FABEKO - en levedyktig jubilant

I programmet er dette innlegget benevnt som Historisk tilbakeblikk: Det er derfor er det ikke meint som en historieskriving. Det kan være viktige ting som er utegløymt, og det kan og tenkjast at episoder og elementer kan ha vorte vektlagt feil ift den oppmerksomhet det burde hatt. Så ikke sjå på dette som detaljert, korrekt historie. Innlegget er meint som ei vandring gjennom tid, med start ved betongens opprinnelse, gjennom Fabekos 40-årige historie og fram til i dag. I år har Fabeko jubileum. I 40 år har Fabeko vært norsk ferdigbetongindustri sitt redskap, og vært sentral i utviklingen av norsk fabrikkbetongindustri. 40 år er lang tid. Men alt er relativt. I forhold til betongens historie i Norge, så er 40 år en synlig bit av historien. Ser vi på 40 år i betongens verdenshistorie, så er det så lite at en må bruka en veldig spiss penn for å gjøre synlig disse 40 åra i en sannsynligvis 9000 år lang historie.. Nå er det Fabekos plass i historien vi skal markere, men det kan være nyttig å ta en gjennomgang av betongens historie før Fabeko kom på banen i 1964. Betongens historie Det første beviset på at betong er blitt brukt er funnet i tidligere Jugoslavia. På en boplass ved bredden av Donau fant man et 25 cm tykt betongdekke som forskere meiner stammer fra år 5600 før Kristus. Noen meiner at betonghistorien kan trekkes ytterligere 1400 år tilbake i tid. Skjøl om de den tid ikke hadde Fabeko å støtta seg til, og sannsynligvis heller ikke hadde andre ting som kunne likna på bransjesammenslutninger, så foregikk det ei stor utvikling innenfor faget betong, eller ``kunstig stein`` som det vart benevnt som. Romarane bygde Colosseum i år 80 etter Kristus, og en annen kjent konstruksjon Pantheon i år 127 e.Kr. Disse byggverkene ville og i 2004 ha vært en veldig stor utfordring. Men dette skjedde altså i tida rundt Kristi fødsel. Utfordringen for entreprenøren ( vi kan nok ikke sei ferdigbetongleverandøren) må ha vært utrulig, ja mildt sagt grensesprengende. I prosessen med bygging av kuppelen på Pantheon er det også registrert bruk av lettere tilslag etter kvart som man bygde i høyden, altså produksjon av lettaggregatbetong. Vi kan nok her med rette snakka om et kvantesprang i utvikling og bruk av betong. Luftinnførende midler var nok ikke dagens L-stoffer. Ifølge ikke beviselige påstander brukte de slaveblod på den tid. Dette sko visstnok gjøra samme nytten. I den tid såg de vel på slaveblod som en råvareressurs som burde nyttas. Betongen som byggemateriale såg ut til å forsvinne med Romerrikets fall. Bortsett fra noen spredte eksempel, dukka ikke betongen opp som byggemateriale igjen før midt på 1700 talet. Norsk historie. På denne tid kom betongen kom sannsynligvis til Norge. Det første store betongprosjektet var byggingen av Farris-dammen våren 1764. Norge var tidlig ute med framstilling av sement. Allerede i 1840-årene vart det produsert sement på Nordre Langø ved Bunnefjorden og ved Bakaas Brug ved Akerselva. Egyptarane blandet betongen for hånd, og det var den vanlige metoden heilt opp til uti 1800-talet, då en etterkvart begynte å bruke forskjellige maskiner til å utføre blandeprosessen. Den meir fabrikkmessige framstilling av betong startet først i det 1900 århundret. Den første moderne ferdigbetongfabrikken i Norge var Ferdigbeton AS på Lysaker, som vart starta av Ludvig Lorentzen i 1932, men den store ekspansjonen av betongfabrikker kom først i årene etter krigen. I 1950 var betongproduksjonen ca 120 000m3. I perioden 1950 til 1970 var utviklingen så stor at produksjonen vart dobla hvert 5. år. Fra 1930 til i dag har betongvolumet gått fra 0 m3 til 2,3 mill m3 Betongens utvikling. Eg begynte i ferdigbetong som daglig leder i Jærbetong i 1975. Der var eg i 11 år fram til 1986. I den perioden, i 1979, bygde vi ny moderne fabrikk. Eg fekk då del i den teknologiske endringen som hadde skjedd siden forrige fabrikk vart bygd midt på 60-talet. Mye hadde vorte betre og større på maskinsiden, og styringsmessig gjekk vi rett inn i dataalderen. Reint betongteknisk opplevde eg ikke noen stor revolusjon på disse 11 åra. Så var eg borte fra ferdigbetong i 7 år og kom tilbake til bransjen i 1993. Eg kom tilbake til en bransje som på disse 7 åra hadde gjennomgått en sterk utvikling, spesielt innenfor betongteknologi med bruk av nye tilsetningsstoffer. Eg følte meg rett og slett litt akterutseilt Før gjekk det i L og LP stoffer. Det var lufttilsetnings og plastifiseringsstoffet, og det vart brukt til retardering. Nå var det på få år blitt mange forskjellige stoffer å forhalda seg til: Plastinfiserende, superplastinfiserende, størkningsakselererende, herdningsakselererende, retarderende, luftinnførende osv Nå skreddersyr vi betongen for formålet, etter kundens ønsker og behov. Spesielt innenfor gulv og dekker hadde vi fått et heilt nytt produkt i forhold til før. Før var det vakuumbehandling for å suge ut overflødig vann. Nå reduseres vannmengden tilsatt betongen ved hjelp av tilsetningsstoffer. Gulvet støypes med flytbetong. Plastifiseringsstoffenes såkalte åpningstid gjør at betongen setter seg raskt etter utstøp og entreprenøren kan etter 1-2 timer kjøre utpå med tunge pussemaskiner, og gulvet er ferdig glattet ved arbeidstids slutt. Vi beveger oss på en knivsegg og vi tøyer grensene. Men dette går stort sett bra på sommertid. Men det som går igjen kvar haust når den første kuldedagen kommer er at kunden og lurer på hva som har skjedd med betongen siden den ikke tørker så fort som den pleier. Kvar einaste år får vi eksempel på at minnet ikke strekker seg lenger enn 2-3 måneder tilbake. SKB-betongen er og en nyhet som vil få stor betydning for byggebransjen fremover. SKB-betongens evne til å fylle forskalingen, selv den minste krok i vanskelige konstruksjoner kan bidra til at betongen kan bli attraktiv innenfor enda flere bruksområder. Bruk av SKB-betongen uten bruk av stavvibratorer gir og en stor HMS-gevinst. Tilsetningsstoffprodusentene fortjener en honnør for sitt bidrag til videreutvikling av betongen som byggematerial. Veien fra slaveblod og okseblod på tida før Kristi fødsel, til dagens tilsetningsstoffer er lang, og utviklingen har blitt enormt stor, spesielt de siste åra. Johannes Rutle var en foregangsmann når det gjaldt utvikling og bruk av tilsetninger i Norge. Han startet selskapet Betokem i 1958. I dag har vi Rescon Mapei, MBT-Norge og Sika, Scansem Chemicals, solgt, og Adda Byggkjemi. Håper eg ikke har glemt noen. Silika som tilsetning i betongen kom i begynnelsen på 80-talet. Det startet som et forurensingsproblem som røyk og støvutslipp fra ferrosilisiumsindustrien. Denne forurensingen var noe industrien måtte få orden på, og en fant ut at dette avfallsproduktet kunne gjemmes i betongen for dermed å få det vekk. Det viste seg at forurensingsproduktet etterkvart vart et positivt produkt for betongen og betongindustrien, og i takt med den erfaringen steig prisen på silikaen frå å være et avfallsprodukt frå ferrosilisiumsindustrien til å være et høgverdig tilsetningsprodukt for betongindustrien. Grus og stein er et naturprodukt som forefinnes i naturen slik Vårherre ved hjelp av tidenes utvikling har lagt den til rette. Nå er også dette naturproduktet blitt gjenstand for en videreforedling. Splitt og hersk er en brutal måte å styre på, og denne metoden brukes nå i foredlingen av høyverdig tilslag. Avanserte prosesser splitter de naturlige forekomstene i fraksjoner, for så å sette de sammen etter angitte optimale kurver, alt etter kundens ønsker og behov. Norge har ressurser som på grunn av sin høye kvalitet er blitt en eksportvare. Tilslaget som produkt har gått fra å være et naturprodukt nesten ubehandlet rett fra grustak til bli et produkt fra avansert prosessindustri. Norsk Sementindustri startet opp på Slemmestad ganske forsiktig i 1890. Flere aktører var på banen tidlig på 1900 talet, men i 1968 kom fusjonen i sementindustrien og AS Norcem såg dagens lys. Norcem har som produsent og leverandør av sement vært og er en viktig aktør og samarbeidspartner for ferdigbetongindustrien. Gjennom åra har de ytet betydelige økonomiske bidrag til bransjens aktiviteter innenfor markedsføring og forskning. Selv om vi ser at all støtte og er egennyttig for Norcem, er vi takknemlige for den støttespilleren de har vært i alle år. Norcem var i mange år enerådende som sementleverandør. Dette bar kontakten mellom Norcem og kundene nok preg av. Monopol har lett for å bli slik. De reelle valg var ikke tilstede. Eg fekk nylig hørt en historie fortalt av en morfar som hadde besøk av sine 2 barnebarn. De skulle overnatte og et av barna, ei lita jente skulle ligge inne hos mormor, og i anledning besøket skulle morfar ligge på et annet rom med gutten på 5-6 år. Etter ei stund gjekk det opp for gutten at inne på rommet hos mormor kunne de sjå fjernsyn, og det ville gutten gjerne ta del i. Så han sa til morfar at han ville gå inn på rommet til mormor å ligge, for han ville og sjå fjernsyn. Nei, morfar meinte at de skulle ha det kjekt her inne, mye kjekkere enn med fjernsyn. Gutten maste, og morfar prøvde å parere, såg for seg at å bli vraka fremfor et fjernsyn ikke gjøre godt på sjølfølelsen. Tilslutt sa gutten at hvis han ikke fekk gå inn til mormor, så skulle han aldri koma på besøk mer, og hvis morfar ville koma på besøk så skulle han låsa døra. Han skulle aldri mer snakka til han. Alt skulle væra slutt. Det vart stilt ei stund, til og med morfar gjekk litt tom. Etter ei betenkningstid sa gutten: Nå morfar, ka velge du? Uten sammenligning med Norcem for øvrig, så hadde vi heller ikke reelle valg på sementleverandør. Men de valga kom, og Norcems dager som monopolist var talte. En dag rundt 1980 kom det en litt spesiell engelskmann på besøk . David Rees ville selja sement. Heidelberg PZ45. Dette var interessant, og vi fekk levert et lass. Dette vart importert frå Tyskland i sekk som vart tømt opp i bulkbil før den vart levert til fabrikken. Sementen viste seg å være litt for treg og med litt for låg fasthet, så vi gjekk øve te å prøva PZ55 med betre resultat. Dette var starten på det som vart Viking Sement, og som i dag er Embra. Embra er nå en seriøs aktør og lagspiller i norsk betongindustri. Det er ikke tvil om at denne nye konkurransesituasjonen bidrog til at forholdet og kommunikasjonen mellom Norcem og kunden etter kvart vart mer balansert og lettere. Blanding av betongen har utvikla seg fra spade til moderne prosessindustri. Datastyring tar seg av korrekt proporsjonering av betong, styrer temperaturen i betongen, og sørger for rett blanding og konsistens. Alt overvåket av blanderen, eller vi kan kalle han dataoperatøren. Transportmidlene er over tid blitt større, og tilleggsutstyr som renner, transportbånd og pumper har bidratt til betydelig lettere arbeid for betongentreprenøren. Det har forlenget verdikjeden hos betongprodusenten nærmere forskalingen. Det er ikke mye betong som ikke går gjennom dette utstyret føre det havner i forskalingen. Så til Fabeko. Fabrikkbetongbransjen var frå sin spede begynnelse og fram til midten på 60-talet en lite åpen industri. Aktørene var opptatt av å beskytte seg og sitt. Ingen utenfra fikk innsyn. Etterkvart fekk et åpnere syn mer innpass. Noen personer tok et initiativ for et åpnere forhold med innsyn og samarbeid. Johannes Rutle, som var en kjent person med stor tillit, fekk i 1962 arrangert et møte på Slemmestad, med den offisielle grunn å besøka sementfabrikken. Med etterfølgende middag og god rødvin i passelige mengder, fant forsamlingen seg så godt til rette med hverandre at de fant ut at det kunne væra kjekt å møtes igjen. Ja, det kunne sågar væra nyttig. Det endte med at det vart nedsatt et utvalg med Åge B. Hvam i spissen som skulle arbeide videre med ideen om å etablere et felles fora. Den 10.06.1964 vart det avholdt konstituerende generalforsamling i Norsk Fabrikkbetongforening. NFBF. 26 personer som representerte 24 bedrifter var med under konstitueringen. Som første styre vart valgt Formann Åge B. Hvam frå Betong Compagniet i Oslo Viseformann Oscar Langeland frå K 71 i Bergen Syremedlem Hans Bøen, den gong Fransefoss Brug, seinere mangeårig leder av Fabeko. Olfert Karlsen, den gong Follo Ferdigbetong, seinere leder av Kontrollrådet 1. varamann Per A. Svarstad, frå Lillehammer Betong 2. varamann Arne Gjessen, frå Blandeverket på Sandnes. Som sekretær og juridisk konsulent blei valgt Nils Jacobsen. Norsk Fabrikkbetongforening fekk som formål: Å arbeide for fabrikkbetongnæringens fremme og herunder ivareta medlemmenes felles interesser. Foreningen skal ikke drive noen ervervsmessig virksomhet, og skal således heller ikke i næringsøyemed forestå eller delta i fellesproduksjon eller salgsvirksomhet. Følgende punkter vart utpekt som de første merkesakene for foreningen: 1 Sementindustriens integrasjon i ferdigbetongproduksjonen. 2 Kvalitetskontroll. 3 Salgs og leveringsbetingelser for fabrikkblandet betong. I første punktet kom det altså fram at bransjens var bekymra for konsekvensene av sementindustrien sin deltakelse i fabrikkbetongproduksjonen. Bransjen meinte at sementindustrien skulle konsentrere seg om produksjon av sement, mens det fra sementindustrien vart framholdt at deres interesse låg i at sementen skulle bli brukt på en faglig god måte. Eierkonstellasjonene i dag viser at en stor del av fabrikkbetongbransjen er i slekt med sementindustrien, men eg trur ikke at det er oppfattet som noen stor problemstilling lenger. Alternativer i sementmarkedet har vel tatt bort den siste rest av skepsisen på dette området. Antall medlemsbedrifter i starten for 40 år siden var 24 bedrifter. I jubileumsåret er det registrert 151 fabrikker som er medlemmer i Fabeko. Det produseres ca 2,3 mill. m3 betong i Norge. Av dette produserer Fabekobedriftene ca 2,1 mill m3. altså ca 91 % av totalmarkedet. Det er altså 151 fabrikker som er tilsluttet Fabeko, men det er atskillig færre eiere, eller selskaper bak disse 151. Det har i disse åra foregått en betydelig strukturendring, riktignok litt i rykk og napp. Det siste rykket var det Unicon som stod for ved at de på få år vart en av de to store i Norsk ferdigbetong gjennom oppkjøp av eksisterende betongprodusenter. Eg ser det som veldig positivt at alle ting tyder på at de 2 store foretakene, NorBetong og Unicon ser ut til å være positivt innstilt til et framtidig Fabeko, og at de er villige og interessert å legge inn av sine resurser i foreningsaktivitetene. Dette vil heile bransjen dra nytte av. I denne strukturprosessen forsvinner nok en del av den fargerike mangfoldigheten i bransjen og i Fabeko. Vi som har vært med ei stund husker noen av de markante personene i de markante bedriftene som har vært med opp gjennom åra: Trondheim Mørtelverk med Ola Hogstad og Ole Martin Woldseth. I den tid bransjens Knoll og Tott. Fransefoss Bruk med Sverre Markussen. Cementen i Stavanger med Eiden Blandeverket Sandnes med Gjessen og Wigestrand Hønefoss Ferdigbetong med Tor Bråthen Noco Betong med Odd Arne Kristiansand Ferdigbetong med kaptein Sørensen, sørlandskapteinen som mønstra av, bygde betongfabrikk med rommet der operatøren satt forma som ei brovinge på en båt. Nå er disse personene enten borte, ute av bransjen eller gått inn i de 2 store gjennom oppkjøp, der de etterkvart er blitt utstyrt med uniform. Det er mest ikke igjen noen av de frittstående fargerike personene som vi har hatt i bransjen. Men der finnes nå noen igjen ennå, og nye vil sikkert koma til. Kontrollrådet. Fabeko såg tidlig at en var nødt til å etablere en ordning som skulle kontrollere og gi fabrikker en autorisasjon for produksjon og salg av ferdigbetong. Fabeko opprettet en egen kvalitetskontrollkomte som sko utrede saken for foreningen, og tanken var at ordningen sko væra frivillig. Men kommunaldepartementet ville ikke væra med på ei frivillig ordning, så ordningen vart gjort tvungen ved en egen forskrift forankra i Plan og Bygningsloven. Kontrollrådet for betongvarer og fabrikkblandet betong, seinere kalt Kontrollrådet for betongprodukter vart etablert i 1968 med Olfert Karlsen som leder. Det er i dag statens bygningstekniske etat BE som er styringsorgan for Kontrollrådet. I starten vart nok kontrollrådet i stor grad sett på som et politi som kom på besøk til bedriftene og utøvet utidig kontroll med stor myndighet. I dag må vi nok innse at kontrollrådet i stor grad har bidratt og bidrar til å løfte nivået på bransjen. Kontrollrådet skal opptre, og opptrer som en rådgiver, støttespiller, informatør og kontrollør. Det er viktig for norsk betongindustri at vi har et kontrollorgan som, i anførsel, er vår egen. Då får vi ikke bare den lovpålagte kontrollen, men vi får og en støttespiller som kjenner bransjen ut og inn. Det har ifrå den øvrige betongbransjen vært gjort forsøk på å samle den totale bransjen inn i foreningen Norsk Betongindustriforbund, og forbundet arbeidet ei stund aktivt for å etablere en egen avdeling for ferdigbetongindustrien, på lik linje med avløp, markbetong og element. Bransjen gjennom sin forening Fabeko var ikke særlig interessert i denne tanken, en meinte at en hadde det bra som en hadde det. Men etterkvart fekk en et press utenfra, fra Bransjeforskningsfondet, som signaliserte at som en betingelse for fortsatt betydelig økonomisk støtte til de forskjellige deler av betongbransjen, måtte en samla seg for dermed å oppnå styrket slagkraft og betre utnyttelse av ressursene. Det vart gitt løfter om fortsatt bevilgning av FoU midler dersom mur og betongbransjen slo seg sammen og fikk til en samlet lokalisering. Trykket fra Bransjeforskningsfondet vart dermed en avgjørende pådriver for at Mursenterert, Norsk Betongindustriforbund og Norsk Fabrikkbetongforening den 1. april 1994 opprettet et felles servicekontor MUR OG BETONGSENTERET. En tiltagende indre uro førte til at samarbeidet vart avvikla allerede etter ca 2 ½ år, formelt på en ekstraordinær generalforsamling i MBS 13. november 1996. Fabekos styre beklaget denne beslutningen, men såg ingen hensikt i å fortsette når felles plattform var borte. Det er rett å nevne at Fabeko og har opplevd, men heldigvis overlevd ei vond krisetid. Foreningen var i 1999 i en økonomisk krise og var det vi kaller teknisk konkurs. Men medlemmene tok i fellesskap et økonomisk løft og ga dermed foreningen en mulighet til å komme på kurs igjen. Grunnen for krisen skal eg ikke sei så mye om, men det gjekk på bortfall av forventa offentlige forskningsmidler, svikt i kursinntektene, dårlig økonomisk styring og mangelfull rapportering. Styret, inkludert meg selv, fekk ikke gripe tak og snudd skuta før det hadde akkumulert seg et stort underskudd. Styret valgte likevel å fortsette for å ta ansvar, og fekk generalforsamlingens tillit til å bringe Fabeko på kjøl igjen. Det skjedde som følge av dette en relativt dramatisk endring i bemanning utover i 2000, og Hallvard var en periode ensom og aleine i styringen av Fabeko. Vi har hedra Hallvard for dette før, og delt ut godord, men det skader ikke å nok en gong takka for en fantastisk innsats i ei vond og vanskelig tid både for Fabeko og for Hallvard. Vi kan være glade for at vi ikke trenger i stri med Statoil- liknende tilstander og formaliteter når ting går galt og det skal ryddas opp. Ferdigbetongbransjens oppgaver har vært mange, og Fabeko har vært og er norsk ferdigbetongindustri sitt felles verktøy og talerør. En kan nevne kurs og kompetansevirksomhet. Salgs og leveringsbetingelser. Utvikling av standarder. Markedsaktiviteter osv. Generelt rammebetingelser for bransjen. Regioner. Fabeko har delt opp landet i 5 regioner med egne regionstyrer. Tanken er at mye av aktivitetene skal foregå i regionene der både kunder og markedet er. Det har over lang tid vært planer og initiativ for økt aktivitet gjennom regionene, men det har gått tregt, for å sei det mildt. Folk er opptatt med sine daglige gjøremål, og i en stresset situasjon vert de nære ting prioritert. Men vi føler at det er i ferd med å endre seg i positiv retning. Vi har ansatt Tommy som fokuserer spesielt mot regionene. Styret har satt mål for forventet aktivitet, og med hjelp og støtte og litt spark bak så begynner det å skje noe etterkvart. Det siste året har Fabeko vært engasjert med etableringen av en egen pumpegruppe i Fabeko. Pumping av betong er en viktig del av vår verdikjede, men det har ikke vært noe formalisert arbeid i å ivareta den delen av verdikjeden. Med i denne gruppen er og biler med transportbånd Pumpegruppen skal arbeida med å arrangere kurs for denne type personell, kurs som vil ta for seg sikkerhet ifm bruk av pumper og bånd, betonglære, etc. Det skal utarbeides salgs og leveringsbetingelser for pumpetjenester. Fabeko vil overfor myndighetene etablere en dialog for å sikre at bransjens røst vert hørt før vi får tredd ned over oss regler og forskrifter som ikke er gjennomtenkte ut frå bransjens eget ståsted. Fabeko er medlem i Ermco, den europeiske ferdigbetongorganisasjonen. Gjennom Ermco er vi derfor en del av Europa. Sånt sett så ligg vi litt foran det norske samfunnet forøvrig som inntil nå figurerer med B-status i Europa. Personer fra Fabeko har hatt og har verv i Ermco. Vi kan nevne John Birch Aune som har vært president, og Ole Martin Wollseth har vært formann i miljøkomiteen. I Teknisk komité har Trine Tveter vært representert, og Hallvard Magerøy sitte i denne komiteen nå. Ny europeisk standard for produksjon av betong NS-EN 206 kom ut i desember 2000. Norsk versjon vart ferdig i 2003. Fabeko har vært sentral i dette arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt gjennom ERMCO. Vi har hatt en historie med B-betong. B250, B350 osv. Så har vi levd en del år med C-betong. Nå er vi tilbake til B-betongen igjen. Mye arbeid og masse formaliteter med store kostnader skal på plass. Så kan vi spørra: Er vi kommet noe særlig lenger med dette? Blir betongen noe betre? Blir vi betre som produsenter? Eg bare spør. Årets betongstasjon: vart innført i Fabeko i 1994. Tanken var å stimulere bedriftene til en generell heving av miljøstandarden på fabrikk og produksjon, heve kompetansenivået, og stimulere til innsats i markedet. For å koma i betraktning som kandidat til denne prisen, måtte det forfattes en søknad, der en fortalte en jury kor flinke vi var innenfor disse områdene. Eg og kollega Asbjørn i Jærbetong var veldig enige om at det å søka om å få en pris, sende et brev til en jury med lovord om oss sjøl og den bedriften vi leda, ikke var noe som passet for okke med ei jærsk sjel som ikke visste hva sjølskryt var. Vi rekna derfor med at dette ville være en pris for andre, for folk som kunne skryte, for trøndere og østlendinger. Men plutselig, heilt overraskende fekk eg vita at Jærbetong var tildelt prisen for 1998. Han hadde søkt, uten at eg visste det. Rett og slett lurt meg. Dette gjekk ikke an at han sko væra betre enn meg, få en pris som ikke Sola Betong hadde. For å gjøra historien kort. Sola Betong fekk prisen året etter. Det en kan trekka ut av denne historien, eller denne lokale feiden, er det positive en kan få ut av konkurranseinstinktet. Driften og utviklingen som ligg i det å ha som mål å være blant de beste. Ikke akseptere å bli forbikjørt. Alltid væra i utvikling, alltid væra underveis. Fabekokonferansen. Fabekokonferansens utvikling fra Hans (Bøens tid) til Hallvard. Fabeko er en viktig institusjon, utover de faglige utfordringene som er en del av livet, også i vår bransje. Tilhørigheten vi kan føle som det å være en del av en bransje. Samværet, ikke minst på disse årlige konferansene. Fellesskapet og miljøet. Sosialt og faglig. Dele gleder og utfordringer. Få sjå at vår hverdag ikke skill seg særlig ut fra det som andre i bransjen kan vise til. Det er viktig for Fabekos framtid at vi kan bevare det mangfoldet vi har hatt på disse konferansene, både faglig og sosialt. Det er på en viktig del av Fabekos sjel. Og husk kjære ledsagere. Kvinnelige, men og etter kvart flere og flere mannlige ledsagere etter kvart som kvinnene gjør sitt inntog i bransjen. Dokke er ikke bare viktig del, men en umistelig del av det sosiale, og den sosiale trivselen på konferansen. Konferansens innhold og stil har endra seg mye disse åra, spesielt seansen rundt lørdagens festmiddag. Det nærma seg lørdagskveld og tid for festmiddag. Men først samling med aperitiff. Delegatene, på den tid for det meste bedriftseigagar og ledere, kom sigende ned fra sine rom ikledd svart dress, ledsagende sine flotte fruer i fotsid kjole. Noen prøvde å opptre verdensvant, mens andre var tilsynelatende preget av spenningen for det de hadde i vente. I døra inn til aperitiffen stod Hans Bøen med hatten, og oppi hatten var lapper med navn på alle kvinnelige deltakere, i de tider nesten utelukkende som ledsagere til det mannlige betongfolket. Mennene trekte så en lapp, og så begynte seansen. De overlot kona til seg sjøl, og starta det store søket. Noen trekte en dame som de kjente, og strena verdensvant rett bort. Andre svirra nervøst og blygt rundt med lappen i hånd. Kjenne du henne? Vett du kem hu er? Ja, er det ikke kona til osv. Dette tok si tid, det skulle skålast i aust og i vest mens man tømte aperitiffglasa. Kem får eg til bords i kveld. Er det ei blyg og tørr ei som ikke våga snakka. Er hu interessant eller kjedelig? Og de stakkars damene, mens de i kort eller noe lengre tid måtte stå på utstilling i påvente av en bordkavaler. Hvem har trekt meg? Er det en eg kjenne? Er det en kjekk kar eller er det en av disse gjennomherda harde kjedeligge betongklossene som det er så mange av i bransjen? Etter en aperitiff, skål og høflig konversasjon var det så klart for å ta borddama med seg til bords. Noen gonger stemte kjemien gjennom en lang middag med taler og sanger, andre ganger vart det en lang og tung seanse. Men gentlemansplikten opphørte ikke ved middagsbordets slutt. Nå gjenstod pliktdansen, minst 1. Etterkvart vart det tid for å finne tilbake til ektefellen, og den indre ro begynte å falla på plass. Mange syntes dette var en spennende og ok tradisjon, men eg veit at mange grua seg til denne kvelden, litt for mye. En konferanse med festmiddag er i dag en noe mindre stilfull seanse, og eg trur dermed en mer avslappa og trivelig opplevelse. Det er blitt en større bredde blant deltakerne, og vi er blitt atskillig flere. Mange nytter og anledningen og tar med en utvida familie. Assosierte medlemmer har alltid vært en viktig del av Fabekofamilien. De er avhengige av oss, og vi er avhengige av de. Og det siste gjelder ikke bare i de seine nattetimene i baren, sjøl om vår interesse for deira produkt tilfeldigvis kommer til syne spesielt då. Og eg vil tru at mange leverandører assosierte medlemmer har fått en liten bakoversveis når barregningene skulle gjøres opp ved utsjekking. Eg trur ikke det avspeile at vi er en fattig og gnien bransje, men vi er ekstremt kostnadsbevisste. Innholdet på sjølve konferansedelen, på programmet har og endret seg. Fram til midt på 90-talet var det stort sett vann/sement forhold og trykkstyrke det gikk i. Fra 1997 starta vi konferansen med å ha et innslag - foredrag som sko ha et annet innhold enn teknisk om betong. Det sko være emne som sko ha allmenn interesse. Ledsagerne sko og inviteres til et forhåpentligvis fengende og interessant foredrag. Det starta ganske forsiktig i 1997 med emne: Betong og estetikk. Ved Arkitekt Jan Digerud. Vi klarte ikke heilt i gi slipp på ordet betong. I 1998 vart det mer show når tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen foredrog om Miljø og Ressursforvaltning i byggebransjen. I 99 var emnet: Livskvalitet og fremgang. Ved Jan Vincent Johannesen ved Radiumhospitalet. Kvelden før dette foredraget vart det satt i gang en spontaninnsamling i baren og dens nære omgivelser. Hotellet, Storefjell, vart utfordra og lovte å stille med et betydelig beløp. Ca kr. 150 000,- vart overrakt Vincent Johannesen etter foredraget. Det var en synlig rørt direktør som takka på vegne av Radiumhospitalets barneavdeling. En gripende opplevelse, både foredraget og den etterfølgende takken for gaven. I år 2000 var emnet: Fremtidens bedrift en oppskrift på å overleve i overflodsamfunnet. Ved professor Jonas Ridderstråle. Et fargerikt navn på en fargerik person.. 2001 fekk vi innsyn i Arkitektur i et nytt årtusen, ved sivilarkitekt Tarald Lundevall i Snøhetta AS. Det er de som var arkitekter for det berømte biblioteket i Alexandra i Egypt, og som er arkitekt for den nye Operaen i Oslo. I 2002 tok Børge Ousland oss med til verdens ende. Emnet var: Alene ved verdens ende. Et tankevekkende innblikk i menneskets utrolige evne til utholdenhet, både fysisk og psykisk. Så kom 2003 med konferansen på hurtigruta. Arthur Arntsen (Oluf) hindra de fleste i å bli sjøsjuke over Vestfjorden med sitt emne: Det latterlige alvor. I år, i jubileumsåret, har vi tatt dokke med til Tallinn, der vi toner ned det faglige betongstoffet for å gi mer tid til jubileum, sosialt samvær, og til å oppleve den fantastiske historiske kulturen byen har å visa fram. Som dokke ser så har innholdet over tid dreid i en retning som skal gi mer åndelig føde til en grå masse betongfolk. Apropos denne imagen betongen har fått. Grå!! Betongen er oppfattet som grå og kjedelig. Er det slik at vi betongfolk havner under samme klisjeen. Gråe, trøtte og triste? Er den oppfatningen i så fall rett? Bransjen har endra seg fra små bedrifter der eieren drog i spakene og lempet sementsekker, til i dag der en vesentlig del av bransjen har multinasjonale eiere. Hvordan har bransjen og menneskene i bransjen utvikla seg i denne fasen. Er vi profesjonelle selgere av materialet vårt? Er vi synlige? Når vi ut? Eg skal ikke påstå at personene som tilfredstiller kravene i mine spørsmålstillinger er totalt fraværende i bransjen. Men vi kunne så absolutt hatt flere fargerike, markante, synlige personer. De som har hørt Audun Skartveit i Block Berge Bygge markedsføre sine elementprosjekt vil forstå kor mye evnene som vekkelsespredikant kan bety, og når det gjeld å promotere betong. Hans evne og glød vises igjen i BBB sin suksess. Det samme vekkelsespredikanttalentet høyre vi og av og til når Per Helge Pedersen forkynner sine overbevisninger. Åssen skal vi få denne holdningen inn i vår bransje? Skal vi ansette disse 2 personene? Skal vi klona de? Eller skal vi bruka de i avlen, for å bruka husdyrnæringens språk. Det er veldig viktig å være synlig, synliggjæra betongen som mulighetens byggemateriale. Bruer, industribygg, kontor, landbruk, osv. Operahuset kan og sannsynligvis bli en positiv tilvekst til vår referanseliste. Vi har nettopp avsluttet leveransene til en spesiell enebolig. Ikke bare vart boligen heilstøpt i betong, men og spisebord, bokhyller og benkeplater er i betong. Dette prosjektet er verdifullt i markedsføringen av betong, og det skal bli brukt. Vi har og levert betong til et spesielt prosjekt, bønnerom/altertavle til Tjensvoll kyrkje i Stavanger som viser betongens himmelske muligheter. Vi fekk frihet og ansvar frå Skanska til å velge betongresept og å forestå støypemetoden. Av hensyn til alle utskårne figurene i styropor som skulle forme overflaten, og som var festet til forskalingen, valgte vi en SKB-variant og fylte forma med å pumpe betongen inn fra bunn av forskalingen. Et HIMMELSK vellykket prosjekt. Begge disse prosjektene vises i jubileumsbrosjyren til Fabeko. Vi kjenner begrepene om betong: Grå betongflate, Grått og kjedelig betongbygg. Negativt !!! Vi som er godt voksne husker skøyteløperen Per Willy Guttormsen. Per Willy ``BETONG`` Guttormsen. Han var en knallhard utholdende 10 000 meterløper. En vi kunne stola på. Knuste konkurrentene. Hard som betong. Sterk som betong. Positivt!!!!! Vi kjenner begrepene om betong og betongbygg som rasjonelt, bestandig, vedlikeholdsfritt osv. Vi må få inn begrep som skjønnhet og betong, estetikk og betong. Levere de monumentale prosjektene i betong. Det treng ikke bare være operahusliknende prosjekter. Det er langt mellom slike størrelser. Eneboliger og bønnerom kan være vel så gode ambassadører for vår bransje og vårt materiale. Visa at det bare er å bruka fantasien. Alt er mulig. Men vi må stilla krav til oss sjøl. Vi må levere kvalitetsprodukt. Et produkt som er så godt og så tilpasset at entreprenøren vert i stand til å produsere og viderelevere kvalitetsbygget slik arkitekten hadde tenkt seg det. Prosjekt som i ettertid kan presenteres som de beste argument for å velge betong som byggematerial. Ferdigbetongindustrien er nå gått i lag med den øvrige Mur & Betongbransjen i en storstilt kampanje for å synliggjøra mur og betong som byggematerial. Dette vil Stein Tosterud fortelle mer om i sitt foredrag i morgen. I dette prosjektet vil mye av Fabeko sine ressurser brukes for å gi ferdigbetongen det nødvendige trykk i kampanjen. Fremtid? Ka ska Fabeko driva med de neste åra? Hva skal vi som produsenter prioritere de neste åra. Vi må videreutvikla produktet vårt. Hvis betongens grunnmaterialer gjennomgår tilsvarende utvikling de neste 10 åra som de har gjennomgått de 10 forrige, så har bransjen alle muligheter til en spennende og utfordrende framtid. Så må vi fortelle om oss sjøl, vårt produkt og produktets mange muligheter. Vi må nå ut til de personene og miljøene som er med å former vårt produkt, arkitektene og konsulentene. Vi må nå ut til skolemiljøene med informasjonsmateriell som kan bidra til den rette lære. Det å gjøre bransjen og betongen synlig er kanskje den viktigste utfordringen vi står ovenfor. Vi må trekka de rette grensene mellom betongprodusent og entreprenør. Vi er ikke ferdige med leveransen når det er kvittert på kjøreseddelen. Verdikjeden må strekkes i retning betongentreprenøren. Det betyr nødvendigvis ikke at vi skal gå kunden i næringa å utføre støypejobben. Men vi må tettere i inngrep med brukeren av betongen for å bidra til at produktet vert rett behandla og utnytta best mulig slik at sluttprodukt tjener betongens renome. Då får produktet den verdi og status det fortjener, og gir det beste utgangspunkt for økt bruk av betong. Om landbruksminister Sponheim er med eller imot oss, eg veit ikke hva som tjener bransjen vår best. Uansett. Betongen, bransjen, og FABEKO har ei framtid. GRATULERER MED JUBILEET.