Leonhard Nilsen vant tunneljobb på Island

Frode og Malvin Nilsen har ambisjoner om å sikre flere oppdrag hos våre naboer i nord. Oppdraget har en verdi på 80 millioner kroner, og er middels stort. Island satser imidlertid stort - og vi har ambisjoner om å bli en stor aktør på Island, sier de to. Malvin Nilsen kikker opp på sola og lar blikket sveipe over sundet mot Tranesvågen. Flytte hovedkontoret, nei - hvorfor det? Vi kan drive vår virksomhet fra nær sagt hvor som helt - og jeg foretrekker Strandland, smiler han. Så lenge vi har topp fagfolk med alle fullmakter ute i felten på hvert prosjekt, kan administrasjonen ligge hvor som helst. Og - som du ser - vi er ikke overadministrert, sier han. Og han har så absolutt sine ord i behold. Nord-Norges største anleggsentreprenørfirma har en administrasjon med tjue ansatte. Nærmeste nabo er datterbedriften Hålogaland Element. Også der fortsetter suksesshistorien. Oppdraget på Island utløser bygging av 40 moduler som skal sendes til Island - for å huse arbeidslagene på det nye prosjektet. Gode resultater Administrerende direktør Frode Nilsen i LNS Spitsbergen AS slår fast at 2003 ble et godt år for LNS-gruppen. Joda, vi har lagt et bra år bak oss. I 2003 drev vi blant annet tre tunneler i Korgen, på yttersida av Senja og på Svalbard i Svea, sier Nilsen. Daglig leder Malvin Nilsen i LNS-gruppen mener det er spesielt på gruvedrift og tunnelbygging LNS har en bunnsolid posisjon i markedet. Vi er en betydelig aktør på underjordssida. Bare Selmer og Mesta AS er større enn oss på dette feltet i hele Norge. I Nord-Norge er vi størst. Faktum er at LNS-gruppen rommer de to største entreprenørselskapene i landsdelen. LNS og LNS Spitsbergen er størst i Nord. Vi har relativt nylig overtatt Skaland Graphite, og har foretatt grep der - som har snudd røde tall til det første overskuddet på femten år. I tillegg har vi hundre prosent av betongmarkedet i Ofoten og Sør-Troms, og stor virksomhet på Svalbard. Hålogaland Element har også blitt en vellykket satsing. Totalt sysselsetter konsernet mellom 300 og 400 personer, og i 2003 omsatte vi forover en halv milliard. Så selv om hovedkontoret vårt her på Strandland ikke er spesielt stort eller luksuriøst - er det brukbare dimensjoner over virksomheta. Ja, det er litt av resepten i familiebedrifta vår. Vi har alltid satset langsiktig og forsiktig - og ikke hatt fokus på kortsiktig profitt. Der ligger nok mye av forklaringa på vår suksess, sier Frode. Nå regner vi på oppdrag over hele landet. Vi håper dessuten at denne jobben på Island ikke blir den siste der oppe, legger Malvin til. Stor pågang Det laveste anbudet sikret LNS-gruppen oppdraget på Island. Malvin påpeker at det er flere grunner til at LNS er en etterspurt aktør også utenfor Norges grenser. Vi kan gruvedrift og vi er best på effektivitet. Dessverre lærte vi å drive effektivt på den harde måten. Vi bygde ut gruvedrifta i Ballangen - og så falt prisene radikalt. Takket være svært kosteffektiv drift klarte vi oss - og selv om det var ei tung tid lærte vi mye når det gjaldt effektiv drift. Verdensrekorden vi satte i tunneldriving i Svea nylig, har fått mye internasjonal oppmerksomhet i media. Rekorden - sammen med vår erfaring med gruvedrift i polare strøk, er gode referanser når vi nå satser internasjonalt. Faktum er at vi har fått flere henvendelser - spesielt fra nordiske land - som ønsker samarbeid med oss. Årsaken til dette tror jeg ligger i den nevnte kompetansen og erfaringa på gruve- og tunneldrift. Oppdraget på Island er en milepæl for oss, og jeg tror også det er første gangen et nordnorsk entreprenørfirma sikrer seg et tunnelprosjekt utenfor landets grenser, sier Malvin Nilsen. Gigantsatsing på Island Frode Nilsen opplyser at oppdraget på Island har en verdi på cirka 80 millioner kroner. Denne kontrakten er således av middels størrelse. Likevel er det et viktig oppdrag for oss. Vi samarbeider med det islandske selskapet Heradsverk, og satser på å klore oss fast på Island. Vi har ambisjoner om å sikre oss flere jobber der i tida fremover. Malvin skyter inn at det er flere spennende prosjekter på gang på Island. Ved isbreen Vatnajøkul er det planlagt ei gigantutbygging - med både kraftverk og aluminiumsverk. I dette området på Sør-østsida av Island er det nokså øde. For at folk som skal arbeide i området skal kunne bo der de bor i dag, har myndighetene planlagt omfattende veibygging med flere undersjøiske og vanlige tunnelprosjekter. Frode smiler - og slår fast at det er en helt annen samferdselspolitikk på Island. Det er godt Island ikke er et så rikt land som Norge, slik at man har råd til å bygge infrastruktur. Det er noe annet enn her i landet, slår han sarkastisk fast. Vi starter arbeidet i mai-juni. Tunnelen skal bygges i et skar, og byr på flere utfordringer. Tunnelbygging i lavafjell er teknisk vanskelig, spesielt ettersom fjellet er veldig porøst, forklarer Frode. Logistikkmessig blir det også en omfattende operasjon. Siden vi opererer i et relativt isolert område gjelder det å være forberedt på alt. Vi må ha et komplett delelager, og være selvforsynte. Men - dette er vi vant til å ta hensyn til - etter lang erfaring fra drifta på Svalbard, sier Frode. Store ambisjoner Malvin og Frode Nilsen har store forhåpninger til satsinga på Svalbard. Som nevnt håper vi dette oppdraget ikke blir det siste på Island. Vi har ambisjoner om å klore oss fast på Island - og bli en permanent aktør i anleggsbransjen der oppe. Blir satsinga vellykket kan de internasjonale oppdragene meget vel resultere i nye arbeidsplasser i konsernet. Det kommer godt med, ettersom det satses sørgelig lite på infrastruktur som veier og tunneler her hjemme. I landsdelen er de neste store prosjektene Omskaret og resten av Lofast-sambandet. Men det burde bygges langt mer. Hadde myndighetene virkelig ønsket å sette fokus på trafikksikkerhet - burde de satset på bygging av veier med adskilte kjørebaner i hver retning - for å få ned antall dødsulykker. Ser vi til våre naboer i Sverige, Finland og Danmark er veinettet av mye høyere standard. Det gjør dessverre at norske bedrifter ofte har tapt i utgangspunktet - bare på grunn av mye dårligere kommunikasjoner, slår de to fast. Ja, veibygging er første bud for å opprettholde bosetting og næringslivsaktivitet i distriktene, sier Malvin. Det vil være den desidert beste måten å forrente oljeformuen på - fremfor å gamble med formuen i internasjonale fonds. Bedre miljøpolitikk vil det også være, om man fikk kortere og tryggere strekninger mellom regionene, sier Frode. Vi ønsker oss en annen samferdselspolitikk, men heldigvis går det slag i slag hos LNS-gruppen i alle fall, avslutter de to.