Av Erna Solberg (H), kommunal- og regionalminister I den boligmeldingen som regjeringen la frem i 6. februar, har jeg foreslått å målrette disse ordningene mot dem som trenger støtten mest - de vanskeligst stilte. Regjeringen ønsker at flest mulig skal være selvforsørget ved hjelp av egen arbeidsinntekt. Støtten må derfor utformes slik at de motiverer mottakerne til å arbeide. En undersøkelse viser at de siste års satsing på sosiale utleieboliger, som er finansiert med betydelige tilskudd fra staten, ikke har gitt den forventede økningen i nettotilbudet. Heller ikke husleien er blitt redusert som forventet. Utleieboligene har i tillegg blitt dyre, blant annet fordi det er blitt bygget mye nytt isteden for å kjøpe brukte boliger. Samtidig er det slik at lav husleie ikke motiverer leier til å flytte videre til en vanlig bolig. Det kan derfor være slik at utleieboligene ikke bebos av dem som trenger de mest. Jeg mener derfor at effekten av dagens støtte er for lav. Husbanken støtter i dag utleieboliger til vanskeligstilte både med bostøtte (konsumentstøtte) og boligtilskudd (investeringsstøtte). Rollefordelingen mellom ordningene er uklar og til dels overlappende. Bostøtte regnes som mer treffsikkert enn boligtilskudd. Når en ordning er treffsikker går pengene til dem som trenger støtten mest. Bostøtten tar hensyn til både til mottakerens inntekter, boutgifter og familiesituasjon både i nåtid og i fremtid. Tilskudd tildeles ut fra boligens kostnader. Får å få mer igjen for pengene foreslår jeg i boligmeldingen gradvis å gi en større del av støtten til utleieboliger som bostøtte til fordel for boligtilskudd. De berørte skal selvfølgelig kompenseres for omleggingen, og det skal fortsatt benyttes like mye penger til formålet. Jeg mener at den foreslåtte omleggingen vil gi flere gode boligløsninger for vanskeligstilte til reduserte kostnader. En innsparing i kostnadene på 10 prosent som er realistisk, vil gi en innsparing på omlag 100 millioner kroner per år. Dette vil gi leierne lavere husleie og det offentlige flere utleieboliger. Bostøtten motiverer også i større grad leier til å ta lønnet arbeid og til å flytte videre når han eller hus får bedre råd, enn hva lav husleie og tilskudd gjør. Omleggingen vil dermed bidra til at boligene bebos av dem som trenger de mest. Fordi bostøtten i motsetning til boligtilskuddet følger brukeren og ikke boligen, vil omleggingen gi leier og utleier (kommunene) større frihet til selv å velge boligløsninger tilpasset deres egne behov. Samtidig vil jeg igangsette et arbeid for bedre å samordne den statlige og de kommunale bostøtteordningene, slik at de blir enklere å bruke og for at de sammen skal gi det best mulige resultat - for mottakerne, kommuner og staten.
