mer driftssikkert. Det er også mer miljøvennlig og lettere tilgjengelig enn andre alternativer. Japan har hatt Shinkansen i drift siden 1964, Frankrike har drevet høyhastighetslinjer siden 1983 og Tyskland siden 1991. Ingen land som har bygget ut høyhastighetstog har sett seg tilbake. Høyhastighetstog er i ferd med å utkonkurrere fly i sentral-Europa og europeiske flyselskaper har nå begynt å inngå avtaler med høyhastighetsselskapene.

Hvorfor i Norge?
Norge er et langstrakt land med relativt dårlig kommunikasjon mellom de store byene. Dette gjør at vi er veldig avhengige av fly og at godstransport er dyrt og tar lang tid.

I dag er det mange små lokalsamfunn som er nærmest isolerte arbeidsmarkeder. Disse vil kunne få en helt ny situasjon med høyhastighetstog. Den regionale tankegangen er at mindre områder sammen skal nyte godt av hverandres kompetanse og økonomiske kapasitet. For næringslivet gir dette et bredere rekrutteringsgrunnlag og arbeidstakerne får flere valgmuligheter.

Nøkkelen til å realisere funksjonelle regioner er å binde ulike lokalsamfunn sammen med et raskt og frekvent transportsystem som opphever de begrensingene områdets topografi gir.

Både by og land vil kunne bli tilgjengelige for hverandre på en helt ny måte, og dette vil kunne utvikle sterkere og mer konkurransekraftige regioner.

For reiselivet vil et høyhastighetstog kunne gi Norge som reisemål et fantastisk utgangspunkt for en ny type turisme, hvor man på en komfortabel måte får sett en større del av landet på kortere tid enn det som er mulig i dag.

Lønnsomhet
En rekke beregninger som er gjort av ulike personer og konsulentselskaper har skapt tvil om hvorvidt det kan lønne seg å bygge og drive en høyhastighetsbane i Norge. For mange av beregningene er problemet at undersøkelsene er for snevre.

Vi har også sett utredninger som har vist at høyhastighetsbaner kan være lønnsomt i Norge. Jernbaneverket engasjerte for eksempel en tysk konsulentgruppe, VW 1, som konkluderte med dette.

Selv om Norge har få innbyggere, så er ikke det i seg selv avgjørende for lønnsomheten. Nordmenn flyr mest i Europa. Vi flyr for eksempel ti ganger mer enn tyskere og franskmenn. I tillegg har vi få alternativer, da både eksisterende tognett og vegnett mellom de største byene er både dårlig utbygd og dårlig vedlikeholdt.

Stortinget bestemte høsten 2009 at det nå skal gjøres en grundig og uavhengig utredning om muligheten for høyhastighetstog i Norge. Utredningen skal analysere om ”en utbygging av høyhastighetsjernbaner kan bidra til å oppnå samfunnsøkonomisk effektive og bærekraftige løsninger for et framtidig transportsystem med økt transportkapasitet, bedre framkommelighet og tilgjengelighet”.

Visjoner
Utbyggingen av Bergensbanen ble vedtatt i 1894 og kostet et og et halvt statsbudsjett. Dette var astronomiske summer og nyutviklet teknologi. Politikerne innså den gangen hvor viktig jernbane ville være for framtidig utvikling av landsdelen.

Nå er det tid for et nytt løft for fremtidige generasjoner. Investeringen må derfor sees i et 100-års perspektiv.