Møteplass for byggjus

Det ble full klaff for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Norsk Forening for Bygge og Entrepriserett da de sammen sparket i gang et forum for advokater og andre som har entrepriserett som arbeidsområde.

Over 100 deltakere hadde meldt seg på til dette første entreprisejuridiske seminaret som ble arrangeres på Holmsbu i Hurum. Hovedvekten av deltakere var jurister i så vel privat som offentlig tjeneste. Men i salen var det også noen ingeniører fra entreprenørselskaper og rådgivende ingeniørfirmaer. Skape tradisjon EBA-advokat Jan Olaf Dukan som er en av initiativtakerne til forumet, opplyste at arrangørene har høye ambisjoner for arrangementet. Vi ønsker å skape en tradisjon og tar sikte på at dette skal bli et årlig arrangement med faglig program av høy kvalitet og stor aktualitet. Vi ønsker å lage en møteplass hvor sosiale relasjoner kan skapes og nettverk bygges og vedlikeholdes, sier han. Seminaret tok for seg de tre fasene i byggesaken: planleggings-, kontraherings- og utførelsesfasen med hovedvekt på totalentreprise i planleggingsfasen og endring i utførelsesfasen. Ingen ny NS 3430 Det var planlagt en feiende avslutning ved at advokat Hele Jakob Kolrud i advokatfirmaet Haavind Vislie DA skulle fremlegge det bearbeidede utkastet til ny NS 3430. Dette skulle så vurderes av professor dr. juris Viggo Hagstrøm ved Universitetet i Oslo og dr. juris Jan Einar Barbo i advokatfirma BA-HR. Jippoen måtte dessverre avlyses da alle brikkene fortsatt ikke er helt på plass når det gjelder den etterlengtede nye NS 3430. Kolrud holdt i stedet et veloverveid og balansert innlegg om hvilke krav som bør stilles til en god endringsbestemmelse i den nye standarden. Praktisk oppnåelig Vi er fortsatt inne i en utvikling der viktige spørsmål må løses bedre, sa Kolrud etter å ha påpekt at endringsproblemene har økt i intensitet og omfang fra 1880-årene fordi gjennomføringen begynner før planleggingen er ferdig. Kolrud benyttet anledningen til minne partene om at kravene må være praktisk oppnåelige slik at det følgelig finnes krav som man må resignere overfor. Standarden har liten utsikt til suksess dersom bestemmelsene fylles med reservasjoner for mange mulige eventualiteter. Bestemmelsene blir da lett ansett for å være uleselige og vil derfor ikke bli brukt riktig i praksis, sa Kolrud som slo til lyd for at det enkle og pedagogisk best mulige er et mål som må etterstrebes. Barbo behandlet inngående irregulære endringer, mens Hagstrøm tok for seg dagens dobbeltsporede system knyttet til krav om endringsordre og krav om fristforlengelse.