Økt vekt på sikkerhet, miljø og framkommelighet

- Regjeringen prioriterer utbygging og tiltak som reduserer ulykkene i trafikken og som bidrar til mer miljøvennlig transport i byområdene og bedre framkommelighet i hele landet, sier samferdselsminister Torild Skogsholm i forbindelse med at NTP ble lagt frem fredag.

Totalt vil regjeringen bruke vel 190 milliarder kroner i tiårsperioden 2006-2015 til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettet i Norge. Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen rundt Nasjonal transportplan 2006-2015: * 170 milliarder kroner til veg- og jernbanenettet * Større vekt på sikkerhet i vegtrafikken * Mer miljøvennlig bytransport med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk * Bedre framkommelighet i og mellom regioner for å fremme bosetting og næringsutvikling i alle deler av landet * Et mer effektivt transportsystem, med økt bruk av konkurranse - for å få mer og bedre transport for pengene I stortingsmeldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, går regjeringen inn for at det i tiårsperioden 2006-2015 skal brukes i alt 192,5 milliarder kroner over statsbudsjettet til utbygging, drift og vedlikehold av transportnettet i Norge. Størstedelen av de statlige midlene i den økonomiske rammen for NTP gjelder utgifter for de tre statlige transportetatene. I tillegg kommer utgifter til statlig kjøp av lufthavntjenester og statlig kjøp av persontransporttjenester med tog. Med de prioriteringer som regjeringen legger opp blir fordelingen av statlige midler i perioden 2006-2015 slik for de formål som omfattes av Nasjonal transportplan: * 47 milliarder kroner til Jernbaneverket * 122,5 milliarder kroner til Statens vegvesen * 6 milliarder kroner til Kystverket * 3 milliarder kroner til statlig kjøp av lufthavntjenester fra Avinor AS * 14 milliarder kroner i statlig kjøp av persontransporttjenester Over statsbudsjettet vil det dessuten bli bevilget betydelige beløp til en rekke andre transportformål som ikke er omfattet av Nasjonal transportplan. Dette gjelder blant annet: Statlig kjøp av regionale flyrutetjenester, statlig kjøp av transporttjenester med Hurtigruten og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. For veg- og jernbaneformål sett under ett er den økonomiske rammen i Nasjonal transportplan 2006 2015 om lag en milliard kroner høyere per år enn nivået for bevilgningene per år i perioden 1998 2001 og vel 370 millioner kroner høyere per år enn bevilgningsnivået for årene 2002 2004. Den økonomiske rammen i stortingsmeldingen for Nasjonal transportplan 2006 2015 er i alt 7 milliarder kroner høyere enn det som ble lagt til grunn for det felles planforslag som de statlige transportetatene la fram i juni i fjor. - Mottatte høringsuttalelser fra fylkeskommuner og organisasjoner har vært et viktig grunnlag for den endelige fastsetting av samlet ramme og fordelingen av denne rammen, sier samferdselsminister Torild Skogsholm. I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet kommer betydelige midler som finansieres på annen måte, blant annet i form av bompenger på vegnettet og gebyr for kysttrafikken. Nasjonal transportplan: Et verktøy for prioritering - Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk og er et verktøy for prioritering for utbygging, drift og vedlikehold av den statlige transportinfrastrukturen. Fra regjeringens side vil oppfølgingen av Nasjonal transportplan blant annet skje i de årlige forslag til statsbudsjett og andre framlegg for Stortinget, sier samferdselsminister Torild Skogsholm. Jernbaneverket: 4,7 milliarder kroner per år økt kapasitet og bedre kvalitet for kjørevegen For Jernbaneverket legger regjeringen til grunn en samlet ramme som svarer til 4,7 milliarder kroner årlig til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur. Av dette er 3,06 milliarder kroner per år avsatt til drift og vedlikehold, mens 1,64 milliarder kroner per år er avsatt til investeringer. Regjeringen legger til grunn en investeringsramme som er 2 630 millioner kroner høyere enn transportetatenes felles planforslag fra juni i fjor. - Midlene til Jernbaneverket vil særlig bli nyttet tiltak som vil bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet for jernbanens kjøreveg og til utbygging av knutepunkter for kollektivtrafikken og terminaler for godstrafikken, sier samferdselsministeren. Investeringer i jernbanenettet: 1,64 milliarder kroner per år Regjeringen går inn for at investeringene i jernbanenettet skal fordeles til de deler av nettet der det er størst grunnlag for å øke person- og godstrafikken med jernbane, og der mulighetene er størst for å øke tografikkens andel av det samlede transportmarkedet. Investeringsmidlene vil derfor bli særlig rettet inn mot: * Nærtrafikk i Oslo-, Stavanger- og Bergensområdet * Regiontrafikk på Østlandet (Intercitynettet) og i Trøndelag * Godstrafikk mellom landsdelene og til og fra utlandet De viktigste prosjektene i perioden 2006-2015 omfatter blant annet: * Fortsatt arbeid med utbygging til fire spor fra Asker mot Oslo, på Drammensbanen (Lysaker Sandvika og Lysaker stasjon) * Utbygging til fire spor på Østfoldbanen fra Ski mot Oslo (Kolbotn- Ski, medregnet Ski stasjon) * Utbygging til dobbeltspor på Østfoldbanen (Haug Onsøy) og på Vestfoldbanen (Barkåker Tønsberg og Holm Holmestrand) og deler av strekningen Eidsvoll Hamar på Dovrebanen Utbygging til to spor på deler av Sørlandsbanen (Sandnes Stavanger) og Bergensbanen (Bergen Fløen) * Utbygging av ny godsterminal på Ganddal, til erstatning for dagens terminal i Stavanger og ombygging av Alnabru godsterminal i Oslo * Fullføring av arbeidet med Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen Igangsetting av følgende prosjekter i slutten av planperioden: Utbygging til fire spor fra Kolbotn mot Oslo S, ny trase mellom Larvik og Porsgrunn (Eidangertunnelen) og videreføring av utbyggingen til to spor mellom Arna og Bergen. Persontransport med tog: Bedre tilbud og mer effektiv drift med økt konkurranse Staten betaler i år om lag 1,4 milliarder kroner til NSB AS for statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester med tog. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan går regjeringen inn for at dette nivået for statlig kjøp skal videreføres i perioden 2006-2015. Samferdselsdepartementet arbeider nå med å innføre en ordning med konkurranse ved statlig kjøp av persontransporttjenester med jernbane. Departementet legger opp til at konkurranse om drift av lokal og regional persontogtrafikk på Gjøvikbanen skal kunngjøres i løpet av 2004, med sikte på at driften skal ta til i 2006. I meldingen varsler regjeringen også ytterligere bruk av konkurranse ved statlig kjøp av persontransporttjenester med tog, i første omgang for Bergensbanepakken og Sørlandsbanepakken. Vegformål: Økt sikkerhet og bedre framkommelighet med 12,25 milliarder kroner per år For vegformål legger regjeringen til grunn en samlet ramme på 12,25 milliarder kroner i statlige midler per år i perioden 2006 2015, til utbygging, drift og vedlikehold av vegnettet, medregnet tilskudd til drift av riksvegferjene. Samferdselsdepartementet vil styrke innsatsen til drift og vedlikehold av vegnettet for å bedre trafikksikkerheten og for å få en mer effektiv avvikling av trafikken. Den årlige gjennomsnittlige økonomiske rammen for vegformål i perioden 2006-2015 er fordelt slik, i årlig gjennomsnitt: * 5,965 milliarder kroner til trafikktilsyn, drift og vedlikehold * 4,73 milliarder kroner til investeringer, fordelt med: * 4,51 milliarder kroner til riksveginvesteringer, fordelt med 2 570 millioner kroner til stamvegnettet, * 1 540 millioner kroner til det øvrige riksvegnettet og 400 millioner kroner som ennå ikke er fordelt på strekninger og tiltak. De samlede riksveginvesteringer er årlig 5220 millioner kroner høyere enn transportetatenes felles planforslag fra juni i fjor. * 200 millioner kroner til særskilte tiltak for rassikring. I tillegg vil det innenfor ordinære investeringsmidler bli gjennomført utbygginger som bidrar vesentlig til bedre rassikring * 20 millioner kroner til vegutbygging i Bjørvika. Størstedelen av denne utbyggingen vil bli finansiert gjennom bompengemidler og statlige bevilgninger utenom den økonomiske rammen for Nasjonal transportplan * 400 millioner kroner i statlig vederlag til OPS-selskaper (Offentlig-privat samarbeid) * 1,155 milliarder kroner til statlig kjøp av riksvegferjetjenester Riksvegnettet: Utbygging i hele landet Regjeringen legger opp til en strategi der bompengefinansiering av lengre sammenhengende stamvegstrekninger, sammen med økte statlige bevilgninger, vil kunne gi grunnlag for å framskynde utbygging av stamvegnettet i sentrale strøk, samtidig som satsingen på stamvegnettet i distriktene opprettholdes. I tillegg vil det bli satt i gang og gjennomført en rekke vegprosjekter som er av stor betydning for distriktene, noe som fører til blant annet økt innsats for rassikring og utbedring av flaskehalser i vegnettet. Det er dessuten i hele riksvegnettet gitt høy prioritet til en rekke mindre investeringstiltak, som samlet sett betyr mye for å øke trafikksikkerheten. Stamvegnettet: Raskere og mer sammenhengende utbygging Innenfor rammen til riksveginvesteringer har Samferdselsdepartementet særlig prioritert midler til en raskere og mer sammenhengende utbygging av stamvegnettet i alle deler av landet. - En slik prioritering er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten og næringslivets transportbehov. Stamvegnettet bidrar i tillegg til å knytte landsdelene sammen, og god framkommelighet på disse vegene er derfor av stor betydning for hele landet, sier samferdselsministeren. Stamvegnettet: Flere store utbyggingsprosjekter over hele landet En rekke store stamvegprosjekter vil være satt i gang ved begynnelsen av planperioden. I distriktene gjelder dette blant annet disse prosjektene * E 6 Jevika Selli i Nord-Trøndelag * E 16 i Lærdalen i Sogn og Fjordane * E 10 Lofotens fastlandssamband, i Nordland I byområdene vil blant disse prosjektene være satt i gang ved begynnelsen av planperioden: * E6 Nordre avlastingsveg i Trondheim * E18 Bjørvikaprosjektet i Oslo * Prosjekter på det høytrafikkerte stamvegnettet på Østlandet (Høvik Frydenhaug og Kopstad Gulli på E18 og Wøyen Bjærum på E16) I tillegg vil det bli satt i gang en rekke andre viktige prosjekter i første del av perioden 2006-2015 på stamveger i alle deler av landet. Disse prosjektene vil særlig bli konsentrert på E6 i Østfold, E6 nordover fra Gardermoen, E18 sør for Drammen, E39 på Vestlandet og E6 gjennom Nordland. Innen utgangen av 2009 vil det være utbygd firefelts veg gjennom hele Østfold, og i løpet av samme periode blir det også ferdig utbygget sammenhengende firefelts veg på hele E18-strekningen Oslo Tønsberg. Ved utgangen av 2015 vil det i all hovedsak stå ferdig firefelts motorveg gjennom Vestfold og mellom Gardermoen og Kolomoen, sør for Hamar. I tillegg arbeides det lokalt med forskjellige løsninger for ytterligere å framskynde utbyggingen av stamvegnettet. Riksveger utenom stamvegnettet: Vel 1,5 milliarder kroner per år til utbygging For såkalte Øvrige riksveger, det vil si riksveger som ikke inngår i stamvegnettet, går regjeringen inn for en investeringsramme som svarer til 1,54 milliarder kroner per år. Sammenliknet med det felles planforslaget som de tre statlige transportetatene la fram i juni i fjor, er dette en økning med om lag 200 millioner kroner per år. Alle fylker har fått økt sine rammer. Innenfor denne økningen har regjeringen særlig prioritert byområder med behov for styrking av tiltak for kollektivtrafikken og distriktsfylker som har store behov for utbygginger når det gjelder blant annet rassikring. De konkrete prioriteringene innenfor den tildelte planramme vil skje i det kommende arbeidet med Statens vegvesens fylkesvise handlingsprogram for Nasjonal transportplan. I dette arbeidet er fylkeskommunene gitt avgjørende innflytelse innenfor føringer som legges gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006-2015. Statlig kjøp av riksvegferjetjenester: Økt konkurranse Ramme for statlig kjøp av riksvegferjetjenester vil være 1,155 milliarder kroner per år. Regjeringen legger opp til at det settes inn en rekke nye eller nesten nye ferjer i forbindelse med økt bruk av konkurranse ved tildeling av løyver for drift av riksvegferjeruter. Mer til statlig kjøp av lufthavntjenester Samferdselsdepartementets kjøp av lufthavntjenester har økt betydelig i de siste årene. Regjeringen legger opp til å øke kjøpet ytterligere fra 264 millioner kroner i 2004 til 300 millioner kroner årlig i perioden 2006-2015, som et ledd i satsingen på et godt transporttilbud i distriktene. Avinor: Investeringer ved flere lufthavner Utbygging av ekspedisjonsbygget ved Stavanger lufthavn, Sola, og utbygging av helt nytt terminalområde ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen, er blant Avinors investeringer i planperioden. Disse arbeidene kommer i tillegg til nylig gjennomførte og igangsatte utbedringer ved lufthavnene Haugesund, Trondheim og Bardufoss. Avinor: Investeringer i sikkerhetstiltak og nytt system for flykontrollen Avinor vil ellers investere over 800 millioner kroner til gjennomføringen av EUs regler som skal hindre terror og sabotasje mot luftfarten. Utskiftingen av flykontrollsystemet er et annet større tiltak som Avinor skal gjennomføre. Tiltaket har stor betydning for flysikkerheten og trafikkavviklingen, og er beregnet å koste 175 millioner kroner. Luftfart: Omlegging gir økonomisk grunnlag for å sikre godt transporttilbud i distriktene Over Samferdselsdepartementets budsjett blir det årlig tildelt i alt om lag 700 millioner kroner som tilskudd til drift av regionale lufthavner og som tilskudd til drift av regionale flyruter. I tillegg vil det i tiden framover være store kostnadsmessige utfordringer ved de regionale lufthavnene, som følge av nye sikkerhetskrav. For å sikre det økonomiske grunnlaget for å opprettholde et, samlet sett, godt flyrutetilbud i distriktene, går regjeringen derfor inn for å legge ned Narvik lufthavn, Framnes. Regjeringen går dessuten inn for at ordningen med statlig tilskudd til drift av flyruten Fagernes Leirin Oslo lufthavn, Gardermoen, skal opphøre. I stortingsmeldingen går regjeringen inn for at det som kompensasjon - skal gjennomføres tiltak på vegnettet for til sammen 120 millioner kroner i de områdene som er berørt av disse omleggingene innenfor luftfarten. Kystverket: Bedre sikkerhet og framkommelighet For Kystverket legger regjeringen til grunn en samlet ramme på 1 105 millioner kroner årlig for perioden 2006 2015. I denne rammen inngår årlige statlige bevilgninger på 600 millioner kroner, mens brukerfinansieringen i form av gebyrer utgjør 505 millioner kroner per år. Beredskapsarbeidet mot akutt forurensning og tiltak som bedrer sikkerhet og framkommelighet langs kysten vil bli prioritert. I tillegg vil vedlikeholdsinnsatsen bli styrket, slik at dagens infrastruktur ikke blir forringet. For å nå målene om framkommelighet og sikkerhet for sjøverts transport vil virkemidlene rettes inn mot tiltak som farledsutbedringer, oppmerking, lostjenester og andre sjøtrafikktjenester. Havnestrukturen Regjeringen vil bygge videre på dagens havnestruktur. Denne strukturen vil imidlertid bli justert til to nivå, og strukturen vil dermed bestå av nasjonale havner og øvrige havner. Regjeringen legger til grunn at havnene i Oslo, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Karmsund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø skal videreføres som nasjonale havner. Økt konkurranse i hele transportsektoren for å få mer igjen for pengene Regjeringen vil fortsette utviklingen av mer markedsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen i hele transportsektoren. I tillegg vil regjeringen legge opp til økt bruk av konkurranse ved statlig kjøp av transporttjenester. Økt bruk av konkurranse fører til bedre effektivitet og er dermed et virkemiddel for å få mer igjen for pengene. Økt effektivitet frigjør også midler til prioriterte transportpolitiske oppgaver. Økt effektivitet kan også oppnås ved bedre organisering av formidlingen av tilbudene til brukerne og gjennom organiseringen av offentlig forvaltning og tilsyn innen transportsektoren. Samferdselsdepartementet legger opp til at konkurranse om drift av lokal og regional persontogtrafikk på Gjøvikbanen skal kunngjøres i løpet av 2004, med sikte på at driften skal ta til i 2006. I meldingen varsles det også ytterligere bruk av konkurranse ved statlig kjøp av persontransporttjenester med tog, i første omgang for Bergensbanepakken og Sørlandsbanepakken. Regjeringen legger dessuten opp til en gradvis konkurranseutsetting for riksvegferjedriften. I tillegg legger regjeringen opp til at vedlikehold og utbygging av jernbanenettet skal bli et fungerende konkurransemarked, går det fram av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006- 2015.