Honnør til BNL og andre organisasjoner i B/A-næringa

Honnør til BNL og andre organisasjoner i B/A-næringa i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet.

BNL investerte i sin tid (2007/2008) i utarbeidelse av lærerveiledninger i forbindelse med innføringen av nytt førsteår i yrkesutdanningen, Vg1 bygg- og anleggsteknikk i videregående skole. Overskriften den gang var: Hvordan sikre: ”..grunnlaget for videre valg av utdanning og yrker.” Videre har det blitt investert i tilsvarende veiledninger for Vg2 Byggteknikk med Norges Byggmesterforbund, Boligprodusentenes forening, EBA, Norske murmesteres landsforening og Stillasentreprenørenes forening, som bidragsytere. Samme formål og overskrifter her. I veiledningene ble det skissert eksempler på organisering av skoleåret og poengtert at dette ikke var ”løsningen”, men tanker fra bransjen om hvordan de ulike fagene skulle synliggjøres og presenteres. Dette var viktig for alle partene som var involvert. De samme som hadde vært delaktig i utarbeidelsen av læreplanene i sin tid. Frykten for at de store fagene skulle dominere og mangel på rekruttering til andre mindre fag var noe av begrunnelsen for dette tiltaket fra bransjen.

Vg1, utdrag fra læreplanens formål: Felles programfag skal fungere som en bred inngang til bygg og anleggsfagene og danne grunnlag for valg av utdanning og yrke.

Vg2, utdrag fra læreplanen: Praktisk arbeid og helhetlige tverrfaglige arbeidsoppgaver skal vektlegges i opplæringen.

Det er med grunnlag i blant annet læreplanene at disse veiledningene ble laget, bransjen mente noe med det. De brede kursene i starten på utdanningen er et resultat av at det tidligere var stor horisontal forskyvning (før R94) elevene gikk fra grunnkurs til grunnkurs. Elevene visste ikke hva de skulle bli og de kunne gå et helt år før de fikk prøvd noe annet enn f. eks. tømrerfaget. (Det var mange som fikk nok av datidens franske lås/IQ-klosser og verktøykasser med fingerskjøtte hjørner, ja det var også da noen som sluttet på skolen, det var med ”dagens språkdrakt” frafall da også.) Det er veldig lite som tyder på at elevene er mer bevisst sine yrkesvalg i dag enn de var før, tvert om vil noen si.

Som lærerutdanner innenfor bl.a. disse fagene møter jeg mange bransjer som driver med det samme(lærerutdanning) innenfor helse og sosial (HS), restaurant og mat (RM), design og håndverk (DH) for å gi noen eksempler. Min bransje (B/A-bransjen) har involvert seg og investert i dette arbeidet, etter mitt syn et godt bidrag og initiativ. De fleste (for ikke å si alle) av fagene som er del av Vg1 B/A-teknikk er i samme ”familie” i det minste, slik er det ikke i alle studieretninger. Så får det være at man ikke hadde løsningen for alle elever og skoler, men et grunnlag for debatt og utgangspunkt for organisering av skolehverdagen er det ment som. Det er ikke mange andre bransjer så vidt meg bekjent som har gjort dette og det fortjener en plass i spaltene dette også, bransjen har gjort noe. Det har videre også blitt investert i læremidler i tråd med disse veiledningene, veldig bra, det er mange lærere som er glade for denne hjelpen. Men om det er løsningene eller om det er en start på veien vil alltid tiden vise, etterpåklokskap er som kjent eneste eksakte vitenskap.

Mitt poeng er at bransjen har investert og fortjener honnør for det, men en må kunne holde på denne tanken mer enn et skoleår, eller en ”generasjon” (4 år) elever/lærlinger. Det er først nå (2010) vi hva som kommer ut av dette. Mange har en tendens til å vingle når det blåser litt og la seg påvirke av folk som drømmer om det som var (nostalgikere), men deres tid er forbi i denne sammenheng. Fremtidens yrkesutdanning i den offentlige videregående skolen med rett til slik utdanning for alle, vil komme til å være noe annet enn innholdet i fortidens eliteskole. Mange av bidragsyterne i debatten er også preget av sitt utgangspunkt i det som skjer i det sentrale østlandsområdet. Det er organiseringen og innholdet i framtidens skole vi skal utarbeide. Så kan det være at det rent faglig vil ligge litt etter det som en gang var. Vi må kanskje tørre å si det og starte diskusjonen om hvor langt det er mulig å komme, faglig. Kanskje starte en diskusjon om hva som er nødvendig av etter- og videreutdanning etter dagens fag- og svennebrev for eventuelt å kunne måle seg med fortidens faglige krav.

Jobb videre med dette som utgangspunkt og bidra på en konstruktiv måte for å skaffe til veie tanker om innhold og organisering av rekrutteringen og opplæringen i den nye skolen for alle. Og husk det er en skole for hele kongeriket vi snakker om.