Les Byggeindustrien digitalt
Fiskarlaget skriver dette i et sterkt kritisk brev til Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Bakgrunnen er flere nye industriprosjekter, som kan medføre deponering av store mengder gruveavfall og utslipp av giftige kjemikalier. Fiskarlaget krever å bli tatt med på råd for å få innflytelse på avgjørelsene i slike saker.
Som eksempler nevnes Nordic Minings planer for Engebø-prosjektet i Sogn og Fjordane, gjenåpningen av gruvene i Sør-Varanger, planer om gjenåpning av gruveanlegg i Repparfjord i Finnmark, og muligheten for at Titania i Sokndal i Rogaland kan ta opp igjen den svært omstridte deponeringen av gruveavfall i Dyngadjupet utenfor Jøssingfjord.
Viktig fiskefjord
Fiskarlaget er også bekymret for at anlegget til AF Decom Offshore i Yrkjefjorden i Rogaland kan føre til betydelige utslipp av miljøgifter. Denne fjorden hevdes å være «en av våre aller viktigste fiskefjorder», der det i 2009 ble tatt cirka 20.000 tonn sild.
«Norges Fiskarlag har derfor stilt spørsmål ved om dette er rett område for å lokalisere et større anlegg for opphogging av petroleumsinstallasjoner», heter det i brevet.
Mattrygghet
Norges Fiskarlag hevder at de forvaltningsorganene som gir tillatelse til utslipp i norske fjorder – Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og fylkesmennene – ikke har formell kompetanse i saker som gjelder mattrygghet og høsting og produksjon av sjømat. Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet og sjømatnæringens sentrale organisasjoner har derimot god kompetanse, men blir i liten grad rådspurt og lyttet til, hevder Fiskarlaget.
«Etter Norges Fiskarlags oppfatning ivaretar ikke dagens forvaltningssystem hensynet til sjømatnæring og mattrygghet», heter det i brevet til de to departementene.
Fiskarlaget ber om et møte med departementene for å drøfte de problemstillingene som blir tatt opp i brevet. Fiskeridepartementet har gitt tilsagn om et møte, med dette er ennå ikke berammet, får NTB opplyst.
EUs vanndirektiv
Blant de argumenter Fiskarlaget framfører, er også Norges forpliktelser overfor EUs vanndirektiv.
Fiskarlaget peker på at hovedregelen i vanndirektivet er at man ikke skal gjennomføre tiltak som vil redusere den økologiske og vannkjemiske kvaliteten i fjorder og ferskvann. Å tillate tiltak som vil redusere miljøstatus i norske fjorder, vil undergrave det vanndirektivet står for, skriver Norges Fiskarlag.