Les Byggeindustrien digitalt
Mens olje- og energiminister Terje Riis Johansen og miljøvernminister Erik Solheim blir kalt inn på teppet av konstitusjonskomiteen på Stortinget for beslutningen om å utsette rensing av gasskraftverket på Mongstad, er Bellona-lederen forbannet. Svært forbannet.
– Vi har en regjering som har svært lav forståelse for hva som foregår, uttalte han på AFs jubileumsseminar forrige fredag. – Det er ikke lett å drive miljøinnovasjon og miljøteknologi i Norge, det er en av årsakene til at Bellona hjelper norske miljøteknologier til å etablere seg i utlandet, sier Hauge. Bellona-lederen mener vi har mange av teknologiene som skal til for å gjøre et miljøløft. – I Norge skal vi forske litt mer i stedet for å ta i bruk et demonstrasjonsanlegg og være villige til å gå først. Ja, renseanlegg nummer 100 kommer selvsagt til å bli mye rimeligere, men hvis ikke Norge, som er ett av verdens rikeste land og som har inntekten av 2,7 prosent av klimautslippene i verden ikke skal gå foran, hvem skal gjøre det da, spør han engasjert.
Dårlig begrunnelse
- Begrunnelsene for utsettelse av rensing er bare viss-vass og løgn, buldrer Hauge. – Hvis dere som entreprenør hadde kommet i forkant av OL på Lillehammer i 1994 og sagt at vi trenger en utsettelse på fire år, så ville det kreve en særdeles god forklaring og ikke minst en plan på hva man vil oppnå med en utsettelse. Noe slik finner vi ikke i regjeringens håndtering av utsettelsen av CO2-rensingen på Mongstad, uten at de sier det skal være ekosgassresirkulering for å øke effektiviteten noe, uttaler Hauge.
Fredric Hauge sitter som nestleder i EU-kommisjonens teknologiplattform for CO2-fangst og lagring. Han opplyser at et større program med 90 milliarder kroner er på plass for å bygge ti anlegg som skal stå ferdig til 2015 og hvor det er et krav om CO2-deponering for at midler skal bli utbetalt fra kommisjonens side. – Vi har en del kandidater og jeg er sikker på at sju til åtte anlegg kommer til å være ferdig før Mongstad, sier Bellona-lederen.
Næringslivet har en nøkkelrolle
Hauge mener næringslivet sitter med mye av nøkkelen i forhold til den enorme miljøutfordringen vi nå møter. – For 13 år siden skjønte Bellona at det å påvirke myndighetene for å påvirke bedriftene var fåfengt. Det begynte etter hvert å bli så mange stakeholdere innenfor næringslivet som vi ønsket å påvirke myndighetene med. Det er næringslivet som sitter med problemet – men også løsningene. Derfor er det næringslivet som må definere hvilke rammevilkår som skal på plass. Utgangspunktet er at vi må gjøre miljøjobben og ingen vet det bedre enn næringslivet. Skal vi klare å definere framtidens miljøkrav må vi ikke overlate det til politikere og byråkrater, da vet dere hva dere får; avgifter og skatter, sier han.
Bellona mener kloden står ovenfor en meget alvorlig trussel. I dag er 80 prosent av energien i verden basert på fossil energi, samtidig som 2/3 av verdens befolkning har et legitimt behov for mer energi. Ferskvannsforsyning blir også et stadig større problem i mange land.
Går i strupen på Solheim
– Det er ikke lett å finne svaret på hva som gjør jobben. Derfor er jeg er opptatt av at vi må gjøre alt, uttaler han. Hauge går i strupen på miljøvernminister Solheim som har uttalt at verning av skog er mye mer viktig enn CO2-håndtering.
– Det er svært dramatisk at vi har en miljøvernminister som ikke klarer å kommunisere effektivt at vi må gjøre begge deler for å ha mulighet til å lykkes med klimautfordringen. Den manglende politiske forståelsen er ett er min mening i ferd med å bli drepende for klimadebatten. Det er for mye ”not in my backyard”-syndromer i debatten, mener Hauge.