Bjørvika - nesten helt konfliktfritt

Dette kom frem under Norsk forening for fjellsprengningsteknikks (NFFs) temadag i Oslo nylig.

Rettslige konflikter i kjølvannet av store utbyggingsprosjekter har hittil vært mer vanlig enn uvanlig i Norge. Så ikke i Bjørvika-prosjektet. Dette til tross for at prosjektet er en kombinasjon av kompliserte veisystemer (på bakken, under vann og i fjell), storstilt byutvikling samtidig, og et utall involverte aktører — uten tvil noe av det mest omfattende og komplekse byggeprosjektet som noensinne er gjort i fastlands-Norge.

Fem år var det planlagt å ta. Og nærmest på dagen fem år etter anleggstart skal hele tunnelsystemet tas i bruk i august-september.

Alle ledende rådgivere og entreprenører, og en mengde andre, har vært involvert i ulike deler av prosjektet. Sannsynligheten for konflikter i «skjæringspunktene» mellom aktørene har i utgangspunktet vært.

Unngått rettsapparatet
Men med forhåndsetablerte konfliktløsningsråd (KLR) og prosjektintegrert megling (PRIME) har man altså klart å unngå rettsapparatet. Det er bransjen imponert over. Og ikke minst aktørene takknemlig for.

Dette kom frem under NFFs temadag forleden. Temaet for møtet var Bjørvika-prosjektet. Et 40-talls medlemmer fikk høre sentrale prosjektaktører presenterte ulike sider ved prosjektet: Fra et 30 års historisk perspektiv; de store linjene av prosjektgjennomføringen; millimeterarbeidet i forbindelse med senketunnelen og veikryss/broer inne i Ekeberg-fjellet; og ikke minst hvordan den meget tverrfaglige og multileverandørmessige prosjektgjennomføringen ble håndtert best mulig for å unngå alvorlige, forretningsmessige konflikter mellom aktørene.

Det skortet nemlig ikke på potensielle fallgruver i så måte, ble det fortalt.

Ny lærdom om konflikthåndtering
Det er ikke kommet så mye frem rundt den sterke samhandlingsmessige prosjektgjennomføringen. Her ligger det mye erfaring og lærdom med tanke på fremtidige prosjektsamarbeid.

Godt gjennomført
¯ På tross av stor kompleksitet, en rekke arkeologiske hindre underveis, og sin atypiske kombinasjon med omfattende byutvikling, har prosjektet gått meget bra, fortalte Svein Røed på NFF-møtet. Røed er Statens vegvesens prosjektleder i Bjørvika-utbyggingen.

¯ Alle entreprenører har gjort en kjempejobb og samarbeidet på rådgiversiden har også fungert godt. Derfor har det gått så bra.

I tillegg til en informativ presentasjon av Bjørvika-prosjektet fremhevet Røed også et par vesentlige grunner til at samarbeidet har gått etter planen:

All prosjektering og kommunikasjon har nemlig vært gjort ved hjelp av et sentralt prosjektwebhotell og Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Denne kombinasjonen har vært en løpende godkjennings- og forvaltningsplattform for de involverte, helt fra planfasen av prosjektet til byggingen.

¯ Dette har vist seg å fungere meget bra og brukes nå videre inn i drifts- og vedlikeholdsfasen, ettersom alle detaljer om det som er bygd, ligger i vegdatabasen, sa Røed.

¯ En annen suksessfaktor for at samarbeidet har fungert så godt, er at vi opprettet et konfliktløsningsråd for å ta hånd om løpende konflikter som ville oppstå underveis mellom prosjektaktørene, fortsatte han. ¯ Dette har også vist seg som et meget lurt trekk.

Penger og ressurser spart for alle
Erik Frogner, tidligere prosjektleder i AF Gruppen, men nå i Norconsult, uttalte seg på vegne av entreprenørene:

¯ Sørenga-delen av prosjektet er et solid bevis på at konfliktløsningsråd fungerer. Det har bidratt positivt i prosjektgjennomføringen og bidratt aktivt til løsning av et tvistevolum på over 50 millioner, hevdet han.

¯ Av en produksjon på over en milliard er dette veldig bra. Og vi har ingen større uløste saker.

¯ Kostnadene forbundet med KLRet har vært i størrelsesorden 1,7 millioner, men det er en billig investering i konfliktløsning, fremfor å gjennomgå langvarige rettsoppgjør som tar store ressurser og krefter. Det er faktisk en billig forsikring, poengterte han.

Frogner & Co har nå skaffet seg KLR-erfaring fra flere prosjekter: Alle prosjektoppgjørene er forlikt utenfor rettapparatet. Man bør etablere konfliktløsningsråd helt fra starten av, med hyppige og løpende møter, var tilrådingen. KLR kan absolutt anbefales, var Erik Frogners konklusjon.

PRIME – et godt løsningsmiddel
Såkalt prosjektintegrert megling (PRIME) er meglingsmåten som ligger til grunn for konfliktløsningen i KLR.

Knut Kåsen, jurist ved Universitetet i Oslo, er leder av konfliktløsningsrådet i Bjørvika og betegnes som eksperten på området:

¯ Dette har vist seg som en lavterskel, smidig, rask og effektiv måte å løse konfliktfylte situasjoner på. Det koster litt, men det er en billig forsikring når det kommer til stykket. Alle er lykkelig for å få en løsning før konflikten havner i rettsapparatet. Virkemiddelet er både tvistløsende og forebyggende.

¯ Vår erfaring er nå at dette funker og er en form som både er effektiv og god. Men man bør etablere KLR-organet tidlig, aller helst ved kontraktsinngåelse. Gjerne kun med veldig enkle forhåndsdefinerte rammer for å komme i gang, fremhevet han. ¯ Gjennom regelmessige møter og åpenhet bygges tillit. I møtene kan man legge frem bekymringslister og ta hånd om potensielle problemer før de utvikler seg for langt. Det gjelder å identifisere ting tidlig for å unngå at det skal gå prestisje i saker.

Knut Kåsen pekte til slutt på en annen viktig forutsetning for å lykkes med konfliktløsningen:

¯ Man bør ha en utenforstående, nøytral megler som fører løpende kontakt med prosjektet fra dag én. For øvrig kan «KLR-båten» bli til mens man ror, mente han.

Med en slik myk tilnærming kan man forvente seg 100 % suksess, var parolen.