Les Byggeindustrien digitalt
Cirka 900 ansatt ved 12 godsterminaler gikk ut i streik lørdag 15. mai kl 06.00. Streiken vil kunne ramme leveranser av materiell til bygge- og anleggsprosjekter, med påfølgende forsinkelser og stans i arbeidene.
Rettigheter i forbindelse med streik
Streik regnes som force majeure etter standardenes system. I medhold av NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8406 pkt. 20 har både entreprenøren og byggherren krav på fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet forsinkes som følge av forhold utenfor partenes kontroll. Dette omfatter streik som følge av brudd i tarifforhandlingene. Streiken i transportnæringen gir følgelig entreprenørene og byggherren krav på fristforlengelse tilsvarende den fremdriftssvikten som streiken forårsaker. Det samme gjelder selvsagt for totalentreprenører etter NS 3431 pkt. 22.2.1, for underentreprenører etter NS 8415 pkt. 24.3, og for totalunderentreprenører etter NS 3406 pkt. 22.2.1. For kontrakter regulert av NS 3430 hjemles entreprenørens rett til fristforlengelse i pkt. 17.2.1 og byggherrens rett til fristforlengelse i pkt. 17.7.
Handlinger og forholdsregler - varslingsplikten
Entreprenøren er forpliktet til å samarbeide med oppdragsgiverne for å forebygge og begrense skadevirkningene av en slik fristforlengelse, jf. NS 8405 24.5 annet ledd/NS 3430 punkt 17.3.
Videre er entreprenøren forpliktet til skriftlig å varsle krav om fristforlengelse for prosjekter som rammes av streiken. Dette av lojalitetshensyn, og for ikke å tape retten til fristforlengelse, jf. NS 8405 pkt. 24.4, jf. 24.3/NS 3430 punkt 17.5. Varselet må skje uten ugrunnet opphold, hvilket i det foreliggende tilfelle innebærer at det må varsles innen få dager.
Det er følgelig nødvendig å kartlegge hvilke prosjekter som rammes av streiken, samt varsle krav om fristforlengelse i disse. Dette innebærer også at en rekke entrepriseprosjekter i Norge vil får forskjøvet avtalte overtakelses-/ferdigstillelsesfrister tilsvarende streikens lengde, noe som vil få betydelige økonomiske konsekvenser for både byggherre- og entreprenørsiden i bransjen.
Det er viktig å være klar over at dersom kontrakten er regulert av enten NS 8405 eller 8406 taper også byggherren krav på fristforlengelse dersom han ikke varsler entreprenøren skriftlig. Dette har først og fremst betydning for prosjekter organisert med delte entrepriser.
Krav om fristforlengelse forutsetter for øvrig at forsøker man forsøker å unngå forsinkelse som følge av streiken. I praksis innebærer dette at man som må prøve å styre leveransene til prosjektet via de terminalene som ikke er rammet av streiken. Har man leveranser som allerede er underveis, bør man kontakte leverandører og transportørene for å undersøke i hvilken grad leveransene kan rammes. I slike tilfeller bør man vurdere kostnadene ved å foreta ny bestilling.
Hvilke krav er aktuelle
Entreprenørene har altså krav på fristforlengelse tilsvarende det antall dager streiken varer. Entreprenørene har imidlertid ikke krav på å få tilleggsvederlag i anledning streiken, jf. NS 8405 pkt. 25.2 første ledd/NS 3430 punkt 17.4. Dette gjelder merutgifter til rigg- og drift, ekstra administrasjon, produktivitetstap osv. For de kontrakter inngått på bakgrunn av NS 3430 gjelder unntak derimot for merutgifter entreprenøren pådras til sikring av arbeidene og til å holde arbeidsstokken i beredskap, forutsatt at det dreier seg om nødvendige eller forsvarlige sikrings- og beredskapsutgifter i byggherrens interesse. Dette følger av NS 3430 punkt 21.1 tredje ledd og alminnelige prinsipper.
Entreprenører vil også kunne bli berørt i tilfeller hvor man skal inn å utføre arbeider etter en entreprenør som er forsinket grunnet streiken.
Byggherren vil ha krav på fristforlengelse ovenfor den bedrift som ikke streiker, som følge av streik hos en eller flere sideentreprenører, jf. NS 8405 pkt. 24.3/NS 3430 punkt 17.7. Det samme gjelder kontrakter basert på NS 8406, 8415 og NS 8416. For å unngå å måtte dekke den ikke streikende bedrifts merutgifter i denne sammenheng må byggherren skriftlig varsle krav om fristforlengelse for forsinkelser hos de streikende sideentreprenørene. Hvis ikke mister byggherren sitt krav på fristforlengelse, og mangelen på varsel og den påfølgende forsinkelsen blir dermed definert som en svikt i byggherrens medvirkningsplikt som gir den ikke streikende bedrift krav på vederlagsjustering etter NS 8405 pkt. 25.2 bokstav b). Tilsvarende vil gjelde for kontrakter basert på NS 3431, NS 3406, og vil også gjelde som et utgangspunkt for entrepriseprosjekter der det ikke er vist til NS-standardene i avtaledokumentet eller det ikke er opprettet et avtaledokument. I disse tilfellene er det imidlertid ikke noe særskilt krav til skriftlig varsling fra byggherrens side.
Hva gjelder kontrakter basert på NS 8405 vil byggherren ensidig kunne pålegge entreprenøren å forsere inn forsinkelsene streiken påfører prosjektet mot å dekke entreprenørens forseringsutgifter, jf. NS 8405 punkt 22.2 sammenholdt med pkt 25.2 bokstav a). Det er omdiskutert hvorvidt byggherren også har anledning til dette i NS 3430-prosjektene, med mindre forsering avtales mellom partene.