2. generasjons fiskeoppdrettsanlegg fremtiden?

Kloke hoder i byggenæringen blir nå invitert sammen med havbruksnæringen i utviklingen av en ny generasjon oppdrettsanlegg. Mange mener det er naturlig å tenke på ”lukkede” anlegg i betong, men det kan også være andre løsninger.

Mange utfordringer

Det er mange utfordringer som venter dem som skal utvikle 2. generasjons oppdrettsanlegg – det være seg både økonomisk og teknisk. Dagens produksjon er kostnadseffektiv og er sterk konkurransedyktig når det gjelder pris på f eks laks på verdensmarkedet. På den annen måte står nå problemene i kø for tradisjonell fiskeoppdrett – og det er et press på næringens omdømme. Men norsk fiskeoppdrett har vært og er en suksess – og det er en næring som betyr stadig mer for kyst-Norge og for landet.

Vi mener at det snarest må settes opp noen regnestykker om hvilke reelle utgifter/kostnader/utfordringer oppdrettsnæringen i dag har. Da må vi se på

• Arealbruk – er det en optimal arealbruk i dag? Og hva med tilgangen på nye arealer i konkurranse med andre bruksformer?

• Hvilke belastninger er det på naturen pga næringssalter/avfallstoffer/rømninger m v?

• Hva koster det å drive som i dag med stadig flyttinger av anlegg, vedlikehold, forbruk av medisiner, transport m v?

• Ja, alle aktuelle problemstillinger må prissettes

Det store spørsmålet er hva det vil koste å utvikle og produsere nye 2. generasjons anlegg. Det kan opplagt bli aktuelt å satse på ulike typer alt etter hvilken produksjon man skal ha – og hvor anleggene skal ligge. Rent teknisk er det uproblematisk å bygge aktuelle anlegg i f eks betong. Men en slik flytende plattform må være ledd i et konsept som fungerer. Det store spørsmålet er hva dette vil koste – og ikke minst hva driftsutgiftene blir over tid. Sammenholder man dette med tradisjonelle anlegg – så kan man finne ut hva som er mest bærekraftig. Og på sikt vil de anlegg som er mest bærekraftige være fremtiden.

Fisk i ”lukket farvann” er opplagt det man må satse på fremover. Ved å bruke den kompetansen man har ved bruk av betong i oljesammenheng og i andre marine konstruksjoner, kan man ved en erfaringsoverføring av kunnskap også løse flere av de utfordringene havbruksnæringen har. I noen tilfeller kan også anlegg i fjell være aktuelle. Det er allerede lagt ned mye arbeid bl a i Sintef Fiskeri og havbruk as når det gjelder en ny generasjon oppdrettsanlegg. Også andre jobber med interessante prosjekter. Målet må være at man så raskt som mulig tar i bruk 2. generasjonsanleggene i full skala.

Byggeindustrien vil sammen med Norsk Betongforening og byggutengrenser.no innby til en idékonkurranse. Det er også lagt opp til et samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Målet må være å ha et funksjonelt konsept klart til Aqua Nor-messen i Trondheim neste år.

Praktiske, funksjonelle konsept

- Mange har tenkt mange tanker om oppdrettsanlegg – og det har opp gjennom årene også kommet utrolig mange forskningsrapporter som berører dette. Men vi trenger nå konkrete, praktiske løsninger med konsepter for bruk i stor skala som også er økonomisk bærekraftige og som tilfredsstiller de behov og krav havbruksnæringen stiller, sier sjefredaktør Per Helge Pedersen i Byggeindustrien.

- Vi vet det ble arbeidet med ulike betongløsninger og andre” lukkede” løsninger allerede for mer enn 20 år siden. Da var tiden ikke moden for slike investeringer, men det er den i aller høyeste grad nå. Vi vet også at det har blitt lansert ulike ”lukkede” løsninger også for produksjon av fisk i de senere årene (smolt blir jo produsert i lukkede system). De aller fleste slike anlegg har ligget på land. Så langt er det kun få” lukkede” anlegg som har vært prøvd ut i sjø.

- Det er viktig at oppdretterne tenker nytt. Nå har havbruksnæringen i tillegg økonomisk ryggrad til å satse på nye ”lukkede anlegg” med alle de fordeler det medfører, utdyper han. Med ”lukkede” anlegg menes anlegg som kan lukkes på kort varsel, men som også kan være åpne for å utnytte det fortrinn dagens oppdrettsnæring har – nemlig å utnytte det havet som omgir mærene. En ”lukket” løsning betyr at man har 100% kontroll til en hver tid. Nå er det viktig at dem som nå ser nye løsninger, snakker sammen og at næringen er en aktiv medspiller.

Erfaringsoverføring fra betong i olje og marine miljø

På mange måter var det rene tilfeldigheter som førte til at vi fikk bygget de store betongplattformene som i dag er en bærebjelke i norsk oljeindustri. Norge maktet å skape disse enorme byggverkene takket være et ”cluster” med kloke hoder. Norge er et lite land – og det at man hadde dyktige entreprenører som igjen kjente dyktige ingeniører fra ulike disipliner, gjorde at man klarte å skape betongløsninger for olje- og gasssektoren som har vist seg å være bærekraftige og svært økonomiske og sikre. Mange i byggenæringen var med på dette plattformeventyret.

Nå er håpet at det kan lages et nytt ”cluster” med folk fra ulike fagfelt, som kan utvikle en like bærekraftig løsning for havbruksnæringen. I byggenæringen er det samlet utrolig mye kunnskap som kan brukes i et slikt prosjekt. Norge er helt i front i verden når det gjelder kunnskap om betong og marine konstruksjoner. Vi har verdens flinkeste og mest kreative entreprenører og leverandører.

 

- Lykkes vi med å skape 2. generasjons oppdrettsanlegg for bruk i stor skala, kan det kanskje bli en viktigere historie for mange mennesker langs den lange kysten vår, enn det Condeep-plattformene står for. Det høres voldsomt ut, men det er fullt mulig, sier Pedersen.

Løser mange problemer

Klarer man å skape funksjonelle, sikre ”lukkede” anlegg, kan det bety at havbruksnæringen også friskmeldes på de områder man nå sliter i forhold til opinionen.

- Havbruksnæringen driver mange steder med høy risiko, men denne risikoen kan bli kraftig redusert dersom man lykkes med å skape de plattformene vi ser for oss. Produksjon av ”lukkede” betongløsninger for havbruk kan skje en rekke steder langs kysten – og denne produksjonen kan gi mange arbeidsplasser i utkantsområdene. En 2. generasjons havbruksløsning vil dramatisk gjøre virksomheten knyttet til oppdrett langt enklere og sikrere, legger Pedersen til.

Noen momenter:

Man vil i langt sterkere grad ha anlegg som ligger fast forankret på ett sted (man slipper hele tiden å flytte anleggene rundt om). Produksjonen vil være under full kontroll i og med at fisken lever og vokser i et ”lukket” miljø som selvsagt hele tiden får tilførsel av nytt, rent og friskt vann.

* Anleggene kan legges mer i le for vær og vind.

* Arealene som er avsatt til fiskeoppdrett kan brukes langt mer rasjonelt

* Anleggene kan også legges slik at all transport til anlegget blir enklere, sikrere og billigere.

* Man vil hele tiden ha den ideelle temperatur i bassenget.

* Alt som flyter i sjøoverflaten rundt anlegget, det være seg oljesøl, lakselus, alger, sykdomsbasiller mv kommer ikke i kontakt med fisken når det lukkes. Resultatet er bedre fiskehelse.

* Alt avfall blir tatt vare på. Det kan i tillegg bli en ressurs som for eksempel gjødsel.

* Dette vil også være anlegg som er langt mer robust enn dagens anlegg.

* Faren for rømninger forsvinner helt.

* Områdene rundt slike anlegg vil for alltid være pene og ryddige – ingenting går som avfall i sjøen.

* Vedlikeholdskostnadene blir kraftig redusert.

* Man kan utnytte bølgebevegelsene i det flytende anlegg til bl.a. pumping av vann fra dypet og i og rundt i anlegget. Kobler man seg til en vindmølle vil anlegget være selvforsynt med energi.

* All kritikk mot næringen for medisinbruk, bruk av gift for å hindre at nøter gror igjen mv, vil forsvinne.

* Næringen kan dokumentere kvaliteten til enhver fisk som forlater anlegget på sin vei til markedet.

*Kombinerer man fiskeoppdrett med hav-vind-anlegg langt til havs, kan man få en enorm gevinst og man kan utnytte et areal som ellers vil være lukket for fiskeri.

- Det er sikkert mange andre momenter som også kan listes opp. Det viktigste er at man vil ha en havbruksnæring som til en hver tid har kontroll med situasjonen – og man vil ha en næring som takler all slags vær og vind, temperaturendringer, oljekatastrofer og hva man enn skulle bli utsatt for, sier Pedersen.

Det er i dag en stor leverandørindustri knyttet til havbruk. I utviklingen av 2. generasjons oppdrettsanlegg må det også bli en tett og nær dialog også med denne delen av industrien.

Mye spennende

Det er også mange andre spennende bruksområder for betong i forbindelse med fisk og skalldyr. Det gjøres nå interessante forsøk med å lage kunstige rev og betonghus som plasseres på sjøbunnen. Flere slike er plassert utenfor Tjuvholmen i Oslo, og både fisk, hummer og krabbe syne så trives helt utmerket.

- Når det gjelder fremdriften i prosjektet Fisk i Betong, inviteres det til en idédugnad. Vi håper å få mange spennende forslag. I tillegg skal det lages en idékonferanse i forbindelse med Norsk Betongdag i Stavanger i høst (20. oktober). Målet er å ha noe konkrete å vise på den internasjonale havbruksmessen Aqua Nor i Trondheim neste år (16 - 19. august), avslutter Pedersen.