Helse- og sosialfag øker mest

Det totale elevtallet i videregående opplæring har økt de to siste årene, og denne økningen fordeler seg ulikt på de ulike studieretningene. Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag har fortsatt flest elever, og har hatt en liten økning fra året før. Elevtallet på studieretning for helse- og sosialfag økte mest fra 2002 til 2003, sammenlignet med de andre studieretningene. Studieretning for mekaniske fag er også ettertraktet. Over 1 500 flere elever valgte denne studieretningen i 2003 enn i 2002. Foreløpige tall for skoleåret 2003/04, viser at studieretning for medier og kommunikasjon også er blant favorittene. Om lag 3 900 elever har valgt denne studieretningen i 2003, mot 3 000 i 2002. Allmennfaglige studieretninger taper fortsatt andeler til fordel for de yrkesfaglige studieretningene. 51 prosent av elevene valgte en allmennfaglig studieretning i 2003. Det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2002. Både jenter og gutter foretrekker i større grad yrkesfaglige studieretninger. Mens 44 prosent av jentene valgte en yrkesfaglig studieretning i 2002, har andelen økt til 46 prosent i dette skoleåret . Tilsvarende tall for guttene er 50 og 52 prosent. En årsak til dette er trolig de nye studieretningene medier og kommunikasjon og salg og service. En annen grunn kan være at elevene i større grad benytter alternative veier for å oppnå studiekompetanse. Elevtallet i videregående fortsetter å øke Forløpige tall viser at det var registrert i alt 178 000 elever i videregående opplæring per 1. oktober 2003. Det er om lag 10 400 flere enn i 2002 og nesten 15 000 flere enn i 2001. Dette utgjør en økning på 6 prosent fra 2002 og 9 prosent fra 2001. Noe av økningen fra 2002 til 2003 skyldes at flere voksne i voksenopplæringstilbud er inkludert i datamaterialet. Det var omtrent like mange jenter og gutter i videregående opplæring per 1. oktober 2003. Jentene hadde et knapt flertall, med en andel på 51 prosent. Akershus har flest elever i videregående opplæring skoleåret 2003/04 med 18 700 elever. Deretter følger fylkene Hordaland med om lag 18 400 elever, Rogaland med 16 700 og Oslo med nesten 14 800. Elever som velger musikk, dans og drama har foreldre med høy utdanning Ved å se på foreldrenes utdanningsnivå, og ta utgangspunkt i den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå, kan en se hvilken betydning foreldrenes utdanningsgrad har for elevenes valg av studieretning. Per 1. oktober 2003 hadde vel 65 000 elever i videregående opplæring foreldre med høyere utdanning, over 97 000 hadde foreldre med videregående utdanning og nær 9 800 med grunnskoleutdanning. For de resterende 5 500 elevene hadde en ikke opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå. Hele 65 prosent av elevene på studieretning for musikk, dans og drama har foreldre med høyere utdanning. Bare 14 prosent av elevene på studieretning for helse- og sosialfag har foreldre med høyere utdanning. En like stor andel på denne studieretningen har foreldre med bare grunnskoleutdanning. Flest elever per klasse i Oslo og Oppland Foreløpige tall per 1. oktober 2003 viser at det var 466 videregående skoler i Norge, hvorav 397 skoler er fylkeskommunale, tre statlige og 66 private. Disse tallene omfatter alle skoler som tilbyr allmenne, tekniske og yrkesrettede fag, med flere enn ti elever. I tillegg er tekniske fagskoler inkludert. Det var registrert nesten 9 000 klasser i videregående opplæring høsten 2003. Det var i gjennomsnitt 19,8 elever per klasse. Antall elever per klasse har økt de siste årene. I 2001 var gjennomsnittlig elevtall 18,6 elever og i 2002 18,9. Oslo og Oppland hadde det høyeste antallet i 2003, med 24,5 elever per klasse. I Nord-Trøndelag var det 23,1 elever per klasse. Færrest elever per klasse finner vi i Finnmark med 11,7 elever.