Streikebølgen rammer byggeprosjekter

Dersom konflikten ikke løses innen tirsdag vil streiken opptrappes slik at ytterligere 1500 vektere vil bli tatt ut i streik – herunder også på Gardermoen. En eller flere opptrappinger kan også ramme byggeplasser hvor vektere besørger vakthold. Streiken føyer seg inn i rekken av streiker som denne våren har skapt trøbbel for norsk byggebransje. Årets lønnsoppgjør viser at norske byggherrer og entreprenører må ta streikefaren i betraktning når de planlegger prosjekter som går gjennom de tradisjonelle streikemånedene mai og juni.

Foruten fremdriftskonsekvenser har stengte flyplasser, uvirksomme kommuneetater og stengte godsterminaler også økt risikoen for merkostnader. Eksempler på tilfeller hvor en slik risiko vil kunne realisere seg er dersom entreprenøren eller byggherren for å opprettholde fremdriften i prosjektene er avhengig av materiell eller personell som skal fraktes med fly, eller leveranser som går vi godsterminaler. Et svært praktisk tilfelle er dersom entreprenørens utstyr havarerer og man trenger reservedeler som må sendes med fly. Et annet eksempel er der entreprenørens personell – det være seg ansatte eller kontraktsmedhjelpere – ikke befinner seg konstant i nærheten av byggegropa, men skal ankomme med fly. Det siste er særlig aktuelt for fagpersonell som kun er inne i enkelte tidsvinduer under prosjektet

Rettigheter i forbindelse med streik
Streik regnes som force majeure etter standardenes system. I medhold av NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8406 pkt. 20 har både entreprenøren og byggherren krav på fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet forsinkes som følge av forhold utenfor partenes kontroll. Normalt omfatter dette streik. Vekterstreiken kan følgelig gi entreprenørene og byggherren krav på fristforlengelse tilsvarende den fremdriftssvikten som streiken forårsaker. Det samme gjelder selvsagt for totalentreprenører etter NS 3431 pkt. 22.2.1, for underentreprenører etter NS 8415 pkt. 24.3, og for totalunderentreprenører etter NS 3406 pkt. 22.2.1. For kontrakter regulert av NS 3430 hjemles entreprenørens rett til fristforlengelse i pkt. 17.2.1 og byggherrens rett til fristforlengelse i pkt. 17.7.

Handlinger og forholdsregler - varslingsplikten
Entreprenøren er forpliktet til å samarbeide med oppdragsgiverne for å forebygge og begrense skadevirkningene av en slik fristforlengelse, jf. NS 8405 24.5 annet ledd/NS 3430 punkt 17.3.

Videre er entreprenøren forpliktet til skriftlig å varsle krav om fristforlengelse for prosjekter som rammes av streiken. Dette av lojalitetshensyn, og for ikke å tape retten til fristforlengelse, jf. NS 8405 pkt. 24.4, jf. 24.3/NS 3430 punkt 17.5. Varselet må skje uten ugrunnet opphold, hvilket i det foreliggende tilfelle innebærer at det må varsles innen få dager.

Det er følgelig nødvendig å kartlegge hvilke prosjekter som rammes av streiken, samt varsle krav om fristforlengelse i disse. Dette innebærer også at en rekke entrepriseprosjekter i Norge vil får forskjøvet avtalte overtakelses-/ferdigstillelsesfrister tilsvarende streikens lengde, noe som vil få betydelige økonomiske konsekvenser for både byggherre- og entreprenørsiden i bransjen.

Det er viktig å være klar over at dersom kontrakten er regulert av enten NS 8405 eller 8406 taper også byggherren krav på fristforlengelse dersom han ikke varsler entreprenøren skriftlig. Dette har først og fremst betydning for prosjekter organisert med delte entrepriser.

Krav om fristforlengelse forutsetter for øvrig at man forsøker å unngå forsinkelse som følge av streiken. I praksis innebærer dette at man for eksempel må prøve å styre leveransene via flyplasser ikke er rammet av transportstreiken. Har man leveranser som allerede er underveis, bør man kontakte leverandører og transportørene for å undersøke i hvilken grad leveransene kan rammes. I slike tilfeller bør man vurdere kostnadene ved å foreta ny bestilling. Dersom vektere som besørger vaktholdet på byggeplassen tas ut i streik, bør man vurdere kostnadene ved alternativt vakthold foran fristforlengelse. Dersom kravet på fristforlengelse viser seg å være uberettiget, vil kostnaden kunne bli langt større enn dersom man forsøker å løse situasjonen ved for eksempel ny bestilling eller kjøp av vakttjenester andre steder.

Hvilke krav er aktuelle
Entreprenørene har altså krav på fristforlengelse for den forsinkelse som streiken påfører kontraktsarbeidet. Entreprenørene har imidlertid ikke krav på å få tilleggsvederlag i anledning streiken, jf. NS 8405 pkt. 25.2 første ledd/NS 3430 punkt 17.4. Dette gjelder utgifter til rigg- og drift, administrasjon, produktivitetstap osv. Entreprenører vil også kunne bli berørt i tilfeller hvor man skal utføre arbeider etter en entreprenør som er forsinket grunnet streiken.

Byggherren vil, som entreprenøren, ha krav på fristforlengelse dersom hans leveranser hindres som følge av streiken. Hvis NS 8405 er vedtatt for kontrakten, taper byggherren retten til fristforlengelse dersom han ikke varsler entreprenøren skriftlig og uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at dersom entreprenøren blir forsinket av manglende byggherreleveranser som følge av streiken, får han krav på regulering av vederlaget med mindre byggherren varsler som nevnt.

Hva gjelder kontrakter basert på NS 8405 vil byggherren ensidig kunne pålegge entreprenøren å forsere inn forsinkelsene streiken påfører prosjektet mot å dekke entreprenørens forseringsutgifter, jf. NS 8405 punkt 22.2 sammenholdt med pkt 25.2 bokstav a). Det er omdiskutert hvorvidt byggherren også har anledning til dette i kontrakter basert på andre standarder.

Arbeidsrettslige følger
Bedrifter som er rammet av streiken og ikke kan opprettholde en rasjonell drift, med de arbeidstakere som ikke tatt ut i streik, bør snarest utstede et betinget permitteringsvarsel. De normale varslingsreglene på 14 dager vil i så fall gjelde. Forut for varslet må det gjennomføres drøftingsmøte med tillitsvalgte.

Bedrifter som ikke er direkte rammet av en eventuell streik, men som står i fare for ikke å kunne opprettholde rasjonell drift på grunn av streik i andre bedrifter, bør også varsle så snart som mulig. For disse bedriftene gjelder de imidlertid ikke 14 dagers varslingsfristen.

Ingen kontakt mellom partene i vekterkonflikten

Det var ingen kontakt i helgen mellom partene i vekterkonflikten. Det ligger an til en kraftig opptrapping av streiken fra klokka 6 tirsdag morgen.

– Det er intet nytt å melde, sa administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, til NTB søndag kveld.

Han sier at partene har hatt kontakt med hverandre i søknader om dispensasjon fra streiken, og at dette har gått veldig bra.

Ved Norges hovedflyplass, Oslo Lufthavn Gardermoen, er 59 vektere i streik uten at det førte til problemer i helgen.

– Vi har ikke hatt noen problemer, alt er gått som normalt, sier informasjonssjef Jo Kobro til NTB.

Flere flyplasser stengt

1.003 vektere gikk ut i streik lørdag morgen. Dette førte til at flyplassene i Førde, Stokmarknes og Hammerfest ble stengt umiddelbart. Avinor opplyser at Hammerfest åpner igjen mandag morgen, men stenges igjen klokka 15.30.

Ved Molde lufthavn ble all ordinær trafikk stanset og passasjerene ble i stedet sendt med buss til Kristiansund. Her streiker vekterne først fra tirsdag. Trafikken til oljeinstallasjonene til Nordsjøen gikk derimot som normalt i helgen fordi det ble gitt dispensasjon fra streiken.

Opptrapping tirsdag

Norsk Arbeidsmandsforbund har varslet en kraftig opptrapping av streiken fra klokka 6 tirsdag morgen. Dersom partene ikke blir enige, tas 1.456 nye vektere ut i streik.

Utvidelsen omfatter blant annet samtlige fagorganiserte vektere i Securitas i Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.

Ved Gardermoen blir ytterligere 51 vektere tatt ut, noe som kan føre til kanselleringer og forsinkelser.

Alle vekterne ved flyplassene i Ørsta/Volda, Kristiansund, Kristiansand, Evenes og Lakselv vil også streike fra tirsdag.

Ved Stavanger lufthavn Sola vil 33 vektere bli tatt ut i streik. Lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen venter køer på travle tidspunkter, men håper trafikken kan avvikles tilnærmet normalt.