Forhandlingsstart mandag

Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) startet forhandlingene om Fellesoverenskomsten for byggfag, (de tradisjonelle håndverksfagene) mandag 8. mars kl. 14.00.

Forhandlingene skjer i BNLs lokaler i Essendropsgate 3 i Oslo. Det var god stemning mellom forhandlingspartnerne da pressen møtte frem til fotografering. BNLs forhandlingsleder er Kirsti Stokland, mens Arve Bakke leder forhandlingsdelegasjonen fra Fellesforbundet. Det ble overlevert krav og motkrav. Fellesforbundets kravsliste var lengst (14 a4-sider), mens BNLs krav var fordelt på 9 A4-sider. De første dagene vil gå med på å sette seg inn i hverandres krav. Målsettingen er man skal komme frem til enighet gjennom forhandlingene. Går ikke det, går saken til mekling. En eventuell konflikt kan da starte umiddelbart før påske eller like etter. FORHANDLINGSUTVALGET - FELLESOVERENSKOMSTEN FOR BYGGFAG, BNL Ole Paulsen, Formann, STS Gruppen, Eskil Ørdal, Mesterbygg Innherred AS, Jan Erik Bentzen, Sigfr. Bentzen og Sønn AS, Arild Strøm, Ole K. Karlsen AS, Lars Borsheim, Block Watne AS, Arve Tretterud, Icopal AS, Kristen Øvernes, Bjørn Bygg AS, Allan Rennan, Skanska Norge AS, Tore Knutsen, Lars Holmaas AS, Morten Korsnes, K. Lund AS, Kenneth Høyland, Rheinhold & Mahla Ind. AS Forhandlingsleder: Kirsti Stokland, BNL Forhandlere: Ole Kjernlie og Johan Hellstrand, BNL BNLs krav 1. Kapittel 2 Lønnsbestemmelser § 2-6 Andre lønnssystemer enn hovedlønnssystemet § 2-9 Andre lønnsbestemmelser § 2-9 nr 1. Overtidsgodtgjørelse § 2-9 nr 2. Korte velferdspermisjoner 2. Kapittel 4 Hovedlønnssystemet og akkordarbeid og AKKORDTAriffene § 4-15 Reguleringsbestemmelse for akkordtariffene 3. Kapittel 7 Reise- og oppholdsbestemmelser § 7-1 Hvor nattopphold er nødvendig § 7-1 nr 4.0 Forberedelse og avslutning av reiseoppdrag. § 7-1 6.0 Særskilt for rørleggerfaget pkt b) Oppstart og avslutning av reiseoppdrag § 7-2 Hvor nattopphold ikke er nødvendig § 7-2 nr 2 Når arbeidsgiveren stiller kommunikasjonsmiddel til gratis disposisjon. B. Bilag 17 Rammeavtale om Arbeidstidsordning for anlegg Forhandlingsdelegasjon for Fellesoverenskomsten for byggfag: Arve Bakke, 1. nestleder/forhandlingsleder, Kjell Røttereng, Overenskomstansvarlig, Roy Pedersen, Forbundsstyret, Avd. 603, Halvor Langseth, Forbundsstyret, Avd. 799, Roger Pilskog, Forbundsstyret, Avd. 747, Asbjørn Følgesvold, Forbundsstyret, Avd. 730, Steinar Krogstad, Avd. 766, Svein Lidhal, Avd. 766, Åge Johansen, Avd. 605, Ivar Myhre, Avd. 747, Øystein Myrvold, Avd. 612, Stein Måreng, Avd. 603, Børre Hagen, Avd. 603 Tjenestepensjon er Fellesforbundets viktigste krav, men det vil også bli fremmet en rekke andre krav. Forhandlingene skjer for Verkstedoverenskomsten, Tekooverenskomsten og overenskomsten for byggeindustrien samtidig, og arbeidsgivermotparter er Byggenæringens Landsforening (BNL) og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Trygg på konstruktive og positive forhandlinger Ved innledningen av tarifforhandlingene 2004 holdt adm direktør Karl Nysterud, felles forhandlingsleder for TBL og BNL, denne introduksjonen til arbeidsgiversidens krav i den utvidede frontfagmodellen: Årets tarifforhandlinger starter som i 2002 opp i dette huset. Som i 2002 går partene til forbundsvise forhandlinger med Fellesforbundet og TBL som første par ut, men det er en stor forskjell fra tidligere. I år er Byggenæringens Landsforening BNL med på arbeidsgiversiden og det skal forhandles om tre tariffavtaler samtidig. Verkstedsoverenskomsten, overens-komsten for byggeindustrien og teko-overenskomsten og hvor også teko-overenskomsten er et normallønnsfag. Hensikten med dette er å få et større og bredere frontfag. I dette oppgjøret blir ca. 46.000 arbeidstakere direkte berørt inklusive de som arbeider i bedrifter som har direkteavtale med Fellesforbundet. Men hensikten med at industrien går ut som et frontfag er at den internasjonale konkurranseutsatte industrien skal sette normen for lønnsdannelsen i resten av privat sektor og hele offentlig sektor. Dette er det enighet om mellom partene. Dette blir viktigere enn noen gang. Vi har de senere årene opplevd dramatiske konsekvenser av et høyt kostnadsnivå i Norge. Bare i 2003 forsvant 17.000 industriarbeidsplasser 2 personer ble arbeidsledige pr. time hele døgnet gjennom i ett år arbeidsplasser som jeg ikke tror kommer tilbake. Det er partenes ansvar å sørge for at lønnsoppgjøret i 2004 gir signaler om og bidrar til at denne trenden brytes radikalt. For alle de som arbeider i internasjonalt konkurranse-utsatt næringsliv er konklusjonen klar det er viktig at industrien som frontfag setter rammene som alle andre må følge. Økonomi Hovedutfordringen i årets tariffoppgjør er å sikre at lønnsutviklingen i Norge de nærmeste årene bidrar til å styrke norsk konkurranseevne. Jeg har skjønt at også LO og FF er opptatt av dette spørsmålet og jeg har konstatert at LOs leder, Gerd Liv Valla, har uttalt at vi i Norge må ha en kostnadsvekst mer på linje med våre handelspartnere. Jeg hadde vel vært ennå mer fornøyd om hun hadde sagt en kostnadsvekst på linje med våre handelspartnere eller helst lavere enn våre handelspartnere. Hva betyr en målsetting med en kostnadsvekst i 2004 på linje med våre handelspartnere? Teknisk beregningsutvalg TBU med deltakere fra både LO og NHO har konstatert at våre handelspartnere antas å få en årslønnsvekst på mellom 3,5 og 3,0 %, tenderende ned mot 3 % i 2004. Med et overheng i vår industri på 2 % fra 2003 betyr dette at hvis man sikter seg inn på en årslønnsvekst på linje med våre handelspartnere bare har rom for 1,0 % årslønnsvekst gitt i løpet av 2004. Og dette skal dekke følgende elementer: 1. Eventuelle generelle tillegg som vi skal forhandle om i dette oppgjøret. 2. Eventuelle lokale tillegg som forhandles på den enkelte arbeidsplass. Dette gjelder Verkstedoverenskomsten og Overenskomsten for byggeindustrien. 3. Kostnader ved overenskomstendringer. 4. Eventuelle sosiale reformer for eksempel knyttet til deler av arbeidslivslovutvalgets innstilling og pensjoner; samt -: 5. Eventuelt andre kostnader som måtte komme som et resultat av forhandlingene. Men kan vi være fornøyd med bare å holde stillingen? Jeg mener nei! Vi bør sikte oss inn på å forbedre vår posisjon. Og da er det ikke rom for tillegg i det hele tatt. Heldigvis er det også slik at inflasjonen i 2004 i følge TBU forventes å bli meget lav 1,0 % som er den laveste inflasjon vi har hatt på mange år. Dette tilsier at selv med en antatt årslønnsvekst på 2,0 % som man allerede har inne vil man få en reallønnsvekst på 1,0 % -en vekst som slik jeg ser det, oppfyller LOs krav som ble presentert på representantskapsmøtet 24. februar i år. Vi skal være takknemlige for at vi lever i et av verdens rikeste land, men også dette gir oss utfordringer. Olje og gass-virksomheten har de senere tiår bidratt til Norges økonomiske posisjon, men vi kan ikke basere oss på våre petroleums-ressurser alene i årene fremover. Vi må også ha et landbasert, internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og en industri som kan betale for alt det vi ønsker å kjøpe fra utlandet. Og industrien har slitt tungt de senere år. Som sagt ble 17.000 industriarbeidsplasser borte i 2003. Hvordan er den internasjonale utviklingen og hvordan kan forholdene for vår industri beskrives? Økt internasjonal spesialisering og reduserte handelshindringer har bidratt til å øke handelen mellom de fleste land. Stadig flere næringer er derfor blitt konkurranseutsatt. Sammenvevingen mellom skjermede og konkurranseutsatte bedrifter i form av leveranser av ulike varer og tjenester i produksjonen, har også bidratt til å gjøre deler av skjermede næringer mer utsatt for effekten av økt internasjonal konkurranse. Vår lønnsutvikling har hvert eneste år siden 1995 vært høyere enn de land vi konkurrerer med. Det går i noen år, men går absolutt ikke i mange år på rad uten sterke negative konsekvenser. Det har vi sett nå. Lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv har falt sterkt gjennom de siste år, og nådde sitt laveste registrerte nivå i 2003. Lønnsomheten forventes fortsatt å være meget svak i tiden fremover. Utfordringene for konkurranseutsatt næringsliv med virksomhet i Norge, understrekes ytterligere ved effekten av en sterkere økonomisk integrering mellom Øst- og Vest-Europa. Det skjerper konkurransen for norsk næringsliv, samtidig som mange av de østeuropeiske landene er blitt mer aktuelle som investeringsområder for norske bedrifter. Utvidelsen av EU/EØS fra og med 1. mai 2004 innebærer at ti nye land kommer inn i det indre marked. Omleggingen av den regionalt differensierte arbeidsgiver-avgiften vil påføre berørte bedrifter i distriktene betydelig økte kostnader knyttet til ansettelsesforhold. Arbeidsledigheten er etter norske forhold fremdeles høy, og vil bare langsomt reduseres. Industriyrkene har for tiden den høyeste ledigheten. Det må vi også forvente vil være tilfelle utover i året. Dette er en beskrivelse med negativt fortegn, men kan og må rettes opp hvis vi skal opprettholde en livskraftig industri i Norge. Mange forhold må spille sammen, men et viktig element er Norges generelle kostnadsnivå. Det må være et mål å bringe vårt kostnadsnivå på linje med våre konkurrentland og samtidig opprettholde den høye levestandard vi har oppnådd. Dette oppgjøret kan være et skritt i riktig retning. Den lave inflasjonen vi nå opplever (i parentes også en konsekvens av økt internasjonal spesialisering og handel) gir oss en unik mulighet til dette. Pensjon Siden TBL og FF hadde pensjonsspørsmålet oppe under forhandlingene i 2002 har pensjon blitt et brennhett tema i samfunnsdebatten. Konklusjonen i 2002 ble at vi påtar oss selv en aktivitetsplikt som følger: Utarbeide nødvendig informasjonsmateriell til bruk i de enkelte virksomheter Legge til rette for og bistå partene i den enkelte virksomhet med råd og veiledning i forbindelse med drøftingene Ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere av alderspensjonsordninger med sikte på å komme fram til standardkontrakter som kan benyttes i de virksomheter som ønsker å etablere ordninger Ta opp til drøfting mulighetene for og eventuelt inngå avtale om en felles alderspensjonsordning for de virksomheter som ut fra ulike forhold skulle ønske en slik ordning TBL/ BNL og arbeidsgiverne har vært og er positive til at det på den enkelte arbeidsplass etableres pensjonsordninger for de ansatte tilpasset den enkelte bedrifts situasjon og økonomi. Etter forhandlingene i 2002 har NHO etablert en avtale om pensjon med et av de store livselskapene som tilbys alle NHOs medlemmer. Parallelt har TBL etablert en ordning med det andre store livselskapet som TBLs medlemmer eventuelt også kan benytte. Det samme har flere bransjeforeninger i BNL. I år har pensjonskommisjonen lagt frem forslag til en revisjon av folketrygden. Dette forslaget er ute på høring blant annet hos partene i arbeidslivet med frist i begynnelsen av juni i år. Regjeringen tar videre sikte på å legge frem en melding for Stortinget høsten 2004, som skal være grunnlaget for Stortingets vedtak om hovedprinsippene i en modernisert folketrygd. LO har bedt om en utsettelse av høringsfristen til høsten i år med det argument at spørsmålet er komplisert og krever grundig utredning og avveiing av alternativer. Hvis dette ønsket blir innfridd vil behandlingen av meldingen komme først i 2005. Jeg konstaterer at flere politiske partier ønsker en utsettelse av behandlingen slik at pensjons-spørsmålet kan bli en valgkampsak ved valget til nytt Storting i 2005. Midt i et så uklart bilde er det vanskelig og egentlig helt ulogisk å se for seg en reell forhandling i løpet av hektiske dager i mars om en eventuell tjenestepensjon. Når det gjelder vår posisjon i de kommende forhandlinger fremgår det av de papirer som vi nettopp har utvekslet: Mandatet fra hovedstyret i NHO, som TBL står 100 % bak, slår fast at pensjon ikke skal etableres som tariffestede ordninger. Pensjonsordninger skal den enkelte bedrift selv vurdere og eventuelt etablere. Fleksibilitet Våre overenskomster er gjennomgående gode verktøy til å regulere forholdene på arbeidsplassene i bedriftene. La det være helt klart. Vi må imidlertid, etter min mening, erkjenne at de på flere områder kunne trenge modernisering. Det jeg tenker mest på i den forbindelse er bestemmelsene som angår arbeidstid og arbeidstidens plassering, og de lokale parters rett til å inngå avtale om hensiktsmessige ordninger uten at organisasjonene skal godta avtalene. I en stadig tøffere konkurransesituasjon er bedriftene avhengige av å kunne tilpasse arbeidsinnsatsen til de perioder hvor markedet etterspør varen/tjenesten. Med et høyt teknologisk nivå basert på dyre kapitalinvesteringer, må bedriftene også gis mulighet for å utnytte produksjons-kapasiteten over en større del av døgnet/året til en konkurransedyktig kostnad. Vi må også erkjenne at nye generasjoner arbeidstakere har andre behov og ønsker enn tidligere generasjoner. Det krever mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset et annerledes familiemønster. Et mer tilpasningsdyktig arbeidsliv må derfor utvikles gjennom resultatorientert samarbeid mellom arbeidsgivere og alle aktuelle arbeidstakergrupper, og baseres på et avtaleverk som gir praktisk og formell mulighet for å tilpasse arbeidstidsordningene til så vel de ansattes som bedriftenes behov. Flere land i Europa arbeider i dag med avtalesystemer som søker å tilfredsstille disse behov, spesielt Tyskland, Nederland og Sverige. Spørsmålet om forskjellige former for tidskonti har her stått sentralt. Dette er ordninger som vi må påse at vårt avtaleverk ikke hindrer. På denne bakgrunn foreslår jeg at det nedsettes et utvalg under forhandlingene som ser på reguleringen av arbeidstid og fleksibilitet. Avslutning Kjell Bjørndalens forslag om å sette ned to arbeidsgrupper for å få belyst problemstillinger vi skal diskutere i dette oppgjøret er TBL enige i. Vi foreslår som sagt i tillegg en gruppe som skal se på arbeidstid og fleksibilitet. Hvis Fellesforbundet er enig i dette blir det da tre utvalg i tillegg til engere utvalg. En gruppe for -: 1. Tjenestepensjon 2. Innleie av arbeidstakere, bortsetting av arbeid og konsekvenser av EU-utvidelsen fra 1. mai i år 3. Arbeidstid og fleksibilitet Jeg konstaterer at forskjellen mellom partene er stor og at forhandlingene vil bli meget krevende. Jeg er likevel trygg på at forhandlingene vil foregå i en konstruktiv og positiv atmosfære og uttrykker håp om at Fellesforbundet og TBL/BNL vil komme frem til omforente og akseptable løsninger på de spørsmål som skal tas opp under dette tariffoppgjøret.