Streiker for glansbilder

Streiken for sykepleierne er over. Men hva oppnådde de egentlig? Egentlig ingenting. Men når forventningene på forhånd skrues i været både av politikere og tillitsmenn, ja, da har man med dagens opplegg få andre utganger enn streik. Riksmeklingsmannen og de fleste av hennes ”meglingsmenn” synes i alle fall ikke å være oppgaven voksen. De sitter der som passive tilskuere, og tar knapt et eneste initiativ. Hadde de kunnet sitt fag ville mange av de streikene vi nå ser vært unngått.

Dessverre pågår det fortsatt flere streiker, men vi håper at fornuften etter hvert vil sige inn over partene. Dessverre bygges det opp mistillit, og avstanden kan i mange tilfeller øke. Frontene skjerpes. Hadde vi hadde riksmeglere som kunne sitt fag, ville vi ha unngått at mange streiker utvides - eller at de i det hele starter. Det som nå skjer, ville aldri ha skjedd med flere av de meglingsmenn som vi hadde i "gamle" dager. Men vi understreker nok en gang det ansvar også forhandlerne for de ulike partene har.

Vi vet selvsagt at streik er et lovlig våpen. Men i dagens Norge burde vi kunne vi ha løst arbeidskonflikter på en langt bedre måte enn det vi nå ser. De fleste som rammes av streiker nå er tredjepart – dvs. vanlige folk, mange av dem er småbarnsforeldre og syke mennesker.

Paradokset er at mange av dem som streiker er i mot hele streiken. Lederne for sykepleierne har bl a bygget opp en veldig konflikt mot ingeniører. Likestillings-samfunnet er gått så langt at man krever å likestilles med grupper som det er unaturlig og sammenlignes med. Sykepleierne jobber i en skjermet næring, mens ingeniørene i den private sektoren har en helt annen usikkerhet rundt sitt arbeidsforhold. Skal offentlig sektor vinne i konkurransen om å få ingeniører, må de selvsagt betale konkurransedyktig lønn. Om ingeniørene er kvinne eller mann spiller jo ingen rolle. Dette er en misforstått likelønnskamp. Dette er en kamp mellom arbeidstakergrupper – og det er en annen sak.

Vi lever nå i en verden hvor mange land må redusere sine utgifter i offentlig sektor. Mange skylder på finanskrise og at noen har forsynt seg grovt. Det er sikkert riktig, men det er også klart at mange land har bygget opp tilbud i offentlig sektor som ikke er bærekraftig. Mange steder er offentlig sektor svulmet opp. Det er opprettet nye stillinger juten at det har vært budsjettmessig dekning.  For kommunene og helseforetak i Norge er situasjonen nå slik at en stor del av inntektene går til lønn og drift, og det er knapt en krone igjen til vedlikehold og investeringer. Dette er også en side av saken man ikke skal glemme.

Vårt forslag er at regjeringen kommer på banen med vedtak om tvungen lønnsnemnd og så får Rikslønnsnemda (hvor vi vet at det sitter vettuge folk) skjære gjennom.

Det er lagt en mal i frontfagene – og den malen må også følges i offentlig sektor. Dersom man velger andre prinsipper enn å følge forntoppgjøret, ja, da er man på ville veier. Da blir det greske tilstander.

PS

Tall fra Aftenposten viser:

Sykepleierne, som avblåste streiken natt til i går, fikk i gjennomsnitt en lønnsøkning på 3,5 prosent. Sykepleierne får knapt 200 kroner mer i måneden før skatt enn industriarbeiderne i årets oppgjør.

Ansatte i Oslo kommune unngikk streik med en ramme på 3,4 prosent.

Ansatte i staten unngikk streik og fikk i snitt en lønnsøkning på 3,3 prosent.

Renholderne streiket og fikk rundt 4 prosent i gjennomsnitt.

Industriarbeiderne unngikk streik med en ramme på 3 prosent.

Bygningsarbeiderne streiket for en ramme på 2,9 prosent.