Lysere tider for jernbanen etter en mørk vinter

Denne vinteren har vært usedvanlig hard og utfordrende for norsk jernbane. Nesten tre måneder med sammenhengende kulde satte gammel og nedslitt infrastruktur på en hard prøve, og resulterte i rekordlav punktlighet og et stort antall innstilte tog.

Elisabeth Enger

Jernbanedirektør

Andre gjestekommentatorer

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Frode Nilsen, LNS

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Steinar Gullvåg, Ap

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekkei

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

En titt på statistikkene viser at vi tidligere ikke har hatt en tilsvarende periode med så dårlig punktlighet over så lang tid. Vi må nå erkjenne at jernbanenettets tilstand er dårligere enn tidligere antatt. Men vi er i gang med jobben for å få opp kvaliteten, politikerne bevilger mer penger til vedlikehold, og blant Jernbaneverkets medarbeidere er motivasjonen stor. Dette skal vi greie.

Vinterens utfordringer har ført til en heftig generell debatt om jernbanen, jernbanens tilstand og om Jernbaneverket. Politikerne har unisont erkjent at vedlikeholdet på det norske jernbanenettet er forsømt gjennom flere tiår, samtidig som takten i bygging av ny jernbane har vært lav. Selv om politikerne har erkjent sitt ansvar, er det åpenbart at jernbanen har fått sitt omdømme svekket etter denne vinteren. Jernbaneverkets store utfordring er å gjenopprette tilliten til at vi kan løse problemene slik at vi i fremtiden kan levere et godt transportprodukt til passasjerer og godskunder.

Analyse

I 2006 fikk vi gjennomført en analyse fra et tysk konsulentfirma, BSL Management Consultants, om vedlikeholds- og investeringsbehov på det norske jernbanenettet. Rapporten har vært en viktig del av grunnlaget for hvilke tiltak vi satte i verk i ettertid; økt fornyelsesbudsjett og utarbeidelse av langsiktige fornyelsesplaner. Vi ønsker nå å gjøre en ny analyse for å se om forfallet på norsk jernbane er større en tidligere antatt til tross for økt vedlikeholdsinnsats de siste årene. Vi går samtidig gjennom den vedlikeholdsstrategi vi har valgt for å se om noe må gjøres på en annen måte.

Ingen raske løsninger

Det var viktig for meg å understreke at det ikke finnes raske løsninger – fornyelsesbehovet er stort, og jobben må gjøres ”sville for sville”. De store stegene vil måtte ta tid, men vi skal gjøre alt vi kan for at punktligheten skal bli bedre år for år.

Mye positivt

Vi er innen i det første året av Norsk transportplan for 2010 -2019 der det er foreslått å bruke 92 milliarder kroner på jernbanen de neste ti årene, fordelt med 42 til drift og vedlikehold av skinnegangen og 50 milliarder kr til investeringer i nye jernbaneanlegg. Dette er en økning på nesten 34 milliarder kroner fra forrige periode og for investeringer innebærer det en fordobling av innsatsen i forhold til forrige tiårsperiode.

Mer trykk

Mange politikerne ønsker mer trykk på utbyggingen av dobbeltspor på jernbanenettet i Østlands-området, i det såkalte Inter-City triangelet som omfatter linjene fra Oslo og ut til Lillehammer, Halden og Skien. Etter at man utarbeidet ambisiøse utbyggingsplaner for disse strekningene tidlig på 90-tallet, har fremdriften av prosjektene etter år 2000 vært lav. En del dobbeltsporparseller er tatt i bruk her og der, men de reisende har merket lite til vesentlige forbedringer i form av flere avganger, kortere reisetid og bedre punktlighet. Til det har de dobbeltsporparsellene som er bygd vært for korte og for spredt. Det mest tydelige politiske signalet i det siste kom fra statsminister Jens Stoltenberg. Han ønsker en plan for en samlet utbygging av jernbanen på Østlandet, og at det skal tidfestes en sluttdato for når utbyggingen skal være ferdig.

Utreder høyhastighet

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i oppgave å utrede fremtidige høyhastighetskonsepter for Norge. Jernbaneverket skal innen 1. februar 2012 gi anbefalinger om hvilke langsiktige strategier som bør legges til grunn for utviklingen av langdistanse persontogtransport i Sør-Norge. Departementet er opptatt av at videreutviklingen av strategien for IC-nettet, håndteringen av den langsiktige kapasitetsproblematikken i Oslo-området og utviklingen av strategier for persontrafikken i hovedkorridorene blir godt koordinert. Følgende strekninger omfattes: Oslo – Trondheim, Oslo – Bergen, Oslo – Kristiansand – Stavanger, Oslo – Göteborg, Oslo – Stockholm. I tillegg skal Bergen – Haugesund/Stavanger utredes i kombinasjon med Oslo – Bergen og Oslo – Kristiansand – Stavanger.

Utfordring

Satsingen er ikke bare en utfordring til Jernbaneverket alene. Det er engang slik at 90 prosent av vårt investeringsbudsjett går rett ut i det private leverandørmarkedet til innkjøp av varer, tjenester og entrepriser. Av de midler vi årlig bruker på fornyelse av anleggene, går 70 prosent ut i det private markedet, mens tilsvarende tall for vedlikeholdskostnadene er 30 prosent. Det forteller at en betydelig økt satsing på jernbanen også blir en stor utfordring for leverandørmarkedet. Rådgiverbransjen må ha kapasitet og kompetanse for å ta de mange store og små oppdrag som etterspørres, og anleggsbransjen må belage seg å gjennomføre langt større entrepriser enn tilfellet er i dag.

Skal bidra

Jernbaneverket må foruten å utvikle egen kompetanse og kapasitet, også bidra til et velfungerende marked. Jeg tenker først og fremst på å utvikle nye samarbeidsformer, kontraktstrategier og ta et sektoransvar for å utdanne jernbaneingeniører. Jernbaneverket er nå kommet med i ”policygruppen” sammen med Statens vegvesen og bransjeorganisasjonene, hvor disse problemstillingene blir tema fremover. Et konkret resultat av dette samarbeidet er etableringen av Samferdselsskolen hvor elevene får en grundig innføring i alle problemstillinger innen drift, vedlikehold og utvikling i veg- og jernbanesektoren.

Høyt ambisjonsnivå

Høyhastighetsutredningen og forserte planer om en helhetlig dobbeltsporutbygging på Østlandet bærer bud om et høyt ambisjonsnivå og offensiv tenkning om jernbanesatsingen i Norge framover. Vi skal gyve løs på dette med stor glød! Likevel står det fast at oppgave nr. 1 er bedret punktlighet og mer fornøyde kunder NÅ. Når jeg skal prioritere min tid som jernbanedirektør, er det de tiltak og prosesser som skal til for å få det til raskest mulig, som vil få størst plass. Slik må det være. En storsatsing på jernbane er avhengig av at tilliten til jernbanen som transportform styrkes de nærmeste årene.