Mer kvalitet for pengene

Av sivilarkitekt MNAL Steen Sunesen, Arkitektfirmaet C.F. Møller Det er Akershus Universitetssykehuset (Nye Ahus) i Lørenskog.Det danske Arkitektfirmaet C. F. Møller er på forkant med utviklingen i bruken av den nyeste teknologien. Vi har valgt å bruke ressurser på å få mest mulig ut av Autodesk-programmet Architectural Desktop (ADT). I dag, etter tre års prosjektering er vi ikke i tvil om at det var det rette valget. Arkitektfirmaet C. F. Møller Det Århus-baserte arkitektfirma har preget det 20. århundres danske arkitektur siden 1924. Vi har i dag avdelinger i Århus, Vejle, København, Aalborg, Oslo og London. Med de rundt 200 ansatte er firmaet i dag Danmarks største arkitektkontor. De øvrige store prosjekter i Norge er den meget omtalte rehabilitering av Bislett Stadion og 50.000 m² nybygg på Sentralsykehuset i Vestfold. Byggingen av Nye Ahus består i 116.000 m² nybygg og 20.000 m² rehabilitering med et budsjett på 6,9 mrd. På nåværende tidspunkt teller C. F. Møller sitt prosjekteringskontor på Nye Ahus rundt 30 ansatte. Den gode arkitektur C. F. Møller har lang erfaring med sykehusprosjektering og håndtering av store byggeprosjekter. Da sykehusprosjektet ble startet i høsten 2000 valgte en stab av erfarne og profesjonelle partnere og ansatte å satse på Autodesk sitt nye produkt ADT, som prosjekteringsverktøy. Valget har gitt mange utfordringer. Men vi har løst problemene, og i dag får vi positivt igjen for den tid vi har brukt i begynnelsen av prosjektet. Valget av prosjekteringsmetode og verktøy skyldes dels at vi generelt følger med utviklingen. Og dels at vi så konkrete muligheter for å effektivisere arbeidsprosessene samt å utvikle metoder for automatisert kvalitetssikring. Vi har dermed spart tid og hatt godt overblikk over prosjekteringen, hvilket har gjort det mulig for oss å konsentrere oss om vår viktigste jobb; den gode arkitektoniske løsning. Objektbasert prosjektering Det største potensial for effektivisering er å gjenbruke informasjoner. Ofte tegnes prosjekter forfra mellom hver prosjekteringsfase. I tillegg legges samme informasjon ofte inn på flere tegninger i ulik målestokk. Betydelige deler av prosjekteringshonoraret brukes på dette arbeidet. Ideen med den objektbaserte prosjektering er at bebyggelsen modelleres av tredimensjonale elementer som defineres av arkitekten. I skissefasen er definisjonen av bygningsobjektene som for eksempel vegger, vinduer, dører, trapper, rom veldig enkel og generell. Men i takt med at prosjektets detaljeringsnivå øker, revideres og utvikles objektene. Utviklingsarbeidet med disse bygningsobjekter skjer sentralt og kopieres ut på aktuelle tegninger. Gjenbruk av informasjoner I dette prosjekt tilstrebes det at prosjektinformasjonene bare finnes ett sted. Enten i romdatabasen eller i tegningene. Romdatabasen inneholder alle informasjoner om utstyr, innredning, installasjoner og funksjoner for samtlige rom. Bygningsobjektene kan vises med ulik detaljeringsgrad avhengig av den ønskede målestokk. Så uansett om vi viser tegninger i 1:500, 1:200 eller 1:50 er det samme modellfil som legger til grunn. Et praktisk eksempel på gjenbruk av informasjoner er alle skjemategninger. Skjemaer lages på bakgrunn av ulike skjemamaler hvor informasjonene fra planene refereres inn. Øvrige informasjoner som for eksempel utstyrslister genereres direkte fra romdatabasen. På den måten får vi automatisert prosessen mest mulig og dermed spart tid. Kvalitetssikring Et annet stort effektiviseringspotensial er å unngå feil. Vi har knyttet alle informasjonene om bygningsobjektenes egenskaper til objektene. Derfor kan vi trekke ut rapporter fra tegningene på alle objekter om arealer, objekttyper, antall og særlige egenskaper. Disse rapporter kan vi så kryssjekke med romdatabasen for å kvalitetssikre tegningsgrunnlaget. Omprosjektering I løpet av det siste året har vi revidert det tidligere forprosjekt for å spare ca. 30.000 m² tilsvarende 2 mrd. NOK. Siden i fjor høst har vi omprogrammert og gjennomgått både skisse- og forprosjektfase. Den automatisk areal- og mengdeberegning samt kvalitetssikring har på grunn av prosjektets størrelse ikke bare vært en fordel, men nesten en forutsetning for å lykkes. Utfordringen Den største utfordringen er ikke å lære seg programmet. Utfordringen er primært å finne ut hvordan man skal bruke det riktig. Effektivitet vil i bunn og grunn si, at man får mest mulig gjort, med minst mulig arbeide. Det er dette som forutsetter god disiplin og overblikk over prosjektets behov. Alle prosesser skal vurderes i forhold til effektivitet. En annen forutsetning er et integrert samarbeide med de øvrige disiplinene i prosjekteringsgruppen Nye SiA ANS og byggherren SPA. Vi forsøker å se så langt frem i prosjektering som mulig. Så alt hva vi har gjort helt fra begynnelsen har vært en målrettet innsats for å optimalisere kvalitetsikringen, effektiviteten og naturligvis arkitekturen. Det er derfor dette prosjektet vekker så stor interesse blant våre kolleger. Flere informasjoner finnes på www.cfmoller.com