Fiskeoppdrett i lukket farvann

Fiskeoppdrett i Norge er blitt en veldig viktig næring. Mange lokalsamfunn har fått en ny æra. Ja, uten fiskeoppdrettsnæringen ville mange kyst-kommuner i dag ha vært fraflyttet. Men suksessen har selvsagt sin pris. Også i denne næringen har grådigheten i noen tilfeller tatt overhånd. Man har presset alt for mye fisk inn i mærene – og man har fått sykdom og lakselus som truer alt livet rundt anleggene. Men det er håp for fremtiden. 2. generasjons anlegg er noe av det som kan redde næringen.

 

Her bør byggenæringen kjenne sin besøkelsestid. Mange har ment at det beste ville være å flytte hele næringen på land. I tilfelle ville da store landkar (gjerne i betong) være løsningen. Vi har noen slike allerede. Men vi tror at flytende oppdrettsanlegg i betong også kan være det som redder næringen på sikt. For det første vil en slik løsning være nærmest vedlikeholdsfri. Den vil være sterk, og man vil hele tiden ha full kontroll med fisken. Til et slikt flytende oppdrettsanlegg vil man kunne hente opp friskt vann fra dypet, og man vil kunne ta vare på alt avfall. Ingen ting vil gå ut i sjøen. Oppstår det fare for forurensning, oljesøl, algeoppblomstring mv kan anleggene på kort varsel lukkes. Får man sykdom vil sykdommen holdes i det lukkede bassenget.

En slik konstruksjon vil selvsagt være dyrere i innkjøp, men i det store livsløpet er vi overbevist om at en slik løsning vil være god forretning på sikt.

Dersom ikke oppdrettsnæringen tar kritikken på alvor (nå truer de store matvarekjedene med innkjøpstopp), er vi redd for at næringen kan få seg en alvorlig knekk.

Norge har de beste naturgitte forutsetninger i verden til å drive fiskeoppdrett. Bruker vi nå i tillegg den unike kompetansen vi har når det gjelder betongplattformer og betongkonstruksjoner, vil vi kunne skape et helt nytt og sikkert fundament for næringen.

Dette bør også være noe å bryne seg på for betongbransjen.