Fortsatt vekst i sykefraværet

Målt i prosentpoeng økte sykefraværet for kvinner nesten dobbelt så mye som for menn: For kvinnene økte sykefraværet med 0,8 prosentpoeng fra 9,5 til 10,3, mens det for menn økte fra 6,5 til 6,9. Blant de større næringene er det bare utviklingen innenfor helse- og sosialtjenester som skiller seg nevneverdig fra gjennomsnittet, med en økning på 0,9 prosentpoeng fra 10,2 til 11,1 i perioden. Lange sykefravær økte mest Andelen sykefraværsdagsverk som skriver seg fra legemeldt fravær som varer gjennom hele kvartalet, har gått opp fra 31,6 til 34,0 prosent fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Andelen har økt år for år siden 4. kvartal 2000. Den videre omtalen av sykefraværet gjelder bare legemeldt sykefravær. For det egenmeldte sykefraværet foreligger bare informasjon om nærings- og kjønnsfordeling. Det legemeldte sykefraværet utgjør om lag 90 prosent av det totale sykefraværet. Lavest vekst blant de yngste Både kvinner og menn i alderen 16-19 og 20-24 år hadde markert lavere vekst i det legemeldte sykefraværet enn gjennomsnittet. Utviklingen i disse gruppene varierte fra uendret nivå for menn 16-19 år til en vekst på 0,2 prosentpoeng for kvinner 16-19 år. For de eldste arbeidstakerne, i alderen 65-66 år, økte fraværet kraftigere enn gjennomsnittet. Dette gjelder både menn og kvinner. Lav vekst i Oslo, høyest vekst i Finnmark Oslo var eneste fylke med markert lavere vekst i det legemeldte sykefraværet enn landet som helhet fra 4. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003. Veksten for Oslo var på 0,3 prosentpoeng, mens den for hele landet var på 0,6 prosentpoeng. Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark hadde høyest vekst. Finnmark hadde 0,9 prosentpoeng vekst i perioden, mens Hordaland og Nord-Trøndelag hadde en vekst på 0,8 prosentpoeng.