Styrking av kampen mot konkurskriminalitet

I dag blir mange anmeldelser for brudd på straffelovens kapittel 27 henlagt, blant annet fordi reglene er kompliserte og byr på tolkningsproblemer og bevistvil. - Med denne lovendringen vil vi ta enda et skritt i riktig retning, nemlig å gjøre det stadig vanskeligere å tilegne seg andres penger i forbindelse med næringsvirksomhet. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et prioritert mål for denne regjeringen, og vi vil fortsette dette arbeidet målbevisst og effektivt, sier justisminister Odd Einar Dørum. Straffeloven kapittel 27 inneholder en rekke straffebud om forbrytelser mot kreditorene. Det er blant annet straffebestemmelser om boforringelse (å unndra midler fra kreditorene under konkurs), formuesforringelse begått under insolvens, kreditorbegunstigelse, unnlatelse av å begjære oppbud når en virksomhet klart går med tap, og om enkelte uforsvarlige økonomiske disposisjoner. Justisdepartementet foreslår at bestemmelsene forenkles. Flere av bestemmelsene har i dag som straffbarhetsvilkår at skyldneren var insolvent da han begikk den straffbare handlingen. Det foreslås at det skal være tilstrekkelig at skyldneren sto i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen. Begrunnelsen for dette er at det ofte er vanskelig å bevise at insolvens har foreligget på et bestemt tidspunkt. Det foreslås en viktig endring i straffebudet om formuesforringelse ved insolvens. Straffebudet gjelder formuesforringende handlinger som skyldneren foretar når han er insolvent, men før det åpnes konkurs. Skyldneren gir f.eks. bort eiendeler til nærstående. I slike tilfeller er det ofte vanskelig å bevise at skyldneren var insolvent på gjerningstidspunktet, fordi regnskapene ofte er i uorden. For å avhjelpe dette foreslås det en bevisregel om at retten skal legge til grunn at skyldneren var insolvent dersom skyldneren har overtrådt regnskapsbestemmelser i en slik grad at det ikke er mulig å fastslå om han var insolvent eller ikke. Forslaget vil innebære en betydelig bevismessig forenkling i slike tilfeller. Rettssikkerheten for skyldneren anses ivaretatt ved at det bare er forsettlige eller grovt uaktsomme brudd på regnskapsreglene som får betydning. Dersom skyldneren likevel kan fremlegge bevis for at han ikke var insolvent, kan han ikke dømmes. De fleste bestemmelsene i kapitlet har i dag ulike krav til skyld for de forskjellige vilkårene i straffebudet. Et straffebud kan f. eks. inneholde noen vilkår som krever forsett, noen som krever simpel uaktsomhet, noen som krever grov uaktsomhet osv. Dette systemet foreslås endret ved at det gjennomgående innføres straff for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Videre foreslås det at foreldelsesfristen for straffbare handlinger etter straffeloven kapittel 27 og brudd på regnskapsloven ikke skal løpe så lenge skyldneren er under konkurs eller gjeldsforhandling. Straffbare forhold blir ofte avdekket på et sent tidspunkt i konkursbehandlingen, og man kan ellers risikere at forholdene er foreldet før konkursbehandlingen er ferdig. Foreldelsesfristen kan maksimalt utvides med fem år. Lovforslaget bygger på Straffelovrådets utredning NOU 1999: 23 Forbrytelser i gjeldsforhold. Et stort antall instanser understreket under høringen behovet for å effektivisere regelverket.