NS EN 206-1. Hvordan blir hverdagen?

For å sikre fri flyt av varer og tjenester har EU og EFTA inngått avtale om blant annet felles standarder. Gjennom denne avtalen er alle land i EU og EFTA forpliktet til å implementere alle europeiske standarder og fastsette de som nasjonale standarder (Norsk Standard i Norge).

Av Eivind Heimdal, Unicon AS. Blant disse er en rekke prøvingsstandarder, standarder for delmaterialer som inngår i betong, samt betongproduksjonsstandarden NS EN 206-1: 2001 Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar (inklusiv nasjonalt tillegg). Dagens stander trekkes tilbake innen utgangen av 2003. Andre nye aktuell nye standarder: NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner. Allmenne regler. De nevnte nye standardene trer i kraft samtidig som NS EN 206-1. Alle nye prosjekter det søkes byggetillatelse for etter 01.01.04 skal prosjekteres i henhold til disse nye standardene. Prosjekter som prosjekteres og byggemeldes etter ny 3473 skal også ha utførelse etter de nye standardene. Fra 1.1.04 skal kommunene forholde seg til den nye standarden når de skal behandle byggesaker. Overgangsordning på dette? Hvor godt forberedt er bransjen på den nye standarden? Har vi ropt ulv for lenge til at vi tar konsekvensene av standarden inn over oss umiddelbart? Det har vært kjent i mange år at det kommer en ny europeisk betongstandard som vi må forholde oss til. Siden 1995 har vi hatt en europeisk førstandard som har vært gjeldende hos oss (NS ENV 206:1995 Betong Egenskaper, framstilling, støping og samsvarskriterier. Denne har dannet grunnlaget for utarbeidelsen av den endelige NS EN 206-1. Deler av førstandarden som omhandlet utførelse er overført til den nye utførelsestandarden (vil i europeisk drakt hete EN 13670-1). Den engelskspråklige versjonen av EN 206-1:2000 ble fastsatt som Norsk Standard NS-EN 206-1:2001 i april 2001. Den norske oversettelsen av standarden ble utgitt i oktober 2003. Samtidig ble et norsk nasjonalt NA, tillegg tilføyd. De ulik tekstavsnitt fra det nasjonale tillegget er enten henvist til eller tatt inn i de aktuelle punktene i standarden. Den europeiske standarden gir på enkelte områder ikke egne bestemmelser, men forutsetter at det skal benyttes bestemmelser som er gjeldende på det stedet som betongen benyttes. Ved bruk av standarden i for konstruksjoner i Norge er det derfor på slike områder en forutsetning at bestemmelsene i norsk nasjonalt tillegg skal anvendes. Nasjonale tillegg er i utganspunktet informative. For arbeider som utføres i henhold til bestemmelser i NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner Beregnings- og konstruksjonsregler og NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner Allmenne regler er imidlertid det nasjonale tillegget gjort normativt gjennom de krav som er stilt i disse standardene. Denne standarden erstatter NS ENV 206:1995 og bestemmelser gitt i NS 3420 del L. Den endelige standarden inneholder kun mindre justeringer og tilpasninger i forhold til førstandarden og den engelske utgaven som har vært Norsk Standard siden 2001. Min påstand er at bransjen i denne tiden har gjort lite for å tilpasse seg de nye reglene som kommer. Hva innebærer standarden av endringer? Standarden med det nasjonale tillegget medfører en del faktiske endringer. Dette dreier seg blant annet om: Nye fasthetsklasser Bestandighetsklasser Kloridklasser Konsistensklasser Samsvarsvurdering Innføring av familiebegrepet Egenskapsdefinert og foreskreven betong Krav til sammensetning av de nye betongtypene. Krav til endret fasthet Nye kriterier for vurdering av absorbert fukt Strengere krav til v/c-toleranse Endret bruk av silika sammen med FA-sement Endrede krav til innhold på kjøreseddelen Rutiner for tilsetting på byggeplass. Sertifisering av delmaterialene. Krav til kompetanse I tillegg vil det være en del praktiske forhold rundt det å levere betong etter to klassifiseringer innenfor samme periode. Slik systemet er nå må vi produsere betong etter ny og gammel standard samtidig. Informasjon til kunden Opplysninger til bruker, som er nytt i forhold til gammel Standard, kommer i form av betongens fasthetsutvikling. Produsent må da i sine innledende prøver og produksjonsprøver finne fastheten etter 2 døgn og 28 døgn ved 20 C. Det er forholdet 2 døgns-/28 døgns trykkfasthet som tilkjennegir fathetsutviklingen. Dette kan ha stor betydning for valg av herdetiltak og hvor lenge slike tiltak trenger å pågå. Det presiseres samtidig at det kreves stor nøyaktighet i behandlingen av 2 døgns prøven, lagringsforhold, lagringstemperatur og prøving etter 48 timers herdning. Bruker har ikke lenger krav om å få levert fullstendig resept. Betongsammensetting utover opplysninger angitt i kap. 7.2, for eksempel antall kg. delmaterialer, har ikke bruker krav på å få. Tilsiktet vann/sement-forhold anses som tilsiktet masseforhold. Brukeren kan kreve opplysninger om den egenskapsdefinerte betongen før levering: Sementtype og -fasthetsklasse samt tilslagstype Type tss, type og omtrentlig mengde tilsetningsmaterialer Tilsiktet v/c-forhold Resultater fra relevante tidligere prøver av betongen Fasthetsutviklingen (fcm,2/fcm,28) (ny) Kilden til delmaterialene Det skal opplyses om spesiell transport og støpemetoder, evt. begrensninger for adkomst etc. Opplysning om mulige helsefarer ved håndtering av fersk betong Følgeseddel Det meste er som tidligere, men et par punkter er mer spesifikke Samsvarserklæring kreves Blandetidspunkt er første kontakt mellom sement og vann Kundens navn og adresse, er endret til kjøpers navn og byggeplassens navn og adresse Sertifiseringsorganets navn/varemerke Kontrollklasse går ut, DOG IKKE mht. kompetansekrav! Følgende tidspunkt skal på følgeseddelen: ankomst, lossestart og losseslutt. Samsvarsvurderinger og innføring av familiebegrepet Begrepet vurderinga av samsvar virker ved første øyekast noe diffust for oss i Norge. Det er et begrep som vi ikke har hatt noe forhold til innenfor betongproduksjon og kontroll. Begrepet innebærer ikke annet enn at vi skal vurdere våre resultater opp mot noen gitte parametere som er satt for den betongen (fasthet, slump, sementinnhold, luft etc.). Slike vurderinger har vi gjort i stor grad i vår produksjon hittil også, men vi har ikke kalt det samsvar. Forskjellen nå er at vi får noen andre kriterier å forholde oss til en tidligere og for fasthet en ny matematikk for å bedømme om vi har tilfredsstillende kvalitet. Hvis vi får resultater som ikke er i samsvar med forutsetningene sier standarden at vi skal varsle bruker og spesifiserende. Hvem som er spesifiserende er ikke definert i standarden. Vår praksis med å forholde seg bare til kunden (og ikke forbigå denne) mener vi skal være rutinene ved varsling i fremtiden også. Bruk av tilsetningsstoff på byggeplass må beskrives bedre i KS systemet enn vi er vant til i dag. Det blir mye unødig byråkrati og ekstra arbeid hvis vi skal rapportere ikke samsvar ved bruk av for eksempel SP-stoff, akselerator el.l. på byggeplass. Derfor er det viktig at disse tingene er definert hvordan håndteres i KS-systemet. En ny spennende ting som kommer inn med den nye standarden er familiebegrepet. Dette begrepet lar oss gruppere betongresultater innenfor en valgt familie og dokumenter den ut fra denne tilhørigheten. Vi har allerede i dagens kontroll og oppfølging av betongresultater tatt det første skrittet mot en familieinndeling. Det skjer for eksempel gjennom å slå sammen alle resultatene for en C35 og vurdere de samlet om de tilfredsstiller kravet til karakteristisk fasthet. I fremtiden vil vi med definisjonene også kunne slå sammen resultatene i flere fasthetsklasser og vurdere disse samlet. Kravene til prøvingsomfang og dokumentasjon er bundet opp mot en frekvens som relaterer seg til volum eller tid. Ved bruk av familiebegrepet får man et større volum man kan se under ett ved vurderingen av prøveomfang. Krav til kompetanse Kravet til kompetanse er en av de tingene som vil ha stor betydning for fabrikkbetongbransjen i årene fremover. Med innføringen av de nye standardene for prosjektering, produksjon og utførelse av betongarbeider har det også kommet et helt nytt sett med krav til kompetanse. Kravene til kompetanse er gjort gjeldende fra 1.1.2009. Frem til da gjelder det overgangsordninger slik at alle kan klare å skaffe seg den nødvendige kompetansen. Krav til kompetanse: produksjonsleder: ingeniør eller tilsvarende kompetanse i Utvidet kontroll. Fagbrev / yrkesbevis eller tilsvarende kompetanse for begrenset og normal kontroll. For begge gjelder også tilleggskurs i betongteknologi, -framstilling og samsvarskontroll kontroll-leder: samme som for produksjonsleder blandemaskinoperatør: fagbrev / yrkesbevis og tilleggskurs i betongteknologi, -framstilling og samsvarskontroll laborant: relevant kunnskap / tilleggskurs i betongteknologi, -framstilling og samsvarskontroll Det er viktig nå er at de personene som i dag innehar disse funksjonene dokumenterer sin kompetanse og etter søknad da får tildelt kompetansebevis gjeldende etter den nye standarden. Dette er nødvendig for at man får en sertifisering etter de nye reglene. For å få fast kompetansebevis etter 31.12.08 må alle gjennomføre de nødvendige kurs som er krevd av Betongopplæringsrådet (BOR). Disse nye kravene betyr mye for hva slags kompetanse man må legge til grunn når man foretar nyrekrutteringer i den nærmeste fremtid. For mange vil det ikke være tid nok til å benytte overgangsordningens regler, slik at man er nødt til å rekruttere direkte etter kravene gjeldende etter 31.12.08. Fordeler og ulemper med ny standard Kundene vil i en overgangsfase kunne forvente levering av betong både etter ny og gammel standard. Prosjekter som pågikk ved årsskiftet og nye prosjekter som er godkjent etter de gamle standardene skal ha C-betong. Dette betyr at ferdigbetongprodusentene må kjøre med to reseptvarianter i en periode, eller få aksept for bare å levere B-betong, men til samme forutsetningene som de ville hatt for C-betong. Kontrollrådets rolle blir også annerledes med NS EN 206-1 enn tidligere. Nå vil de være et reint sertifiseringsorgan som har til jobb å følge opp at den enkelte produsent har bygd opp et KS-system som tilfredsstiller standarden og at systemet etterleves i praksis. De har nå ikke mulighet til å fravike de kravene som er satt i standarden og kan ikke gi dispensasjoner i forhold til kravene slik man kunne få ihht de gamle reglene til Kontrollrådet. En klasse å forholde seg til som alle skal sertifiseres etter. Utfordrende for de mindre ferdigbetongleverandørene med kravet til kompetanse i fremtiden. Hva koster det? Enkelte ting har direkte effekt på materialsammensetning og reseptkostnader. Max overskridelse av v/c-tallet skjerpes fra +0,03 til +0,02 Endret tolking av absorbert vann prøvingen som i snitt minsker absorbert vann med ca 0,5%. For B30 og B55 må karakteristisk fasthet økes 2 MPa i forhold til dagens C35 Ikke bruk av silika i masseforholdet for M60 når det benyttes FA-sement Disse ting må tas hensyn til når betongen prises etter ny standard for ikke å redusere dekningsbidraget for betongen. Hvor store endringene blir må hver enkelt fabrikk vurdere ut fra sine stedlige forhold og kostnadsstruktur. Kundene aksepterer at innføring av ny standard har noen konsekvenser, også på pris. I Unicon har vi gjort en betraktning på hva disse priskonsekvensene. Her har vi benyttet en gjennomsnittsbetraktning for alle fabrikkene våre, og gått ut med en generell kostnadsøkning som skal gjelde for alle fabrikker. Her har vi skilt mellom ett tillegg som skal gjelde for B30 betonger (har størst endring av resept) og for alle de andre kvalitetene. Dette er akseptert av alle de største kundene (riksentreprenører og mellomstore lokalentreprenører). Disse tilleggene for B-betong er også innbakt i vår nye veiledende prislister som bare har B-betonger. Oppsummering Ved innføringen av NS EN 206-1 og det Nasjonale tillegget har det ikke vært hensikten å endre de grunnleggende forutsetningene for betongsammensetninger og produksjon i forhold til det vi har forholdt oss til frem til i dag. De retningslinjer som har vært benyttet fram til nå med bl.a. bruk av miljøklasser og inndeling av disse har gitt oss betongkonstruksjoner som er tilpasset norske forhold og norske eksponeringer. Derfor kan vi se at innføringen av Bestandighetsklassene er en videreføring av de tidligere prinsippene, bare koblet opp mot de forskjellige klassene som 206 skal dekke. For konsulentene som lager beskrivelser til betongkonstruksjoner skal det ikke være nødvendig å endre forutsetningene som følge av NS EN 206-1. NS EN 206-1 innfører en del nye begreper og betegnelser. Disse må vi forholde oss til og er ikke uoverkommelige. På de fleste andre områder blir praksis i stor grad som den har vært i dag. Den delen som vil gi behov for den største innsatsen er kravene til kompetanse. Her vil det bli behov for en utstrakt kursing av medarbeidere i overgangsperioden, og de nye kravene vil ha betydning ved alle ansettelser som skjer fra nå av.