NRL skjerper kravene

Tidligere har vilkåret for medlemskap vært at foretakene oppfyller kravene til sentral godkjenning som ansvarlig utførende rørleggerforetak i tiltaksklasse 2. Ettersom Statens bygningstekniske etat (BE) mener det er tilstrekkelig med åtte års praksis som svenn for å kompensere for manglende mesterbrev, har NRLs Generalforsamling nå vedtatt at faglig ansvarlig må dokumentere minst to prosjekter lokalt i tiltaksklasse 2 de siste to år hvor han har vært bas/prosjektleder.

– Etter NRLs oppfatning fremstår det som åpenbart at man ikke innehar de nødvendige kvalifikasjoner til å være faglig ansvarlig for et foretak i klasse 2 dersom ens erfaringsbakgrunn kun er praktiserende rørleggersvenn på byggeplass uten ansvar for byggeprosjektets fremdrift og faglige utførelse, kommenterer direktør Tor Backe i en pressemelding.

NRL har også merket seg at BE mener at kravet til faglig leder ikke nødvendigvis betyr at man er fast ansatt i foretaket. Det åpnes for at foretakene kan leie inn faglig personell og dermed oppfylle kravene til kompetanse etter GOF §§ 10 og 11. Ettersom søknaden om sentral godkjenning er basert på egenerklæring og det for øvrig er overlatt til BEs skjønn å vurdere innleieforholdets forsvarlighet i forhold til instrukser og foretakets KS-system, mener NRL at dette kan åpne for usikkerhet, forskjellsbehandling og uønsket stråmannsvirksomhet.

Derfor er det nå også vedtatt som et krav for å bli medlem i NRL at faglig ansvarlig i bedriften er fast ansatt og har sitt daglige virke i angjeldende foretak.

– De seriøse organisasjonene i byggebransjen må selv ta initiativ til og ansvar for å kvalitetssikre og synliggjøre medlemmenes kompetanse. Ved å stille strengere krav til medlemskap bidrar NRL til å sikre en seriøs og kompetent næring til kundenes beste, fremfor å overlate dette til gjeldende myndigheter som synes mest opptatt av å rope varsku i etterpåklokskapens lys, kommenterer Backe.

Helt siden håndverksloven ble opphevet i 1997, i det rørleggerfaget ble lagt inn under godkjenningsordningen for bygghåndverkere, har NRL bekymret seg for kompetansen blant rørleggerforetak.

– Vi hører årlig om enorme antall byggeskader i Norge, men der regjeringen vil innføre 3. parts kontroll, spør NRL om man ikke heller kan skjerpe kravene for hvem som få komme inn i bransjen, enn å drive brannslukking i etterkant. For å underbygge seriøsiteten blant egne medlemsbedrifter har derfor NRL vedtatt strengere opptakskriterier for sine medlemmer, fremholder Backe.

Etter plan- og bygningsloven av 1997 ble det langt lettere å starte opp i byggenæringen med eget foretak. For rørleggerfaget ga dette seg raskt utslag i at en rekke nye aktører rundt om i landet startet opp i faget, uten at det var åpenbart hvor de hadde fått sine faglige kvalifikasjoner fra. Regjeringens varslede 3. partskontroll skal få bukt med de foretakene som slurver og utfører dårlig arbeid.

– I NRL anser vi dette som sløsing med ressurser da det betyr at flinke aktører som burde bygge og prosjektere feilfrie bygg, i stedet skal bruke tid og krefter på å kontrollere andre. NRL ønsker heller å stramme inn på de kravene som stilles til bedrifter som vil inn i bransjen ved å høyne kompetansekravet som vilkår for å drive som byggforetak. Per i dag stilles det ikke en gang krav til at man har svennebrev i bunn for å kunne drive rørleggerbedrift, da sier det seg selv at mange useriøse vil finne veien til våre byggeplasser, avslutter Backe.